Herold

Arild Kovdal, som ble et kjent fjes gjennom NRK-programmet «Demenskoret», er død.

Arild Kovdal, kjent fra NRK-programmet «Demenskoret» har gått bort. Det bekrefter kona Kirsti Skjerven og kordirigent Kim Wigaard fra første sesongen av «Demenskoret» overfor Dagbladet.

Kirsti Skjerven, Arilds kone og en av de pårørende i «Demenskoret», forteller at hun og de andre pårørende fra første sesong har funnet god støtte i hverandre.

- Vi fant hverandre, rett og slett. Når vi snakket kunne vi si A og slapp å si B. Det var en stor kontrast til mange andre, sier hun til Dagbladet.

Hun fortsetter:

- Vi er fortsatt knyttet sammen og vi sees jevnlig. Det er veldig hyggelig og en utrolig støtte.

Støttegruppa har også tatt grep for å sikre midler til demensarbeid.

Blant resultatene var en bevilgning på fem millioner kroner til forskning på musikk og demens i Oslo, samt noen nye kapitler om pårørende.

- I april 2023 gikk vi formelt til Rådhuset og fikk gjennom 21 vedtak i hovedsak knyttet til bedre avlastning, i tillegg til eget kapittel om Støtte til pårørende i Demensplanen «Forglem meg ei», som Oslo bystyret vedtok, forteller hun.

- Det er kjempeviktig at vi har fått fokus på pasientene, med det antallet og den økningen det er. Det blir tungt for dem hjemme som må ta vare på dem alene år etter år, forteller hun.

- Derfor er vi skuffet over at Byrådet ikke har bevilget mer til avlastningstiltak.

Fakta om demens

• I dag lever over 100 000 mennesker i Norge med demens. Antallet forventes å dobles de neste 20 årene. Mer enn 400 000 mennesker er nær pårørende til noen med demens.
• Selv om mange forbinder demens med eldre, så kan også yngre personer rammes. Blant de som lever med sykdommen i dag, er minst 2 000 under 65 år. Dette tallet er et anslag, og det kan være flere.
• Demens er ikke en naturlig del av aldring. Skadene i hjernen påvirker evnen til å tenke logisk, og det blir gradvis vanskeligere å klare hverdagslige aktiviteter på egen hånd. Mange opplever også endringer i humør og væremåte. Demenssykdom utvikler seg, og etter hvert vil stadig større deler av hjernen rammes.
• Flere ulike sykdommer og skader i hjernen kan føre til demens. Alzheimers sykdom er den vanligste typen, men det finnes også en rekke andre demenssykdommer. De aller fleste demenssykdommer utvikler seg slik at man gradvis blir dårligere.AlzheimerVaskulær demensFrontallappdemens Demens med Lewy-legemerParkinson og demens
• Alzheimer
• Vaskulær demens
• Frontallappdemens
• Demens med Lewy-legemer
• Parkinson og demens
• Er du bekymret for at du selv eller noen i familien kan ha fått demens? Da er det viktig å kontakte fastlegen. Fastlegen har ansvar for å starte en utredning dersom det er mistanke om sykdom.
• Omtrent halvparten av de som har demens i Norge, mangler en diagnose. En diagnose er viktig for å utelukke andre sykdommer og for å sikre tilrettelagt behandling og riktige tjenester fra kommunen i rett tid.
• Det finnes foreløpig ingen kur mot demens, men enkelte medisiner kan bedre noen av symptomene. I tillegg finnes det mange tiltak som kan bidra til å gjøre hverdagen bedre og hjelpe den som er syk til å leve best mulig med sykdommen.

Kilde: Nasjonalforeningen for Folkehelsen

Bruker musikkterapi

Kirsti understreker at musikkterapi er viktig å prioritere for personer med demens, og forteller at det betydde mye for Arild de siste åra.

Oslo bystyre vedtok i 2023 demensplanen «Forglem meg ei» for perioden 2023 til 2027.

Likevel er tilbudet ulikt rundt om i landet.

- Det er fortsatt stor forskjell i tilbudet folk får. Det burde nesten vært påbudt å ha en musikkpedagog på alle sykehjem, påpeker hun. Vi startet vårt eget på Grefsenhjemmet, og alle kommuner bør ha et Demenskor, legger hun til.

- En bauta

Wigaard skriver i en tekstmelding til Dagbladet at savnet etter Arild er stort.

«Arild var en fabelaktig mann med humor, ærlighet og masse sjarm! Han har vært en bauta i koret helt fra starten, og jeg kommer til å savne han voldsomt».

Han legger til at det fremdeles er langt å gå når det gjelder behandling av sykdommen.

«Vi må fortsette å kjempe saken til medisinen er på bordet og både demenssyk og pårørende har fått bedre muligheter for avlastning, aktiviteter og forståelse fra det norske helsesystemet».