Herold

Da Riksrevisjonens nedslående rapport kom i 2021, ville Fremskrittsparti-nestor Carl I. Hagen granske mer. Det ble dundrende nedstemt.

Kort fortalt

Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité behandlet i 2021 en kritisk rapport fra Riksrevisjonen om støtte til IPI mellom 2007 og 2012.

Fremskrittspartiets forslag om ytterligere gransking av årene etter 2012 ble nedstemt, med kun støtte fra Rødt.

Carl I. Hagen kritiserte Utenriksdepartementets håndtering og manglende habilitetsvurdering, og mente også det burde vært vurdert strafferettslig.

Sammendraget er laget av ChatGPT og godkjent av Børsen.

I 2021 behandlet Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite Riksrevisjonens rapport om støtten til IPI i årene 2007 til 2012. Riksrevisjonen fant det «sterkt kritikkverdig» at «tilskuddsmidler er brukt til å dekke IPIs administrasjonskostnader ut over Utenriksdepartementets retningslinjer».

UD fikk også kritikk for ikke å ha tatt habilitetsspørsmålet på alvor.

Rapporten ble startet etter at Dagens Næringsliv hadde hatt en serie kritiske artikler om IPI og Terje Rød-Larsen, noe som til slutt førte til Rød-Larsens avgang som sjef for tenketanken IPI i 2020.

Forslag nedstemt

Fremskrittpartiets Carl I. Hagen fremmet to forslag da Kontroll- og kontitusjonskomiteen på Stortinget i 2021 behandlet den kritiske rapporten og stilte seg bak den.

Det ene var et forslag om å be Riksrevisjonen granske også årene etter 2012 for å se hva som hadde skjedd. Framskrittspartiet fikk da bare støtte fra Rødt i avstemningen.

Det andre var et forslag om å be UD se på om noen skulle straffeforfølges i sakens anledning. Dette fikk bare Frps støtte den gang.

- Nå angrer vel mange, sier Carl I Hagen, som setter pris på det han mener var en« unnskyldning» fra Ove Trellevik i Høyre under Debatten i NRK.

Trellevik er nå andre nestleder i Kontroll- og konstitusjonskomiteen.

- Jeg kan ikke forstå at Stortinget stemte imot at Riksrevisjonen skulle granske også nyere år, sier Carl I. Hagen i dag til Dagbladet Børsen. Han unnskylder i noen grad Høyre som da satt i regjering.

Straffeloven

Om straffe-forslaget, sier Hagen:

- UD hadde gjort en så dårlig jobb med tildeling av midlene at det var naturlig å sjekke overfor straffeloven, men forslaget fikk altså bare Frps stemmer.

Hagen viser spesielt til habilitetshåndteringen i UD, som UD fikk kritikk for, selv om han er usikker på om inhabilitet kan føre til straff.

Høyre-representant Ingjerd Schou i kontrollkomiten sa i debatten blant annet:

- Det Riksrevisjonen har avdekket, framstår som og henleder tankene til kameraderi og manglende kontroll av hvordan tildelingsmidlene, som er folks skattepenger, er blitt brukt. Dette er skadelig for tilliten til departementet, til regjeringen, til tilskuddsforvaltningen og ikke minst til oss som folkevalgte.

«Disippel»

I rapporten kritiserer Riksrevisjonen at det ikke ble foretatt noen habilitetsvurdering i saken før 2012.

Da ble daværende utenriksminister Jonas Gahr Støre, ambassadør og ektefelle Mona Juul og en ekspedisjonssjef, som anbefalte tildeling av midler til IPI, vurdert i henhold til den sittende lederen for IPI, Terje Rød-Larsen.

UD kom til at det ikke var noen fare for inhabilitet.

Eksepdisjonssjefen har senere blitt beskrevet som «disippel» av Terje Rød-Larsen.

De to kjente hverandre og ekspedisjonssjefen var medlem av et Råd i IPI, men ifølge UD i 2012 kjente de to hverandre ikke godt nok til at det var fare for inhabilitet.

Riksrevisjonen har ikke overprøvd denne vurderingen, men var opptatt av at det ikke fantes noe «system» for å behandle inhabilitet.

- Vi reviderer normalt sett kontrollsystemene, ikke konkrete tilskudd, sier ekspedisjonssjef Åse Kristin Hemsen i Riksrevisjonen.

Hva er gjort?

Tidligere utenriksminister Ine Eriksen Søreide så alvorlig på funnene som framkom i Riksrevisjonens rapport, og uttalte i 2021 at selv om Riksrevisjonens funn omfatter tidsperioden 2007–2012 er de fortsatt viktige for departementet.

Hun viste til at det fra og med 2013 er gjennomført en rekke tiltak som skal ha bidratt til å styrke systemene og bedre kvaliteten på tilskuddsforvaltningen i utenrikstjenesten.

Men lite er tilsynelatende gjort fra Riksrevisjonen eller Stortingets side for å følge opp rapp0rten. Riksrevisjonen har ikke stilt oppfølgende spørsmål til UD om den.

- Vi følger normalt opp denne typen undersøkelser etter to til tre år, men ut fra informasjonen vi hadde da, deriblant at tilskuddet til IPI var stoppet i 2018, vurderte vi at det ikke var grunn til å gjøre en særskilt oppfølging av tilskuddet. En annen viktig årsak til vurderingen, var at kontroll- og konstitusjonskomiteen i sin innstilling stilte seg bak våre anbefalinger, sier Hemsen i Riksrevisjonen.

Hun legger til at Stortinget «ba oss følge UDs videre arbeid med å forbedre tilskuddsforvaltningen». Hun mener at dette signalet fra komiteen er fulgt opp gjennom flere undersøkelser som omhandler UD og bistand. Alle disse har endt med «Ikke tilfredsstillende», «Kritikkverdig» eller« Alvorlig», som stempel fra Riksrevisjonen, fram til så sent som november 2025.

Hverken bistanden til Syria, til Ukraina, til klimaformål eller til Verdensbankens fond var Riksrevisjonen fornøyd med. Den mente blant annet at UD ikke hadde kontroll med at bistanden hadde effekt.

Krigen i Ukraina

I noen grad tilskriver Hagen verdenshendelsene, og hva pressen var opptatt av «på den tiden», at det i 2021 var liten interesse for behandlingen av rapporten og mulig inhabilitet i UD.

Behandlingen av Riksrevisjons-rapporten i Stortinget kom like etter at Russland hadde startet krig mot Ukraina. Det var pressen og folk flest mest opptatt av på denne tida.

I innledningen til kontrollkomitens behandling heter det i proposisjonen:

«Utenriksdepartementet har ikke framlagt dokumentasjon som viser hvilket system og rutiner de hadde for å ivareta styring og internkontroll i tilskuddsforvaltningen, og gjennomførte kontrolltiltak er svakt dokumentert. Undersøkelsen viser at departementet ikke har stilt krav til IPI om rapportering på mål og kriterier for måloppnåelse. Videre viser undersøkelsen at departementet ikke har fulgt opp manglende prosjektplaner, -budsjetter, -rapporter og regnskaper fra IPI. Det mangler for eksempel reviderte prosjekt/sluttregnskaper for alle år i perioden 2007–2012. Departementet innhentet heller ikke bekreftelse fra revisor på at tilskudd er brukt i samsvar med tildelingen.»

Sendte ikke notat

Da Riksrevisjonen gransket Rød-Larsens IPI i 2020/2021, ble det sendt over en rekke dokumenter fra UD.

Det som ikke ble sendt over var notatet fra 2019 som omtaler unge kvinner fra Øst-Europa, som fikk praktikantstillinger i IPI, uten nødvendige kvalifikasjoner, skrev Dagens Næringsliv nylig.

Kvinnene skal ha besøkt FN-bygningen, der de skal ha blitt fotografert og disse fotoene skal ha blitt videresendt Jeffrey Epstein.

Daværende utenriksminister Ine Eriksen Søreide sa da til Dagens Næringsliv at hun så på det som en «politisak» og at hun varslet amerikanske myndigheter. Mens daværende riksrevisor, Per Kristian Foss, sa at informasjonen hadde vært interessant for dem.