Storm i verden, høy inflasjon, stablecoins og AI. Dette er det du må vite om Ida Wolden Baches tredje årstale som sentralbanksjef.

Årstalen på 1–2–3

Sentralbanksjefens årstale har tradisjoner tilbake til 1922.

– Det stormer i verden rundt oss, sier Ida Wolden Bache i sin tredje årstale.

I fjor advarte hun om risikoen for handelskrig som kunne ramme verdensøkonomien. Nå sier hun at tilbakeslaget har uteblitt.

– For det første var ikke tolløkningene like store som de kunne se ut til på papiret, sier Bache.

– Dessuten var det få land som svarte på de amerikanske tolløkningene med å øke sine egne tollsatser.

Dermed har global vekst holdt seg oppe, også hjulpet av forsvarsinvesteringer i Europa og satsing på kunstig intelligens (AI) og datasentre i USA, påpeker hun.

– Utsiktene kan skifte brått. Og derfor gir vi ingen løfter om renten, sier Bache.

Høy prisvekst nevnes knapt

Ferske inflasjonstall har fått flere økonomer til å avblåse utsiktene for flere rentekutt. Dette nevnes bare så vidt i Baches tale.

– Denne uken fikk vi tall som viste at prisveksten tiltok i januar og var høyere enn vi har ventet, sier Bache.

– Vi vil sørge for at prisveksten kommer tilbake til to prosent.

I januar var prisveksten 3,4 prosent på årsbasis.

Nyhet: Lover økt åpenhet

Sentralbanksjefen røper også en nyhet i årstalen. Flere økonomer har etterlyst en form for referat fra møtene i komiteen som fastsetter styringsrenten.

– I løpet av året vil vi begynne å publisere et sammendrag av komiteens diskusjoner, sier Bache.

– Målet er å få frem flere nyanser og detaljer enn i dag, men uten å navngi hvem som sier hva.

Mye om AI og stablecoins

Sentralbanksjefen gir fyldig omtale til AI og kryptoteknologi i talen.

Det er stor usikkerhet rundt hvor effektive vi kan bli med AI, hvordan AI kan påvirke vekstutsiktene og rentene, og hva som skjer med folks jobber, påpeker hun.

– Så langt er det ingen tydelige spor av kunstig intelligens i de brede arbeidsmarkedstallene, sier Bache.

Hun påpeker at kryptovalutaer så langt ikke har fått noen viktig rolle som betalingsmiddel, og at såkalte stablecoins ikke har så mye å si for sentralbanken og kronen ennå.

– Selv om vi har gode penger, kan det ikke utelukkes at stablecoins eller lignende pengeformer kan bli viktigere fremover, sier Bache.

Europa jobber med en digital euro. Selv om det kan endre seg, har Norges Bank så langt konkludert med at de ikke trenger digitale penger ennå, påpeker Bache.

Delte forventninger til Oljefondet

Bache tar også opp uroen rundt Oljefondets investeringer i Israel knyttet til landets krigføring i Gaza.

– Vi ser i økende grad et gap mellom forventningene ute og hjemme til hva det vil si å være en ansvarlig eier, sier hun.

Hun sier banken har tatt kritikken på alvor og kvittet seg med flere selskaper. Men det kom sterke reaksjoner fra amerikanske politikere da USA-selskapet Caterpillar ble utelukket.

I høst satte Stortinget de etiske utestengelsene på pause.

– I den verden vi lever i nå vil det kunne være sider ved forvaltningen som styrker tilliten til fondet her hjemme, men som samtidig kan svekke fondets posisjon og investeringsmuligheter ute. Det må vi våge å snakke om, sier Bache.

Hun påpeker at fondet er sterkt eksponert mot store teknologiselskaper i USA, og at det også er risiko for store verdifall.

Puster ikke lettet ut

Her hjemme har husholdningene fått bedre råd og økt forbruket, og det ventes å fortsette.

– Betyr det at vi nå kan puste lettet ut? Det ville vel overraske dere om jeg svarte et ubetinget ja på det spørsmålet, sier Bache.

Hun peker på at bedrifter kan utsette eller flytte investeringer når de ikke vet hvilke regler, rammevilkår og markeder de står overfor i morgen.

Det er også andre trusler mot veksten ute og hjemme.

– Dersom tilliten til viktige institusjoner i det internasjonale finansielle systemet skulle svikte, eller det oppstår tvil om hvorvidt store låntakere vil betjene gjelden sin, kan konsekvensene bli store.

Fornøyd med mandatet

Bache er fornøyd med dagens system hvor renten fastsettes etter et inflasjonsmål, i tillegg til at den skal bidra til stabil sysselsetting og økonomi.

– Her jeg står i dag, kan jeg ikke se for meg et bedre alternativ, sier Bache.

Finansdepartementet skal nå evaluere bankens mandat. Bache åpner for justeringer, men anbefaler ikke at pengepolitikken skal ta hensyn til klima eller økonomisk fordeling.

– Det vil jeg advare mot. Ikke fordi dette ikke er viktige hensyn, men fordi det er oppgaver pengepolitikken er dårlig egnet til å løse.

Tidligere årstaler:

2025: Advarer mot risikoen for handelskrig: «En full handelskrig der alle land hever sine tollsatser parallelt, kan virke som et globalt kostnadssjokk og gi lavere økonomisk aktivitet og høyere prisvekst.»

2024: Advarer mot å senke rentene for fort: «I dagens situasjon handler det om å få inflasjonen tilbake til målet på to prosent. Går det slik vi nå tror, vil det ikke være behov for flere renteøkninger».

2023: Høy prisvekst etter pandemi og krig i Ukraina: «Vi kan ikke gjøre noe med energi- og råvarepriser. Men ved å dempe etterspørselen kan vi motvirke at oppgangen i disse prisene smitter over i andre priser og lønninger og blir starten på en periode med høy prisvekst».

2022: Frykter varig økt inflasjon og høye renter: «Perioden der flere land har slitt med for lav inflasjon, ser uansett ut til å være over. Dermed kan sentralbankene stå foran mer krevende avveininger mellom hensynet til inflasjonsmålet og hensynet til å understøtte sysselsettingen.»

2021: Tror på mer aktive stater: «Et rådende syn gjennom de siste tiårene har vært at finanspolitikken bør følge enkle, robuste regler og i begrenset grad brukes aktivt i konjunkturstyringen. Internasjonalt er det nå tegn til at dette synet er i ferd med å endres. Pandemien kan være et vendepunkt. Fremover vil vi trolig se en mer aktiv finanspolitikk hos flere av våre handelspartnere.»

2020: Advarer mot høy offentlig pengebruk: «I årene fremover trenger vi en større konkurranseutsatt sektor utenom oljevirksomheten. Skal den dyrkes frem, må den få rom til å vokse.»

2019: Vil ikke fremskynde oljekutt: «Skulle vi velge å forsere avviklingen av produksjonen på norsk sokkel, ville andre tilbydere stå klare til å ta over.»

2018: Stimulansen har virket: «Den sterke medisinen har virket. Veksten i alle de store industrilandene har fått feste.»

2017: En mild vinter: «De fleste har nok opplevd den økonomiske vinteren som ganske mild så langt. Men det skyldes også at vi har fyrt godt.»

2016: Nå kommer vinteren: «Det markerte fallet i oljeprisen siden sommeren 2014 betyr at økonomien vil bli satt på prøver fremover. Økonomisk sett har vi hatt en usedvanlig lang sommer. Nå kommer vinteren.»

2015: Norge er sårbart: «Norsk økonomi har hatt medvind. Mulighetene vi fikk, har vært brukt. Baksiden av medaljen er en økonomi som er blitt gradvis mer oljeavhengig, og dermed sårbar for endringer i oljeprisen og inntektene fra sokkelen.»

2014: Krevende å omstille: «Når aktiviteten i oljenæringen en dag faller, vil også norsk økonomi ha behov for omstillinger. Næringslivet må søke nye markeder, der konkurransen kan være hard. Vårt høye kostnadsnivå kan gjøre omstillingene ekstra krevende.»

2013: Norge er annerledes: «Fem år etter at finanskrisen for alvor satte inn, er veksten svak og arbeidsledigheten høy i mange land. Utviklingen her hjemme står i sterk kontrast til utviklingen ute. I Norge fortsetter veksten. Arbeidsledigheten er lav. Begrepet «annerledeslandet» synes mer treffende enn noen gang før.»

2012: Oljepenger fortrenger det private: «Innfasing av oljepenger gjennom offentlig sektor fortrenger det konkurranseutsatte næringslivet. Selv om oljeinntektene fases inn gradvis, kan vi ikke være sikre på at industrien og andre deler av privat sektor fases ut like jevnt. Hele industrigrener kan bli borte. Hvis det viser seg at vi har brukt for mye, kan slike omstillinger være vanskelige eller umulige å reversere.»

2011: Gyllen periode: «På tross av finanskrise har det vært en gyllen periode for Norge. Den økonomiske utviklingen har vært preget av endringene i det globale handelsmønsteret som jeg kort har beskrevet. Asia har erstattet Europa som vår viktigste handelspartner for flere varer, og prisene på det vi eksporterer har steget langt mer enn prisene på det vi kjøper tilbake.»