Herold

Forrige fredag den 6.februar behandlet kontaktutvalget i Miljøpakken flere viktige saker for Melhus. Der ble det vedtatt å finansiere første trinn av infrastrukturen på Gimsøya, blant annet fylkeskommunal gang- og sykkelveg langs Varmbuvegen. Dette er et kjærkomment tiltak for alle som bruker området som skole- og treningsvei, og isolert sett er dette gode nyheter.

Men vedtaket markerer også startskuddet for utbyggingen av Gimsøya – et område Senterpartiet i Melhus har kjempet hardt for å bevare som matjord. Vi har stått i denne kampen med alt vi har, fordi matjord er en knapp og uvurderlig ressurs som må forvaltes med langsiktighet. Den siste store runden stod i kommunestyret 18. juni 2024, da Senterpartiet i Melhus fremmet forslag om å avvise detaljreguleringsplanen og tilbakeføre arealene til LNF.

Vi manglet bare tre stemmer på å få flertall. Når demokratiet har talt, må vi bøye oss – om enn motvillig. Likevel er det vanskelig å forstå hvordan Miljøpakkens midler skal brukes til å tilrettelegge for nedbygging av noe av Trøndelags beste matkornarealer. En sentral idé bak Miljøpakken er tross alt å redusere forurensning, ikke svekke matberedskapen for framtidige generasjoner. Helheten i dette henger rett og slett dårlig sammen.

Den andre skuffelsen kom da gang- og sykkelveg i Bennavegen på Kvål ikke engang ble vurdert i hovedmøtet. Prosjektet ble avvist med begrunnelsen «svært dårlig måloppnåelse», og Staten ønsket ikke forhandlinger om strekningen. Dette står i sterk kontrast til at Statens vegvesen samtidig har satt innsigelse mot boligbygging i området uten at gang- og sykkelveg etableres. Staten krever altså tiltaket for å få brukstillatelse – men vil ikke bidra til finansieringen.

Gang- og sykkelvegen i Bennavegen er en framtidig livsnerve for hele Kvålssamfunnet, og det er bred politisk vilje i Melhus til å bygge i områder som ikke beslaglegger mer matjord.

Porteføljen i denne runden for Melhus sin del var på 146 millioner kroner, men likevel nådde ikke dette viktige prosjektet opp.

Dette er enda et eksempel på at kommunens selvråderett blir kraftig svekket. Lokalt handlingsrom krymper, mens sentraliseringen øker. Og konsekvensene av slike prioriteringer kan bli kostbare for framtida – både i form av svekket matberedskap og dårligere trafikksikkerhet for et helt lokalsamfunn.