Herold

Fossilbilistene i Harstad peker på elbilistene. Det har de god grunn til.

For ordens skyld: Jeg har selv kjørt elbil i fem år. Jeg har spart penger på drivstoff, service og avgifter, og det har vært fornuftig, framtidsrettet og forhåpentligvis klimavennlig(ere). Men det betyr ikke at jeg skal betale mindre enn naboen for å bruke de samme veiene.

Kommunedirektørens ukesferske anbefaling om å øke bomtakstene i Harstad har skapt kraftige reaksjoner i kommentarfeltene. Og ett poeng går igjen: Nå må elbilistene betale. Det er det vanskelig å være uenig i, og for over to år siden stilte jeg nettopp det spørsmålet i en kommentar: Hvorfor skal elbilister slippe billigere unna i bomringen? Den gang betalte elbilene 50 prosent av ordinær takst. Senere ble rabatten redusert, slik at elbilister nå betaler 70 prosent av full pris. Det var et skritt i riktig retning. Men det er ikke tilstrekkelig.

Det er god grunn til å mene at utviklingen har løpt fra ordningen. Elbilandelen i Harstad er nå 27,1 prosent og sterkt voksende. Og av de 926 nye personbilene som ble solgt i 2025, utgjorde de elektriske hele 91,6 prosent. 848 biler, for å være helt konkret. Dermed er ikke dette lenger en nisje som trenger kraftige økonomiske gulrøtter. Elbilen er blitt normalen.

Likevel lever rabattordningen videre, som om vi fortsatt befant oss i en oppstartsfase. Resultatet er at inntektene i Harstadpakken svekkes i takt med at elbilene blir flere. Når en stadig større andel av bilistene betaler redusert takst, må enten prosjekter kuttes eller nedbetalingstiden forlenges. Begge deler rammer fellesskapet, og i siste instans også elbilisten selv. Regnestykket er enkelt: Fortsatt rabattering av en raskt voksende bilgruppe betyr lavere inntekter enn forutsatt da pakken ble vedtatt. Lavere inntekter betyr lengre nedbetalingstid, og lengre nedbetalingstid betyr at bomringen står lenger. Det vil også bite elbilisten i bakenden.

Men så er det også sånn at kommunene og de enkelte bomprosjektene ikke uten videre kan likebehandle elbil og fossilbil. Stortinget har satt rammene, og i dag heter det at elbilister skal betale maksimalt 70 prosent av det en fossilbilist betaler. Med andre ord: minimum 30 prosent rabatt. Innenfor dette regelverket kan ikke Harstad gå lenger, selv om politikerne skulle ønske det. Skal vi ta neste skritt, må føringene endres nasjonalt.

Heldigvis har det vært bevegelse i debatten. For eksempel har Statens vegvesen uttalt at elbilister bør betale like mye som andre. Det er et viktig signal. Når elbilen dominerer nybilsalget og utgjør en stadig større del av bilparken, er det vanskelig å forsvare at den samme bilen skal betale mindre for den samme infrastrukturen. Argumentet om at fordelene må være store for å få folk til å velge elbil, holder ikke lenger i samme grad. De økonomiske fordelene er fortsatt betydelige, særlig på drivstoff og vedlikehold. Overgangen er i praksis gjennomført.

Jeg er imidlertid forberedt på at også denne kommentaren vil utløse en motreaksjon fra Norsk Elbilforening. Men også denne interesseforeningen må se utviklingen i en totalitet, og ikke bare gjennom frontruta til en elbilist. Vi har alle glede av trygge veier, gang- og sykkelløsninger og bedre framkommelighet. Elbilen sliter asfalt og bruker infrastrukturen på lik linje med bensin- og dieselbiler. Da bør eier av dette elektiske kjøretøyet også betale det samme.

Det handler ikke om å straffe noen. Det handler om rettferdighet og bærekraft i finansieringen av fellesgoder. Tiden for særbehandling er over. Nå må Stortinget gi kommunene mulighet til å likestille elbil og fossilbil i bomringen.