Herold

Mens OLs mektigste kvinne tørker tårene, smiler en ond mann i Moskva.

I GÅR sprakk fasaden til Kirsty Coventry; den tilsynelatende så barske kvinnen på toppen av den internasjonale olympiske komite (IOC).

Det korte møtet oppe i det olympiske akesenteret i Cortina med den ukrainske skeleton-piloten Vladyslav Heraskevytsj, ble for tøft for henne.

Ukraineren med hjelmen full av bilder av tjue drepte landmenn, nektet å velge en såkalt «politisk nøytral» sørgemarkering. Det hjalp ikke at IOC-presidenten selv møtte opp for å få ham til å skifte mening:

- Dessverre har vi ikke kommet til enighet. Det har vært en emosjonell morgen, sa IOC-presidenten til flokk av internasjonale reportere som ventet spent på et olympisk mirakel; at vinterlekenes mektigste kvinne brukte makten sin på noe godt.

I stedet fikk de overraskende bilder av en gråtende Kirsty Coventry som forsøkte å forklare reporterne hvorfor IOCs regler er viktigere enn sorgen til en ukrainsk stjerne som bare ville hedre sine falne lagkamerater:

- Ingen er uenig med budskapet hans. Det handler om reglene, sa IOC-presidenten til presseflokken.

Men det hun ikke sa, er at alt sammen egentlig dreier seg om Vladimir Putin.

Og han gråter ikke over 20 falne ukrainere.

KANSKJE var IOC-presidentens plutselige tårer ikke bare et skuespill for å dekke over det olympiske regelrytteriet.

I beste fall møtte Kirsty Coventry seg selv i dette korte, dypt menneskelige møtet denne torsdagsmorgenen i Italia.

Og følte til slutt at det var til i gråte over.

FOR mannen hun pratet med hadde ingen alternative utgaver av seg selv; slike som 42 år gamle Coventry må ha brukt flittig på sin kjappe vei fra OL-gull i det olympiske svømmebassenget, via regjeringsbordet hos det autoritære regimet i Zimbabwe og helt til makten i IOC.

Vladyslav Heraskevytsj ville bare hedre drepte idrettskamerater, og lot det være viktigere enn sin egen sportslige suksess. Etter å ha kjørt gode treningsomganger med den dekorerte hjelmen sin, nektet han å konkurrere uten.

For denne ukraineren var det ingen alternative verdier om de så reddet ham fra å bli ekskludert:

- Dette er prisen for vår verdighet, sa han selv om utestengelsen.

Da fikk vinter-OL heller være.

HVILKE verdier IOC-president Kirsty Coventry virkelig synes det er verdt å stå opp for, vet jeg ikke.

Nå er den olympiske kampsaken hennes uansett å få Putins Russland tilbake i bevegelsen. Det skal skje hjemme hos Donald Trump sommeren 2028.

Coventry har i flere år stått enda fastere på denne Putin-vennlige linja enn forgjengeren Thomas Bach. Da hun overtok den olympiske styringen sist sommer, kom sjansen til å gjennomføre det i USA.

Der blir Trump den perfekte OL-vert for en IOC-ledelse som vil presse russerne med igjen.

LIKEVEL nevnte hun verken Putin eller Trump med navn da hun rett før disse vinterlekene innledet IOC-kongressen med en tale som åpnet for full russisk deltakelse:

- Fokus på kjerneverdien. Vi er en sportsorganisasjon, understreket Kirsty Coventry der, og forklarte hvilken konsekvens dette måtte få for nye olympiske leker:

- Vi forstår politikk og vet at vi ikke opererer i et vakum. Men vårt spill er sport. Det betyr å beholde sport som nøytral grunn. Et sted der hver utøver kan konkurrere fritt uten å bli holdt tilbake av politikk og splid fra regjeringene sine, sa den ganske ferske IOC-presidenten.

Men altså ikke så fritt at du bruker en OL-hjelm som hedrer drepte venner.

DET er i budskapet om sportens «totale nøytralitet», at argumentasjonen for å få tilbake Putin-Russland sprekker for Kirsty Coventry og hele hennes flokk av svermende olympiere:

- Jeg sa det til henne, fortalte Vladyslav Heraskevytsj til pressen etter å ha blitt ekskludert av selveste IOC-presidenten:

- Dette spiller bare opp til russisk propaganda, og ser ikke bra ut. Jeg tror IOC har gjort en fæl feil.

Den ukrainske utøveren har noen historiske grunner til å mene det.

FOR i Putins drømmerike om et nytt Stor-Russland, er elitesport et verktøy for nasjonalistisk aggresjon.

Det er lett å trekke en historisk linje fra Hitlers bruk av sommer-OL i Berlin 1936 i forberedelsene til andre verdenskrig, til Putins gjentatte koblinger mellom olympisk lek og militære angrep mot nabostater.

Derfor skiller Putins sportspolitikk seg ut fra all den djevelskapen andre mer eller mindre autoritære regimer for tida sprer kloden rundt. Bare han misbruker eliteidretten systematisk for å krige.

Det gjør at Putins Russland fortsatt må behandles som en helt egen sak.

EN sterk IOC-president har all makt til å gjøre akkurat det.

IOC er også en autoritær organisasjon. Kirsty Coventry sitter på den store pengesekken og kontrollerer både sin egen bevegelse og det meste av internasjonal eliteidrett:

Slik kan hun til enhver tid få de reglene hun vil.

AT IOC-presidenten likevel bruker regelboka for å få utestengt en prinsippfast, modig ukrainsk skeleton-pilot, er så visst ikke noe juridisk valg.

Dette er en bevisst politisk støtte til Vladimir Putin:

- Selv IOC fikk nok av denne russofobien, jubler Sportbox og andre av Putins sensurerte russiske medier nå mens Vladyslav Heraskevyts er sendt på tribunen i Italia.

Ikke rart Vladimir Putin smiler i Moskva.

FOTNOTE: Ukraina har anket eksklusjonen av Vladyslav Heraskevyts til Idrettens voldgiftsdomstol (CAS). Anken blir avgjort der i dag før resten av den olympiske skeleton-konkurransen. En liten sjanse for hjelmen altså; men CAS pleier å gjøre som IOC vil. Det er de olympiske sjefene som i praksis betaler CAS-dommernes lønninger.

.