En musikalsk gavepakke
Plus
Det tok TeleGram syv Ă„r Ă„ komme fram til album nummer to. NĂ„ er det bare Ă„ juble.
Denne anmeldelsen er publisert i samarbeid med Popklikk.no
ALBUM
TeleGram
«Common Good»
Mother Likes It Records
I 2019 dukket kvartetten TeleGram opp med sitt debutalbum, «The Right Song». En begivenhet som ble mottatt med bÄde konfetti og mange spreke og svÊrt fordelaktige uttalelser fra norske musikkjournalister. At oppfÞlgeren, «Common Good», mÄtte vente i sju Är, er selvfÞlgelig altfor lenge. Men nÄ er det bare Ä juble over ti nye lÄter som kan fÞre til bÄde hakeslepp og plutselige gledesutbrudd.
Gruppa bestÄr, den gang som nÄ, av Marius Graff (vokal, diverse gitarer, mandolin, banjo, tamburin, koring), Kaja Fjellberg Pettersen (cello, vokal) Nikolai Storevik (fele, vokal) og Anne Marit Bergheim (vokal, diverse gitarer, trekkspill, mandolin, mandocello, guitalele). Vi snakker fire ekstremt dyktige musikere som utfyller hverandre pÄ utsÞkt vis.
Om du elsker trommer er TeleGram muligens ikke bandet for deg, men om du setter pris pÄ vakkert utpenslede strykerarrangementer, luftige vokalharmonier og noe som kan beskrives som folkinspirert kammerpop, ja da kommer du garantert til Ä bli begeistret. FÞrste gang jeg hÞrte «Common Good», flÞy tankene, mye takket vÊre bruk av akustiske gitarer, cello og fele, til artister som John Cale og Richard & Linda Thompson. Noe musikalske gavepakker som «August Winds» (der Graff og Bergheim deler pÄ mikrofonen) og «Journey», trolig er de beste eksemplene pÄ. Vokalen til Marius Graff er tidvis sÄ skummelt lik Richard Thompsons at man skulle tro de var nÊre slektninger.
Selv om musikken pÄ «Common Good» beveger seg i det samme musikalske landskapet, er det plass til mye variasjon og mange lekre detaljer i lydbildet. At Graff og Bergheim bytter pÄ Ä synge hovedvokal, at samtlige av gjengen pÄ mesterlig vis bidrar med himmelske harmonier, og ikke minst at alle instrumentene slipper til i rikt monn, tilfÞrer musikken noe som kan minne om en opphÞyd dimensjon. Instrumentalen (med sublime harmonier) «Rain» er sÄ forseggjort, vakker og nydelig arrangert at man kan ty til tÄrer av langt mindre (cello, fele og trekkspill i en og samme lÄt - wow!). At lÄta for undertegnedes del sender tankene til filmen «Cinema Paradiso», oppleves nesten som et lite mirakel.
«The View» er en annen musikalsk godbit, som innledes med et kor, fĂžr vokalen til Bergheim flyr inn pĂ„ fĂžlsomme vinger. En melodisk og svĂŠrt tiltalende lĂ„t omfavnet av et lekkert arrangement. Noe som ogsĂ„ kan sies om finfine «Where You Go», der Graffs vokal smelter sammen med damenes pĂ„ nydelig vis. «Journey» har en popâete innstilling som festet taket umiddelbart, mens balladeaktige «Vienna» er av det smellvakre slaget. En lĂ„t som ledes forsiktig og mykt framover av Bergheims stemmeprakt.
Plata avsluttes pĂ„ beste vis med «From Far Away» bĂ„de med tanke pĂ„ tekst og utfĂžrelse. En sang som treffer sĂ„nn cirka midt i sjela. At lĂ„tene, og da kanskje spesielt «Digginâ», «For The Ones» og tittellĂ„ta, er godt forankret i norsk og britisk folkemusikk, kler musikken usedvanlig godt. De litterĂŠre kvalitetene pĂ„ tekstene, holder hĂžy kvalitet, og berĂžrer bĂ„de store og smĂ„ ting i livet noe «August Wind», tittellĂ„ta og «Far Far Away» er tre av flere gode eksempler pĂ„.
Det hersker ingen tvil om at TeleGram nok en gang har lykkes med Ă„ lage et vakkert, tidvis melodisterkt, tidlĂžst og nydelig arrangert album med rĂžttene godt forankret i det jordnĂŠre og genuine.
FÄ nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg pÄ her!