- Vanskeligere for Olas generasjon

I det hun overlater stafettpinnen til en ny generasjon i Høyre, advarer Erna Solberg om at generasjonskontrakten er i ferd med å brytes.

- Jeg mener vi burde snakket mer om hvilket samfunn vi overleverer til neste generasjon. Veldig mye norsk politikk er kortsiktig. Men vi har et behov for å ha det i et langsiktig perspektiv, sier Erna Solberg.

Denne helga gir hun seg som Høyre-leder etter 22 år, når Høyre avholder landsmøte på Gardermoen. Inn kommer en ny generasjon, der Ine Eriksen Søreide er innstilt som ny Høyre-leder, og Ola Svenneby og Henrik Asheim som nye nestledere.

Generasjonsperspektivet opptar Erna Solberg i de siste dagene som Høyre-leder.

- Vi har alltid hatt som mantra at vi skal levere et like godt samfunn til våre barn som vi arvet. Jeg er usikker på om vi klarer å gjøre det nå, sier Solberg.

Økonomi i stampe

Hun viser til at perspektivmeldingen fra august 2024, viser en forventet årlig vekst i disponibel realinntekt på 0,1 prosent fram mot 2060. Til sammenligning var veksten i snitt 2,1 prosent årlig fra 1971 til 2019.

Dersom dette slår til, vil det bety at norsk privatøkonomi i praksis vil stå i stampe de neste 35 åra.

Men denne uka kom det tall som viste at norsk fatslandsøkonomi vokste med 1,8 prosent i 2025.

- Det er vel OK tall, er det ikke?

- Kortsiktig går dette bra. Men vi har færre store og viktige selskaper i Norge. Vi er ikke lenger teknologisk i front. Og vi er færre arbeidstakere som skal finansiere pensjonsbyrden. Vi sår ikke nok korn, rett og slett, sier den avtroppende Høyre-lederen.

Odelsgutten Ola Svenneby stemmer i:

- Når man peker på utfordringer, blir man alltid møtt med at man snakker Norge ned. Det er en kjensgjerning at Norge er et veldig bra land å bo i. Men det er ikke gitt at det kommer til å forbli sånn, sier Svenneby.

Leilighet eller Foodora

- Opplevelsen av at det er en ujevn byrdefordeling mellom generasjonene, gjør noe med samfunnslimet. Hvis man ser i de landene som har tapte generasjoner, for eksempel i Sør-Europa, som blir rammet veldig hardt av høy arbeidsledighet over tid, så bidrar det til politisk radikalisering, sier Svenneby.

I Norge er arbeidsledigheten lav. Men de høye boligprisene i byene er en tibakevendende verkebyll i generasjonskrangelen.

Unge spinker og sparer mens prisen på en toroms leilighet stadig stiger og forsvinner ut over egenkapitalshorisonten. Samtidig må de høre på historier fra godt voksne som snakker om familieboligen de kjøpte for halvannen million og boligformuer som har vokst i det stille. Da kan man kanskje like gjerne bruke opp pengene på reising eller hos Foodora?

- Hele samfunnet vårt har interesse av at man opplever byrdefordelingen som rettferdig, uavhengig av hvilken generasjon man tilhører, sier Svenneby.

- Synes du de unge sutrer, Erna?

- Altså: Du kan synes det er forferdelig med fem prosent rente, men jeg betalte 11,75 prosent rente på mitt første boliglån, sier Solberg.

- Men hva kostet den boligen, da?, avbryter Svenneby

- Jeg brukte faktisk 40 prosent av min inntekt til å betale lån. Men jeg ble fort ferdig, ja. Men alvorlig talt: Jeg synes ikke de unge sutrer, for da jeg etablerte meg var det faktisk mulig å komme inn på boligmarkedet. I dag er det et større problem for mange. Alle vi som har barn som skal etablere seg i disse dager ser hvor krevende det er.

- Første gang i historien

Leieprisene i byene har også eksplodert. Månedsleien for en toroms i Oslo er nå i snitt over 18000 kroner - opp 50 prosent de siste fem åra.

- Da klarer jo ikke folk å spare opp noen egenkapital heller, sier Solberg.

Økte levekostnader gjør at det nå er flere som lever i økonomisk utenforskap blant de under 40 enn de over 60.

- Det er første gang i historien. Så byrdefordelingen er snudd på hodet, på en måte, sier Svenneby.

- Er du sint på Erna og hennes generasjon?

- Nei! Poenget er jo at Norge er verdens beste land å bo i. Vi har kjempehøyt velstandsnivå. Jeg er sikker på at med politiske grep skal vi klare å videreføre det til neste generasjon også. Men da må man gjøre noen politiske grep, sier Svenneby.

Ett av grepene som må tas, handler om de 700 000 i arbeidsfør alder som er utenfor jobb og utdanning. Det er 20 prosent av arbeidsstokken.

Og her går det feil vei, mener Solberg og Svenneby: Det ble for eksempel 10 000 flere AAP-mottakere i løpet av 2025.

- Å gjøre noe med dette store utenforskapet blir nøkkelen i årene som kommer, sier Solberg.

- Det vil løse mange tilleggsproblemer også: Det vil hjelpe på integreringen for innvandrerbefolkningen. Og jeg tror jo arbeid er bra for folks psykiske helse også, sier hun.

- Har meldt seg ut

Men at mange havner utenfor arbeidslivet var en hodepine også under Erna Solbergs åtte år som statsminister. Antall uføre vokste kraftig på hennes vakt.

- Vi jobbet systematisk med dette. Men det er et langt lerret å bleke. Min første nyttårstale handlet om at arbeidsgivere måtte se forbi hull i CVen og gi folk en sjanse, sier Solberg.

- Det mener jeg fortsatt. Det er mange barrierer for at folk kommer seg inn i arbeidslivet. Bedrifter som kanskje ikke finner akkurat den arbeidstakeren de er ute etter må tørre å satse litt utradisjonelt, sier hun.

- Var Ernas åtte år en tapt mulighet med å få bukt med trygdespøkelset, Svenneby?

- Nei. Er det noe den regjeringen var kjent for, spesielt i den første perioden, så var det nettopp reformvilje i offentlig sektor. At man tok noen grep for at det offentlige skulle bli mer bærekraftig, sier Svenneby.

- Slik må vi tenke mer. Men nå virker det som om resten av Stortinget egentlig har meldt seg ut av veldig mange viktige diskusjoner, at reformviljen er helt borte. Sånn kan vi jo ikke ha det, sier han.

Den viktigste reformen

Noe av det Erna Solberg er stoltest av å ha gjennomført i løpet av de åtte åra som statsminister, er fullføringsreformen, som gir alle rett til å fullføre videregående opplæring.

- Den reformen ser ut til å fungere veldig bra. Det er 6000 flere som fullfører videregående skole i dag med enten fagbrev eller studiespesialiserende. Det er kanskje det aller viktigste vi har gjort, sier Solberg.

- Det gir unge mennesker en mye bedre plattform for å klare seg i arbeidslivet.

Råd på tampen

- Hva vil du råde Olas generasjon til å utdanne seg til?

- Jeg mener jo at flere ungdommer bør ta realfag og teknologifag, sier Solberg.

Hun tror kunstig intelligens vil gjøre at mange får seg en overraskelse i åra som kommer.

- Det som i min tid traff telefonsentraldamene, vil treffe folk med uspesifiserte bachelorgrader og jurister med saksbehandlerjobber rundt omkring.

- Vi utdanner nok fortsatt for mange med tanke på at vi skal fylle opp en del stillinger som kommer til å bli helt overflødige, sier Solberg.

Herold