Herold

Sentralbanksjef Ida Wolden Bache advarer om at kunstig intelligens kan få potensielt dramatiske konsekvenser for Norge. Men det kan også ende godt ...

Kort fortalt

Sentralbanksjef Ida Wolden Bache advarer om at kunstig intelligens kan få dramatiske konsekvenser for Norge.

Hun påpeker at KI kan føre til autonome våpensystemer, cyberangrep og desinformasjon, men også til positive løsninger.

Finansminister Jens Stoltenberg foreslår å fjerne tusenlappen for å bekjempe økonomisk kriminalitet, noe Wolden Bache er skeptisk til.

Hun understreker at produktivitetsgevinstene fra KI krever investeringer, data og kompetanse.

Sammendraget er laget av ChatGPT og godkjent av Børsen.

Sentralbanksjef Ida Wolden Bache advarer torsdag kveld om at kunstig intelligens kan få dramatiske konsekvenser for Norge.

I sin årstale til Norges Banks representantskap brukte hun sterke ord om fremtiden, og siterer fysiker Inga Strümke på følgende:

- Dette kan gå til helvete. Og det kan gå skikkelig bra.

I talen peker hun på at kunstig intelligens kan føre til våpensystemer med økende grad av autonomi, mer målrettede cyberangrep og stadig mer troverdig desinformasjon.

Men som hun sier, så kan det jo også gå skikkelig bra.

- På den andre siden kan teknologien løse mange arbeidsoppgaver raskere og bedre, og gi støtet til nye ideer og løsninger.

Tusenlappen i hardt vær

Wolden Bache brukte også dramatiske bilder for å beskrive situasjonen i verdensøkonomien.

- Jeg synes den norske tusenlappen er verdens vakreste seddel. Hovedmotivet er en bølge på åpent hav - og det blåser storm. Nå er tusenlappen selv i hardt vær, sa sentralbanksjefen i innledningen av sin tale.

I midten av januar sendte finansminister Jens Stoltenberg (Ap) et brev til Norges Bank, der han ber dem vurdere å fjerne tusenlappen for godt. Målet er å stanse den svarte økonomien som kriminelle står bak.

- Det er Norges Bank som bestemmer, men vi foreslår det som et av flere tiltak for å bekjempe økonomisk kriminalitet. Det vil gjøre det vanskeligere for kriminelle å betale kontant og hvitvaske penger, sa finansministeren til VG.

Wolden Bache synes tilsynelatende ikke det er noen god idé:

- Det stormer i verden rundt oss. Det stormer også i vannglasset her på Bankplassen. Finansministeren har bedt oss vurdere å fjerne tusenlappen. Formålet er å gjøre kriminell aktivitet vanskeligere. Enkelte tar til orde for å fjerne alle sedlene, sier sentralbanksjefen og legger til:

- Men kontantene har ikke bare affeksjonsverdi. De bidrar til beredskap og er de eneste pengene alle i Norge har tilgang til. Pengesedlene våre er også et håndfast uttrykk for en institusjon som ikke kan tas for gitt: Et trygt pengevesen, der sentralbanken står bak og kan sørge for at pengene bevarer sin verdi over tid.

Wolden Bache sier at dersom konklusjonen en dag skulle bli at vi ikke lenger trenger kontanter, så vil Norges Bank uansett sørge for at økonomien har et «nominelt anker».

- Det er ikke minst viktig i en tid hvor mye er i bevegelse. De siste årene har minnet oss på at utsiktene kan skifte brått. Og derfor gir vi ingen løfter om renten.

Kan ikke gi rentesvar

På sitt eget retoriske spørsmål om hvordan kunstig intelligens vil påvirke renten, var Wolden Bache tydelig.

- Svaret er at det er for tidlig å si, sa hun.

Hun forklarte at dersom KI løfter produktiviteten internasjonalt, kan rentenivået over tid bli høyere enn det ellers ville vært.

- På kort sikt vil økt produktivitet kunne redusere produksjonskostnadene og dempe prisveksten. Det trekker i retning av lavere styringsrenter, sa sentralbanksjefen.

Men hun advarte også om at hvis forventninger om høyere inntjening og lønnsvekst løfter investeringer og forbruk uten at tilbudssiden klarer å henge med, kan både lønns- og prisveksten tilta.

- Må gjøre mer

Wolden Bache avsluttet med å understreke at produktivitetsgevinstene fra kunstig intelligens ikke kommer av seg selv.

- Skal vi høste gevinstene av kunstig intelligens, må vi gjøre mer enn å installere nye verktøy. Det vil kreve store investeringer, data, kompetanse og nye arbeidsmåter. Og ikke minst trenger vi gode institusjoner, sa hun.

Hun viste til nobelprisvinner i økonomi Philippe Aghion, som har påpekt at teknologien er revolusjonerende, men at det avgjørende spørsmålet er om institusjonene klarer å omstille seg raskt nok.

- Raskt nok til at vi unngår de verst tenkelige utfallene og unngår at gevinstene kun tilfaller de få, la Wolden Bache til.