Herold

Baneheia-utvalget legger fram sin nyeste rapport.

Fredag presenterte Baneheia-utvalget granskningsrapporten som undersøker straffesaken mot Viggo Kristiansen, til justisminister Astri Aas-Hansen.

Rapporten undersøker hvorfor Kristiansen ble uriktig dømt, og hvorfor det tok så lang tid før saken ble gjenåpnet.

Utvalgets konklusjoner er enstemmig på alle punkter.

Baneheia-utvalget mener at saken burde vært gjenåpnet 10 år tidligere, altså allerede i 2011. Kristiansen begjærte gjenåpning fem ganger under soningen, før saken ble gjenåpnet i 2021.

I 2022 ble han frikjent.

For svake bevis

Baneheia-utvalget sier den viktigste årsaken til den uriktige domfellelsen, var at han ble domfelt på for svake bevis.

- Svikt ved domstolenes håndheving av beviskravet i straffesaker og svikt i bevisvurderingen står helt sentralt i årsaksbildet, sier lederen av Baneheia-utvalget, Jon Petter Rui.

Fakta om Baneheia-utvalget

1. februar 2023 utnevnte regjeringen et uavhengig utvalg for å granske straffesaken mot Viggo Kristiansen i Baneheia-saken.

I sitt arbeid har utvalget blant annet gransket politiet, påtalemyndigheten, domstolene, forsvarere og bistandsadvokater.

Utvalget består av sju medlemmer, og er ledet av advokat og jussprofessor ved Universitetet i Bergen, Jon Petter Rui.

Utvalgets første rapport kom i desember 2024, og er en gjennomgang av gjenåpningssystemet for straffesaker.

Kilde: Baneheia-utvalget

Ifølge utvalget var den største svakheten det såkalte mobilbeviset.

- Beviset nærmest utelukker at Kristiansen var til stede på åstedet, heter det i utvalgets konklusjon.

Videre nevnes manglende vektlegging av Kristiansens forklaring, som sammenfalt med beviser, og den manglende vurderingen av den bevismessige kvaliteten ved Jan Helge Andersens forklaring.

Det var også svakheter ved vurderingen av DNA-beviset, som i realiteten var tilnærmet uten bevismessig verdi, heter det.

Rapporten inneholder kritikk mot politi og påtalemyndighet, domstoler og Gjenopptakelseskommisjonen

- Ikke fungert overhodet

Arvid Sjødin var Kristiansens advokat fra 2010 til 2023. Han mener at det viktigste som framkommer i rapporten er utfordringene med Gjenopptakelseskommisjonen.

- Kommisjonen har ikke fungert overhodet i denne perioden. Det har skjedd svært lite endringer i ettertid, sier Sjødin til Dagbladet fredag.

- Rettsikkerheten i Norge er avhengig av at vi har et system for de som har vært uheldige i domstolen, fortsetter han.

Sjødin understreker at rapporten vektlegger flere av manglene som han pekte på da han var Kristiansens advokat.

- Nå må Gjenopptakelseskommisjonen ta tak i det som blir lagt fram i rapporten. De må sette seg inn i den viktige oppgaven de har, nemlig å frikjenne uriktig dømte. Det er det viktigste vi må ta med oss videre.

Dette er Baneheia-saken

• 1. mai 2000: Stine Sofie Sørstrønen (8) og Lena Sløgedal Paulsen (10) ble voldtatt og drept i Baneheia i Kristiansand.
• 2002: Viggo Kristiansen og Jan Helge Andersen ble dømt i Agder lagmannsrett til henholdsvis 21 års forvaring og 19 års fengsel. Andersen pekte ut Kristiansen som hovedmannen bak drapene.
• 2021: Kristiansen fikk saken sin gjenåpnet og ble løslatt etter nesten 21 år i fengsel.
• 2022: Andersen ble siktet for drapet på Sløgedal Paulsen. Kristiansen ble frikjent av Borgarting lagmannsrett.
• 2023: Riksadvokaten ba om gjenopptakelse av frifinnelsen av Andersen for drapet på Sløgedal Paulsen. Saken ble gjenåpnet samme år.
• 2024: Da den nye drapssaken mot Andersen ble behandlet i Sør-Rogaland tingrett sommeren 2024, ble han funnet skyldig og dømt til to års fengsel – den lengste straffen han kunne få i tillegg til de 19 årene han ble dømt til første gang saken gikk for retten.
• 2025: Gulating lagmannsrett behandlet ankesaken over skyldspørsmålet og erstatningskravet. Andersen ble dømt igjen, nå til to års forvaring for drapet på Sløgedal Paulsen. Det var i strid med aktors påstand, som var to års fengsel. Andersen anket på stedet.
• 2026: Anke av straffeutmålingen behandlet i Høyesterett. 23. januar valgte retten å la dommen fra lagmannsretten stå.

Kilde: NTB

- Svært alvorlig kritikk

Etter en gjennomgang av hovedpunktene i rapporten, gir Rui ordet til justisminister Hansen:

- Dette har vært et viktig arbeid, men det har også vært et krevende arbeid. Hver og en av dere har lagt ned betydelig innsats over tid, og det er jeg takknemlig for, sier hun.

Hansen kaller granskningen grundig og sier at utvalget har konkludert med at det var betydelige svakheter i behandlingen av saken.

- Det er utvalgets overordnede inntrykk at mange av beslutningstakerne i saken havnet i en bekreftelsesfelle, og dette ser ut til å ha forplantet seg, via politiet, påtalemyndigheten og til domstolen.

Hun forteller videre at det er viktig at politiet går bredt ut og ikke låser seg til én hypotese om hva som har skjedd.

- Derfor er dette en svært alvorlig kritikk, sier Hansen og forsikrer om at hun tar kritikken fra utvalget på største alvor.

Politiet beklager

Fredag holdt også politiet i Kristiansand en pressekonferanse. Her beklaget de overfor alle berørte i saken.

- Jeg vil gjenta min uforbeholdne og oppriktige beklagelse til alle berørte, sier Kjerstin Askholt, politimester i Agder.

Hun beskriver rapporten som «et svært grundig arbeid», og sier at politiet har samarbeidet med utvalget i deres granskning.

- Dette har vi ventet på, fordi vi har et sterkt behov for å forstå hvordan dette kunne skje.

Askholt sier videre at hun tar kritikken på største alvor.

- Vi vil nå gå ydmykt, åpent og grundig inn i granskningsrapporten og de funnene som angår politidistriktets arbeid med saken. Jeg kjenner på et stort ansvar for at vi skal bruke funnene i rapporten til å lære.