Senterpartiet mener finansministeren raskt må avklare den nye boligverdimodellen. De finner det rart at de ikke har blitt kontaktet.

Budsjettpartner krever «skattebombe»-avklaring av Stoltenberg

Kortversjonen

• Senterpartiet (Sp) krever at regjeringen raskt må avklare innretningen av den nye boligverdimodellen.
• Modellen vil gi staten over en halv milliard kroner mer i formuesskatt enn opprinnelig forutsatt.
• Finansdepartementet har tidligere varslet å ville fremme forslag i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett til våren.
• Sp mener det er rart at de ikke har blitt kontaktet av Arbeiderpartiet om saken som påvirker budsjettsamarbeidet.

Oppsummeringen er laget av AI-verktøyet ChatGPT og kvalitetssikret av E24s journalister

En av regjeringens sentrale budsjettpartnere, Senterpartiet, mener det er for lenge å vente til revidert nasjonalbudsjett med å avklare hvordan regjeringen vil innrette den nye boligverdimodellen.

Bjørn Arild Gram

Første nestleder i Senterpartiet og finanskomitémedlem.

– Denne saken kan ikke rulle og gå i månedsvis, det må komme en avklaring fort, og jeg forventer at finansministeren tar initiativ overfor oss budsjettpartnere for å ordne opp i saken, sier finanspolitisk talsperson Bjørn Arild Gram i Senterpartiet til E24.

Massiv regnefeil

Som E24 bredt har omtalt øker regjeringens nye boligverdimodell Skatteetatens ligningsverdi for primærbolig betydelig.

Det får konsekvenser for beregning av formuesskatt fra og med 2026, og for eiendomsskatt i 2028 i de kommunene som bruker modellen.

Modellen har senere vist å gi langt høyere boligverdier enn tidligere forutsatt, og at staten vil kreve inn over en halv milliard kroner mer i formuesskatt.

Dette er saken

En ny beregningsmodell for markedsverdi av primærbolig gir betydelig høyere ligningsverdi for eiendom og medfører en kraftig skatteøkning for en rekke skattebetalere.

Flere har fått boligverdien oppjustert flergangen i skattekortet for 2026, inkludert det enkelte mener er uoppnåelige salgsverdier.

En rekke pensjonister melder om kraftig innhugg i pensjonsutbetalingene for 2026, og enslige pensjonister er i enda større grad rammet.

Modellen øker også den kommunale eiendomsskatten i kommuner som bruker den (f.eks. Oslo), som får effekt først fra 2028.

De siste årene har det kommet kraftige skjerpelser i verdsettelsen av primærboliger ved beregning av formuesskatt, der formuesskattesatsen også har økt fra 0,85 prosent i 2021 til 1 prosent i dag (trinn 2: 1,1 prosent over 21,5 millioner kroner).

• Primærbolig verdsettes i dag til 25 prosent av boligverdi inntil 10 millioner kroner, og 70 prosent for verdier over 10 millioner kroner.
• Formuesverdien av sekundærboliger, det vil si annen boligeiendom enn primærbolig og fritidsbolig, har siden 2023 blitt satt til 100 prosent av beregnet eller dokumentert omsetningsverdi.

I statsbudsjettet fremlagt høsten 2025 anslo Finansdepartementet at formuesskattinntektene ville øke med 435 millioner kroner basert på den nye modellen.

Nylig varslet SSB at den nye takseringsmodellen mer enn dobler de antatte skatteinntektene fra formuesskatten enn det som ble lagt til grunn i statsbudsjettet for 2026.

Finansminister Jens Stoltenberg (Ap) har varslet at modellen vil endre innretning, og være provenynøytral, uten å si hvordan.

Finansdepartementet vil legge frem endringene i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2026 til våren.

Den samlede virkningen av den nye boligverdimodellen og at bunnfradraget er økt til 1,9 millioner kroner (3,8 millioner for ektepar), er at 235.000 får økt formuesskatt, og 427.000 får redusert formuesskatt, ifølge Finansdepartementet.

– Snarlig

Finansdepartementet sier at den oppdaterte modellen skal sikre et mer rettferdig skattesystem, og at tidligere har dyre boliger blitt systematisk undervurdert og rimelige boliger overvurdert.

– Regjeringen går nå gjennom ulike tiltak som gjør at inntektene fra formuesskatten ikke øker samlet sett og at utilsiktede utslag dempes. Regjeringen vil snarlig legge frem et forslag som ivaretar dette, sier statssekretær Ellen Reitan i Finansdepartementet til E24.

Hun legger til at det også vurderes å forenkle dokumentasjonskravene for dem som mener boligverdien de har fått oppgitt av Skatteetaten er feil, og vil endre denne.

– Det kan boligeiere gjøre allerede nå, og så må dokumentasjonen først legges frem i forbindelse med levering av skattemeldingen, sier Reitan.

Varslet endring

Finansminister Jens Stoltenberg (Ap) har varslet og ville endre på innretningen av den nye boligverdimodellen, uten å si hvordan.

Han har også sagt at staten ikke skal tjene på omleggingen, men gå i null.

– Hvis det blir noe mer penger i statskassen, så skal de tilbakeføres, og det står vi ved, sa Stoltenberg til E24 nylig.

Finansdepartementet har tidligere opplyst at det siktes mot å fremme forslag i revidert nasjonalbudsjett, slik at det får virkning allerede for 2026.

– For lenge

Gram påpeker at folk allerede har fått sine skattekort og skattetrekk.

– Det er for lenge å vente. Det kan godt hende at det kan gjøres noen formelle vedtak da (ved revidert nasjonalbudsjett i mai, 2026, journ.anm.), men saken må opp før det, slik at folk vet hva de skal forholde seg til, sier politikeren.

Han legger til at det kan handle om å øke innslagspunktet for når skattegrunnlaget skal baseres på 70 prosent av boligverdien, som i dag øker fra 25 til 70 prosent ved 10 millioner kroner (se faktaboks).

– Senterpartiet er åpne for å diskutere utformingen av modellen og eventuell gradvis innføring. Poenget er at det ikke skal kreves inn mer skatt på bolig enn det som var forutsetningene i budsjettforliket, sier Gram.

– Rart

Han peker på at det har gått over én måned siden dette ble kjent.

– For en del gir det store utslag, og de kjenner nå på stor usikkerhet for de økonomiske konsekvensene, sier Sp-politikeren.

Han legger til at det ikke har vært noen formell kontakt med Arbeiderpartiet etter at saken oppsto.

– Vi synes det er rart at det ikke skjer noe, sier Gram.