Herold

Med befolkningsøkning, høye boligpriser og flere singelhusholdninger kan løsningen umulig være å bygge flere større familieleiligheter.

Interiørarkitekt Taran Grønlie hevder at ubalansen i boligmarkedet ofte skyldes et misforhold mellom etterspørsel og boligtypene som bygges. Så langt følger jeg henne 100 prosent! Men så kommer kortslutningen.

Grønlie mener at kuren for et trangt og dyrt boligmarked i Oslo blant annet er «flere familieboliger, flere rimelige leieboliger, større kommunal rolle i tomtepolitikken og flere ikke-kommersielle modeller».

Men det er ikke markedet som er problemet – det er politisk overstyring av det.

• Det som bygges forsterker problemet: Boligplanen bommer på Oslo

Vi er på rett kurs

Lenge lå leilighetsnormen som en klam hånd over Oslo. Kanskje var den en gang riktig i enkelte bydeler for å få bukt med «hyblifiseringen» og beholde barnefamiliene i sentrum, men normen ble av det rødgrønne partiene praktisert som en tvangstrøye også langt utenfor indre by.

Det skulle bygges mange tre- og fireromsleiligheter i alle nye prosjekter, til tross for at kundene etterspurte mindre enheter. Resultat? Usolgte leiligheter, urealiserte prosjekter og langt høyere pris enn nødvendig for de små leilighetene.

At det nå er lov å bygge leiligheter ned mot 30 kvadratmeter er en håndsrekning til alle dem som ønsker å etablere seg i hovedstaden, men som ikke har råd. Flere leiligheter i hvert bygg senker kostnadene både for innbyggeren og utbyggeren, og et boligmarked med flere tilgjengelige boliger vil holde prisene i sjakk.

Delta i OsloDebatten

Boligpolitisk tvangstrøye

For Grønlie har rett i at vi trenger et boligmarked med bedre balanse mellom tilbud og etterspørsel. Med leilighetsnormens «død» er vi på rett kurs for å tilpasse boligmarkedet etter innbyggernes behov.

Selvsagt er det behov for variert bebyggelse og det skal så absolutt være plass til familier i nye boligprosjekter. Politikerne har fortsatt en hånd på rattet ved at fordeling av leilighetsstørrelser fortsatt foregår i det enkelte prosjekt, men uten en boligpolitisk tvangstrøye som hindrer utbyggerne i å bygge leiligheter folk faktisk har råd til å bo i.

Grønlie påpeker selv at Oslos innbyggertall nærmer seg 800 000 personer og at husholdningene stadig blir mindre. I St. Hanshaugen bydel bor for eksempel nær 70 prosent av innbyggerne alene.

Da synes jeg det er fascinerende at Grønlies svar på denne utfordringen er å etterspørre flere store leiligheter. Små leiligheter er ikke dyre fordi de er «tilpasset investormarkedet», som Grønlie hevder. De er dyre fordi det er altfor få av dem.

Les flere kommentarer, debattinnlegg og Oslo-historier på Avisa Oslos debattside Oslodebatten

Boligeiere kan heve drinken. De unge tar også denne regninga

Skyhøye priser overrasker ikke. Hva skal folk gjøre til slutt?

Planene skapte storm i nabolaget. Nå har beboerne fått skrekkbeskjeden

Trekant kan få deg inn på boligmarkedet

Den som skal bo her får ikke fred fra helsefarlig støy