Herold

Jeg har jobbet med norskopplæring og møtt mange som ønsker å bidra. Erfaringen min er enkel: Viljen er til stede.

En annen tilnærming til ukrainere

Integrering er ekte situasjoner

Muligheter, ikke ventetid

Utfordringene oppstår ofte i byråkratiske og tidkrevende prosesser.

Da mennesker fra Ukraina kom viste Norge hvor raskt integrering kan fungere når unødvendige hindringer fjernes. Dette bør ikke være en kontrast, men en læring vi tar med oss videre.

Integrering handler om mennesker som allerede bor i Norge og som ønsker å delta. Jeg har møtt mange som står opp tidlig, møter på norskkurs, jobber hardt med språket og ber om praksis og arbeid. De viser innsats, tålmodighet og ekte ønske om å bidra.

Likevel opplever de gang på gang at framdriften stopper opp. Ikke på grunn av mangel på vilje men fordi prosessene rundt dem går sakte. Lange behandlingstider, uklare rutiner og et omfattende byråkrati gjør at mennesker som ønsker å ta et steg videre, ofte blir stående stille.

Da Norge tok imot mennesker fra Ukraina, valgte vi en annen tilnærming enn det som tradisjonelt preger integreringsarbeidet. Prosessene ble gjort enklere. Ventetiden ble kortere. Mennesker kom raskt i aktivitet og arbeid.

Ikke fordi de var mer motiverte enn andre grupper, men fordi hindringene ble fjernet. Erfaringene viste hvordan integrering utvikler seg når strukturer, tempo og muligheter faktisk spiller på lag.

Flere forhold bidro til denne utviklingen:

• Saksbehandling og administrative prosesser gikk raskere enn normalt. • Mange fikk muligheten til å jobbe tidlig, i stedet for å være passive i måneder eller år. • Kommunene fikk tydeligere rammer og mer fleksibilitet til å handle raskt. • Norskopplæring og arbeid kunne kombineres fra første dag. • Det byråkratiske presset i startfasen ble redusert, noe som gjorde at flere kom i gang i stedet for å vente.

Tallene viser tydelig hva som skjer når prosesser blir enklere. Ved utgangen av mai 2024 var 22,7 prosent av ukrainske flyktninger mellom 20 og 66 år i arbeid, til tross for kort botid. I introduksjonsprogrammet gikk 45 prosent videre til jobb eller utdanning, mens tallet for andre grupper var 23 prosent. Dette illustrerer ikke forskjeller i motivasjon, men forskjeller i rammevilkår.

Språkopplæring er viktig, men språket utvikles først når det brukes i praksis. Det hjelper ikke å lære grammatikk i et klasserom hvis det ikke finnes arenaer for arbeid, praksis og hverdagskontakt.

Integrering skjer når mennesker får delta i samfunnet og bruke språket i ekte situasjoner. Dersom mennesker må vente i lange perioder uten aktivitet, mister de både motivasjon og muligheter.

Delta i OsloDebatten

Erfaringen de siste årene viser at integreringen av mennesker som allerede bor i Norge kan styrkes kraftig når unødvendig byråkrati reduseres, når prosessene blir tydeligere og når arbeid og praksis kommer tidligere inn i løpet. Dette handler ikke om store reformer, men om å fjerne hindringer som i dag forsinker dem som prøver å gjøre alt riktig.

Norge har allerede vist at det er mulig. Når prosesser er raske, forståelige og tilgjengelige, øker både framdrift og deltakelse. Erfaringene viser hvordan integrering kan organiseres når mennesker møtes med muligheter, ikke venting.

Integrering handler til syvende og sist ikke om hvor mennesker kommer fra, men om hva de møtes med når de er her. Hvis målet er at flere skal lykkes, må vi skape et system som faktisk gir dem muligheten.

Les flere kommentarer, debattinnlegg og Oslo-historier på Avisa Oslos debattside Oslodebatten

Gata tilbyr det samfunnet ikke gjør. Ungdom sulter etter penger og tilhørighet

Fordømt hvis du jobber. Fordømt hvis du er husmor

Denne gangen er det personlig

Ble lovet bedring. Nå kuttes det igjen: – Det er feigt