Katastrofale vurderinger
Hele den norske strafferettspleien får en ny smekk av utvalget som har gjennomgått prosessen etter drapene i Baneheia i 2000.
Det såkalte Baneheia-utvalget kom fredag med sin andre og siste delrapport om alle sider av etterforskningen mot Viggo Kristiansen. Han ble i 2022 endelig frifunnet etter å ha sonet 20 år i fengsel for dobbeltdrapet på to små jenter i Baneheia i Kristiansand. Saken regnes som et av de største justismordene i norsk rettshistorie.
Da Gjenopptakelseskommisjonen omsider besluttet å åpne saken igjen i 2021, skjedde det med knappest mulig margin, 3-2. Daværende leder av kommisjonen stemte mot gjenopptakelse. Dette var ikke Kristiansens første begjæring til kommisjonen — det var den femte — og utvalget konstaterer nå at ønsket hans burde vært tatt til følge allerede ti år tidligere. Det er en dramatisk og nådeløs konklusjon.
Den årelange kritikken mot hele straffesakskjeden, politi, påtalemyndighet, domstoler og Gjenopptakelseskommisjonen fortsetter med andre ord gjennom den siste rapporten. De retter også en salve mot Rettsmedisinsk kommisjon.
Gjenopptakelseskommisjonen ble etablert på initiativ fra daværende justisminister Odd Einar Dørum (V) i 2004. Den skulle være en ekstra rettssikkerhetsventil etter flere rettsskandaler mot slutten av forrige århundre. Systemet var tidligere sånn at bukken passet havresekken — domstolen som hadde dømt var også domstolen som skulle bestemme eventuell gjenopptakelse — og begjæringene førte sjelden fram.
Holdningen i noen av de mest omtalte sakene var nærmest sånn at tiltalte måtte bevise sin uskyld, ikke at påtalemyndigheten skulle bevise skyld utover enhver rimelig tvil. Dette tankegodset finner vi dessverre igjen i flere avgjørelser fra Gjenopptakelseskommisjonen, blant annet i saken om drapene i Baneheia.
Kommisjonens sekretariat har flere hundre saker i året på bordet og arbeider under hardt press. I rettferdighetens navn skal det også nevnes at rundt en fjerdedel av begjæringene blir tatt til følge, men det skjer oftere av årsaker som lovendring eller fornyet vurdering av domfeltes sinnstilstand enn på grunn av selve bevisvurderingen.
Det var der det gikk galt i denne saken, konkluderer utvalget. Og da går hovedkritikken mot domstolene, men ingen av de andre organene klarte å rette opp dette. Justisminister Asti Aas-Hansen mener for mange gikk inn i en bekreftelsesfelle.
Gjenopptakelseskommisjonen trenger en slags gjenoppliving. Det ble pekt på allerede i den første rapporten fra utvalget. Noe handler om styrking både økonomisk og behovet for flere folk. Men vi har også fått en rapport som gir grunn til ettertanke i alle ledd av rettsstaten.