Herold

Forbrukerrådet og kjemiker advarer om stor kjemikalie-fare i kjente hverdagsprodukter.

Kort fortalt

Forbrukerrådet advarer mot farlige kjemikalier i hverdagsprodukter.

Mange forbrukere har lav tillit til dagens reguleringssystem.

Regulering av skadelige stoffer kan ta flere tiår, noe som bekymrer eksperter.

Politikere oppfordres til å handle raskere for å beskytte folkehelsen.

Sammendraget er laget av ChatGPT og godkjent av DinSide.

Teflonstekepannen og plaststekespaden vi bruker hver fredag når vi steker kjøttdeig til taco. Regntøyet som beskytter oss mot vått vær, og solkremen som beskytter mot solens skadelige stråling. Maten vi spiser og vannet vi drikker.

Alle helt dagligdagse varer, alle helt lovlige å selge og bruke, men det betyr ikke at det er trygt, advarer ekspert.

Noen av stoffene som brukes eller finnes i disse helt vanlige tingene kan være farlige å bruke, de er mistenkt å være skadelige, men er fortsatt lovlig å bruke.

Det kan det bli en slutt på, men det tar tid.

Summen av alle stoffene vi eksponeres for, den såkalte cocktaileffekten, er det heller ingen som har kontroll på.

Nå roper Forbrukerrådet varsku. I samarbeid med rikskjemiker Alexander Sandtorv og Line Småstuen Haug fra Folkehelseinstituttet, ser de nærmere på kjemikaliene vi omgir oss med i et webinar torsdag 12. februar. Målet er å opplyse og belyse temaet fra ulike vinkler.

- Mange er bekymret, men så vet de ikke helt hva de er bekymret for. Det er en viktig drivkraft for meg, å få fram fakta, sier Sandtorv til DinSide.

En av to har endret handlemønster

I forkant av webinaret har Forbrukerrådet gjennomført en undersøkelse blant norske forbrukere.

Den viser blant annet at norske forbrukere har lav tillit til systemet som skal regulere hvilke stoffer som er lovlige. Syv av ti tror at kjemikalier som brukes i dag påvirker mennesker og miljø. En av to har endret handlevaner som følge av dette, forteller Elin Volder Rutle, fagsjef for bærekraft i Forbrukerrådet.

- Det som på mange måter bekymrer meg mest, er at vi ser at det er så lite tillit til systemet, sier hun og peker på at det på mange måter også er riktig at det er lite tillit til dagens system, nettopp fordi reguleringsprosessene tar utrolig lang tid, og ikke tar tilstrekkelig føre-var hensyn.

Det har vært ganske mye oppmerksomhet rundt miljøgifter, evighetskjemikalier som PFAS og skadelige kjemikalier de siste åra. Da særlig knyttet til enkeltprodukter, som for eksempel stekepanner. Men vi må nok leve med dem en stund til.

- Mye tyder på at det ikke blir totalforbud mot disse evighetskjemikaliene nå, men at det i første omgang kan bli forbudt i forbrukerprodukter, sier Rutle.

- Det er for så vidt bra hvis det ikke skal finnes i muffinsformer eller regntøy eller hermetikkbokser. Men det meste av det vi får i oss, får vi i oss fra mat og drikke, og er knyttet til den forurensningen som er ute i naturen.

Hun håper resultatene fra undersøkelsen er et tydelig varsko til politikerne om at folk er bekymret, og at de opplever at dagens reguleringer ikke tar godt nok vare på dem.

Langsom prosess

For at et stoff skal gå fra å være lovlig, men «mistenkt problematisk», til det blir strengere regulert, eller forbudt, kan det gå flere tiår.

Det synes kjemiker og influenser Alexander Sandtorv er ekstremt problematisk. Kanskje spesielt fordi flere av stoffene vi nå venter på regulering for, er såkalte «evighetskjemikalier».

- Vi tar opp et kjemisk forbrukslån. Og så betaler vi på rentene i lang tid etterpå, sier Sandtorv til DinSide.

- Det er ikke meg og deg, her og nå. Det er også barna våre. Og kanskje også barna våre sine barn.

Det er ikke tatt ut av luften. Stadig mer forskning påviser funn av evighetskjemikalier eller giftige kjemikalier i nordmenn, i tingene vi omgir oss med, og i drikkevannet vårt. Blant annet. Selv ikke vinen slipper unna.

Tyve år før godkjent - minst

At det kan ta flere tiår før produkter blir regulert eller forbudt, bekymrer også Rutle. Hun peker på at vi nesten ikke regulerer noe selv i Norge, vi overlater det meste til EU.

- Der tar det i snitt 20 år fra et skadelig stoff kommer på markedet, til det blir regulert. Og på en del av de verste stoffene tar det enda lenger tid, sier hun til DinSide.

- Flere tiår, det blir lett et par generasjoner med barn, sier Sandtorv.

Rutle trekker fram PFAS, en gruppe kjemikalier som har vært på markedet i stor skala siden 1950-tallet, men der negative helseeffekter ikke ble kjent før på slutten av 90-tallet.

Nå er noen PFASer forbudt, eller i ferd med å bli utfaset, men langt fra alle.

PFOA er et av disse stoffene som flere produsenter frivillig faset ut, også før det ble innført restriksjoner. Dette er et stoff som var vanlig å bruke i Teflon eller andre nonstick-belegg og regntøy.

DinSide omtalte dette da utfasingen startet i 2014. Men hvordan har det gått med det som erstattet PFOA i stekepannene? Non-stick-pannene er fortsatt ikke frikjent. Norge har sammen med flere EU-land foreslått et felles forbud i EU og EØS mot alle PFAS.

PFAS og PFOA – kort fortalt

• Hva er PFAS? Stor gruppe svært stabile, menneskeskapte fluorstoffer som brytes nesten ikke ned og hoper seg opp i miljø og mennesker.
• Hva er PFOA? Ett enkelt stoff i PFAS-familien, tidligere brukt blant annet i impregnering og teflon; nå globalt regulert som miljøgift.
• Helse- og miljøfare: Mange PFAS er giftige, mistenkt kreftfremkallende og kan påvirke immunforsvar, hormoner og reproduksjon; de sprer seg globalt og finnes i vann, jord, dyr og mennesker.
• Regler i Norge (PFOA): Norge innførte tidlig særnorske begrensninger på PFOA i forbrukerprodukter i 2013–2014, senere erstattet av felles europeisk og global regulering; PFOA i brannskum blir forbudt fra 2025.
• PFAS-forbud på vei: Norge har sammen med Sverige, Danmark, Nederland og Tyskland foreslått et felles EU/EØS-forbud mot hele PFAS-gruppen (10 000+ stoffer); endelig vedtak ventes rundt første halvår i 2026 og vil da gjelde også i Norge via EØS.
• Utfasing i praksis: PFAS står på norsk «prioritetsliste» over miljøgifter som skal fases ut, myndighetene fører tilsyn med produkter, og bransjer og leverandører jobber med PFAS-frie alternativer.

Et annet eksempel er svarte kjøkkenredskaper i plast og nylon.

Første gang DinSide omtalte at dette kunne være problematisk var i 2005, men det skulle altså gå nesten 20 år før det virkelig påvirket handlevanene våre.

- Berøringsangst

Sandtorv og Forbrukerrådet har allerede vært og presentert flere funn for en gruppe politikere på Stortinget, og tilbakemeldingen har vært positiv.

- Politikerne er nødt til å engasjere seg, sier Sandtorv, og peker på at det er positivt at politikere søker mer kunnskap om emnet.

- Jeg mener vi nasjonalt bør ta grep før EU. Det har andre land gjort også, så det er mulig.

Han sier til DinSide at han opplever at det er en berøringsangst om temaet, og at det kanskje er litt lett å skyve ansvaret for reguleringen på EU.

Sandtorv peker også på at det må veldig mye dokumentasjon til for å forby eller regulere et stoff som allerede er på markedet.

- Jeg ønsker meg at vi får en sterkere regulering før stoffer blir tillatt å bruke.

- Det virker

Men alt er ikke bare sorgen. Etter møtet med politikerne har Amalie Kollstrand (H) sendt et skriftlig spørsmål til klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen, om han synes det er bra nok å vente på EU, eller om vi burde sette inn egne tiltak.

Spørsmålet er ikke besvart ennå.

Sandtorv etterlyser også at næringen tar mer ansvar, er mer proaktive, og ikke bare gjemmer seg bak at de holder seg innenfor loven.

Her trekker han fram Coop, som sammen med flere andre dagligvarekjeder og produsenter faset ut de svarte plastbegerne som kjøttdeigen tidligere ble solgt i. Nå er nesten all kjøttdeigemballasje i klar plast.

Et par år tilbake gikk også hudpleieprodusentene Nuxe og Korres ut om at de kuttet flere mistenkt hormonforstyrrende stoffer fra sine solkremer. Det er det ikke alle som har gjort, viste vår test av solkrem i fjor.

Det gjelder også for PFAS.

- Vi har regulert noen av dem, og FHI har vist at nivået i den norske befolkningen er at nivåene går ned. Så det virker. Men jeg skulle gjerne ønske meg at vi gjorde litt mer, litt raskere, sier Sandtorv, og avslutter:

- Det er jo håp der ute. Det er håp.