Spiser hvalen opp fiskernes lønn?
Havforskerne kan nå gi fiskerne et bedre svar på spørsmålet som har vært diskutert til alle tider. Nemlig om hvalen spiser opp lønningene til fiskerne.
Hval og sel spiser rundt 11 millioner tonn fisk årlig i Nord-Atlanteren, anslår Havforskningsinstituttet.
I alle år har fiskere og forskere diskutert om dette er fisk som kunne blitt fangstet av fiskerinæringen. Nå gir ny forskning et mye tydeligere svar, skriver Havforskningsinstituttet.
– Forholdet er svært asymmetrisk. Vi ser at mengden sjøpattedyr kan ha store konsekvenser for fiskebestandene, mens fiskemengden i liten grad påvirker sjøpattedyrene, sier havforsker Benjamin Planque.
Benjamin Planque
Forsker, Havforskningsinstituttet
Han har ledet et prosjekt som har tatt for seg forholdet mellom sjøpattedyr og viktige fiskebestander i Barentshavet og Norskehavet i perioden 1988 til 2021.
Varierte forhold
Forskerne har brukt data fra forskningstokt, fiskerier og diettstudier for å kartlegge hva ulike predatorer spiser. Ved hjelp av modeller av næringsnettet har de beregnet hvordan endringer i én bestand påvirker en annen.
Resultatene viser at dersom mengden sjøpattedyr øker med 1 000 tonn ett år, kan fiskebestandene i snitt bli redusert med omtrent 1 000 tonn året etter. Motsatt effekt er langt svakere: En økning på 1 000 tonn fisk kan gi rundt 13 tonn mer sjøpattedyr.
– Sjøpattedyrene er generalister. Når tilgangen på fisk er dårlig, kan de bytte til andre byttedyr som krill eller blekksprut, forklarer Planque.
Begrenset effekt
Studien peker samtidig på at det ikke nødvendigvis vil gi mer fisk å redusere bestandene av sjøpattedyr gjennom jakt.
– For å få en merkbar økning i tilgjengelig fisk måtte man ha jaktet på enorme mengder sjøpattedyr, langt mer enn dagens nivå, sier Planque.
På lang sikt, over en 30 års-periode, dempes effektene gjennom naturlige mekanismer i økosystemet, som endrede matvaner og bedre vekstvilkår for gjenværende bestander.
Trenger kunnskap
Forskerne understreker at det er betydelig usikkerhet i beregningene, særlig når det gjelder hvor sterk effekten fra sjøpattedyr på fisk faktisk er. For å redusere usikkerheten trengs bedre overvåking av både sjøpattedyrbestander og deres dietter.
– Samhandlingene i næringsnettet er komplekse og bare delvis forstått, sier Benjamin Planque i artikkelen som Havforskningsinstituttet har publisert.