Herold

NHOs forhandlingsgeneral, Harald Solberg, går hardt ut mot et sentralt LO-krav. Men tror det norske folk kan få «en fornuftig reallønnsvekst».

Solbergs motpart, leder Christian Justnes i Fellesforbundet (LO), har fortalt om deres hovedkrav, hvor sentrale krav er reell reallønnsvekst og at arbeidsgiver skal forskuttere sykelønnen når du blir syk utover de 16 dagene som arbeidsgiver betaler.

– Vi vil legge inn som et krav i årets oppgjør at arbeidsgiverne skal forskuttere denne sykelønnen og få pengene refundert fra Nav i ettertid, sa Justnes til VG nylig.

Nå svarer Solberg – med et klart nei.

– Gitt den usikkerheten vi ser i verdensøkonomien er ikke tiden inne for å pålegge bedriftene nye forpliktelser som er det offentliges ansvar. Sykepenger utover arbeidsgivers ansvar for de første 16 dagene av en sykmelding, er en offentlig velferdsordning, sier Solberg, leder i Norsk Industri, NHOs største forening.

Solberg sier at Justnes’ påstand om at en forhåndsbetaling av sykepenger ikke gir arbeidsgiver ekstra kostnader, er feil.

– Det har en likviditetsmessig kostnad å forskuttere. I tillegg kommer arbeidsgiveravgift og sosiale kostnader på forskutteringen.

– Justnes viser til at det er en stor belastning for folk som blir alvorlig syke, som på toppen av sykdommen må jobbe med Nav-møllen for å få sykepenger og at det kan ta månedsvis å få dem?

– Det er en felles bekymring vi deler med Fellesforbundet. Å sikre en raskere refusjon gjennom Nav jobber vi gjerne sammen med Fellesforbundet om.

For de fleste arbeidstakere, som ikke er syke, er det de kan forvente å få i lønnstillegg, trolig vel så viktig som hjelp med å få rettmessig lønn når de er syke.

Norsk Industri og Fellesforbundet leder på vegne av NHO og LO tradisjonelt an i lønnsoppgjørene gjennom det såkalte frontfaget.

Sier ja til reallønnsvekst

Fredag er en viktig dag for lønnsforhandlingene som begynner i mars:

Da legger Det tekniske beregningsutvalget (TBU) frem sin foreløpige rapport.

TBUs anslag for hvor mye de tror prisveksten blir i år, er ofte det avgjørende tallet.

• I år har SSBs anslag vært at prisveksten blir 2,5 prosent og lønnsveksten 3,8 prosent.
• Norges Bank mener prisveksten blir på 2,4 prosent og at lønnsøkningene ender på 4,2 prosent:

Får de rett, betyr det at du står foran en veldig god reallønnsvekst, altså at lønningene vil stige betydelig mer enn prisene.

Men de siste pristallene tyder på at prisveksten kan bli høyere.

– Vi skal ha reell reallønnsvekst. Det betyr at landets arbeidstakere skal ha mer igjen ved utgangen av året enn ved inngangen, altså mer lønnsøkning enn prisøkningene, sa Fellesforbund-leder Christian Justnes til VG nylig.

Motparten, Solberg, er villig til å gi reallønnsvekst.

– Jeg tror det er mulig å komme frem til en fornuftig reallønnsvekst, men reell reallønnsvekst er et begrep jeg ikke forholder meg til. Vi kan ikke i år få den samme store reallønnsveksten vi har sett de siste årene.

Reallønnsveksten ble i 2024 på over to prosent og er foreløpig anslått til litt under to prosent i fjor.

– Unio har signalisert at de vil ha minst 4,5 prosent lønnsøkning for å bli fornøyd?

– Det er et nivå som ikke fremstår som realistisk, sier Solberg.

Mens Justnes sier at folk i år vil merke at de får bedre råd, maner Solberg til forsiktig lønnsoptimisme.

– Verden rundt oss er preget av stor usikkerhet for den konkurranseutsatte industrien. Vi skal sikre både en rettferdig lønnsvekst og at vi ikke forhandler bort arbeidsplasser.

Han viser til at arbeidstagerne har fått gode reallønnsøkninger de to siste oppgjørene.

– Og når prisveksten ser ut til å bite seg fast, blir det ekstra krevende i år.

Solberg sier det er grunn til å markere årets oppgjør.

– Vårens oppgjør er det 60. med frontfagsmodell i Norge; forløperen av en utredning fra Aukrust-utvalget i 1966. Det har vært en suksess, hvor den konkurranseutsatte industrien har gått foran i oppgjørene og satt rammene for oppgjørene i alle disse årene.