Et overraskende hopp i prisveksten har økt spenningen.

Lønnsoppgjøret: TBU tror prisveksten blir 3 prosent i 2026

Kortversjonen

• I forkant av lønnsoppgjøret tror TBU at prisveksten blir 3 prosent i 2026.
• Det er høyere enn Norges Bank har spådd, og kan trekke lønnsveksten oppover, påpeker sjeføkonom Marius Gonsholt Hov.
• Prisveksten bykset i januar, og har ligget på over tre prosent i mange måneder på rad.
• Prisvekstanslaget er viktig for lønnsoppgjøret, fordi det brukes til å vurdere om oppgjøret gir økt kjøpekraft.
• Lønnsoppgjøret begynner for alvor mot slutten av mars.

Oppsummeringen er laget av AI-verktøyet ChatGPT og kvalitetssikret av E24s journalister

Prisveksten i år anslås å bli 3 prosent, ifølge den foreløpige rapporten til Teknisk beregningsutvalg (TBU).

Dermed legger utvalget seg høyere enn både SSB og Norges Bank, som kom med anslag før jul.

Oppgaven til TBU er komme med nøkkeltall og analysemateriale som gir partene i arbeidslivet samme grunnlag å forholde seg til i lønnsoppgjøret.

Prisvekst-anslaget er noe av det viktigste i rapporten. Det er fordi det brukes til å anslå om oppgjøret gir folk reallønnsvekst, ofte omtalt som økt kjøpekraft. TBU kommer med et oppdatert anslag for prisveksten 11. mars.

Til sammenligning har Norges Bank spådd prisvekst på 2,6 prosent i 2026, og SSB anslått 2,5 prosent.

Marius Gonsholt Hov, sjeføkonom i Handelsbanken, mener TBU-rapporten «styrker tanken om at Norges Bank kan være ferdig med å kutte renten». Han merker seg ved at deres ferske anslaget ligger godt over det Norges Bank venter.

– Det kan trekke lønnsveksten opp, sier Hov.

En høyere lønnsvekst kan smitte over på prisveksten, og dermed bidra til at renten holdes oppe.

– Mye tyder på at Norges Bank har utfordringer med å få ned inflasjonen, sier han.

Overraskende hopp

Det nye anslaget fra TBU kommer like etter de overraskende sterke inflasjonstallene for januar.

Prisveksten bykset til 3,6 prosent, og kjerneinflasjonen hoppet til 3,4 prosent. Det er betydelig over Norges Banks anslag, og enda lenger over målet om to prosent prisvekst. Den generelle prisveksten ha ligget på minst tre prosent siden mai i fjor.

Flere meglerhus tror ikke lenger på rentekutt i 2026 etter overraskelsen.

Norges Bank kuttet styringsrenten to ganger i 2025 til fire prosent, og har tidligere anslått 1–2 rentekutt i 2026.

Sterk lønnsvekst er en bidragsyter til prispresset som flere økonomer har pekt på. Etter de høye inflasjonstallene har det blitt mer spenning rundt hva TBU vil lande på, og hvordan lønnsoppgjøret vil påvirke prisveksten.

Lønnsvekst og prisvekst henger sammen. Det handler både om at folk får mer penger når reallønnsveksten er betydelig, og at økte lønnskostnader kan gjøre at bedrifter skrur opp sine priser.

Snart lønnsoppgjør

I 2026 er lønnsoppgjøret et såkalt hovedoppgjør. Det betyr at det kan forhandles om både lønn og andre deler av tariffavtaler, i motsetning til et mellomoppgjør hvor det kun er lønn det forhandles om.

Forhandlingene braker løs 23. mars, med overlevering av krav fra LO (Fellesforbundet) og YS (Parat) på arbeidstagersiden, og NHO (Norsk Industri) på arbeidsgiversiden. Om de ikke klarer å bli enige blir det megling rett etter påske.

LO har signalisert at de vil kreve «reell reallønnsvekst», mens YS har varslet at de vil kreve «godt over» fire prosent i lønnsøkning.

I 2025 endte frontfagsoppgjøret med en ramme på 4,4 prosent. Nylige SSB-tall tilsier at årslønnsveksten ble fem prosent i 2025. Prisveksten lå samtidig på 3,1 prosent i snitt i fjor, som gir en reallønnsvekst på 1,9 prosent.

I Norge er det konkurranseutsatt industri, det såkalte frontfaget, som gjennomfører lønnsforhandlinger først. Dette oppgjøret danner så grunnlaget for de andre oppgjørene. Tanken er at industrien skal opprettholde konkurranseevnen mot utlandet.

Lønnsoppgjøret 2026

Årets lønnsoppgjør begynner for alvor i mars. Dette er noen av de viktigste datoene:

• 1. februar: Teknisk beregningsutvalg (TBU) kommer med sin foreløpige rapport i forkant av oppgjøret. Rapporten inneholder lønnsstatistikk og anslag for prisveksten i år, og skal gi partene et felles tallgrunnlag å forholde seg til.
• 1. februar: LO vedtar endelige krav til oppgjøret og oppgjørsformen på sitt representantskapsmøte.
• 1. mars: NHOs representantskap vedtar sin forhandlingsposisjon.
• 1. mars: TBU kommer med oppdatert anslag for prisveksten.
• 1. mars: Forhandlingene starter når LO (ved Fellesforbundet) og YS (ved Parat) overleverer krav til NHO (ved Norsk Industri).
• 1. mars: Frist for å bli enige i frontfagsoppgjøret. Dersom det blir brudd går forhandlingene til megling hos Riksmekleren etter påske.
• 1. april: Oppstart for megling dersom det blir brudd.
• 1. april: Frist for meglingen. Dersom partene ikke blir enige kan det blir streik.

Kilder: Fellesforbundet, NHO, YS

Industrien økte mest

I tillegg til analyser og prognoser for norsk økonomi, legger TBU frem statistikk for lønnsutviklingen.

Der ser utvalget både på årslønnsveksten samlet, og hvordan lønningene utviklet seg for ulike sektorer som industrien, offentlige ansatte, varehandel, finans, helse og undervisning.

Foreløpig har TBU beregnet årslønnsveksten i 2025 til 4,8 prosent.

Slik gikk det med lønnsveksten i de ulike sektorene, ifølge de foreløpige beregningene: