Herold

Sverige danser mot tidenes beste OL.

SVENSKEFESTEN fortsetter i OL. I nysaltede, harde løyper som reddet rennet fra et slushføre verdig et middels Ibiza-disko, danset Frida Karlsson flottere og fortere enn noen.

Med suverene Frida i en helt ny balanse og rytme, har svenskene fått enda en internasjonal sportsgigant.

Therese Johaug i NRK-studioet varsler Frida-gull i hver eneste start, og det løfter naboene til tidenes OL-prestasjon:

Etter bare seks OL-dager, har Sverige allerede fire gull.

Og det med Frida Karlsson og en gjeng langrennsjenter som kommer til å tapetsere pallen på de gjenværende rennene.

DA vil den svenske rølpe-festen i Val di Fiemme trekke ut.

Det er de blå/gule hordene vel unt, så lenge de klarer å holde seg unna barnslig hån i feiringen. Utskjellingen av Kristine Stavås Skistad langs OL-sporet forleden, var ikke vakker.

Men det er skigåinga til Frida Karlsson og den mangeårige framgangen til det svenske laget.

Den suksessen forandrer mye for naboene, og gjør vinter-OL morsommere både for dem og oss.

EN lang stund var historien om Sveriges innsats i vinterlekene fortellingen om en sportslig stormakt i krise.

Dette svenske forfallet var nesten ikke til å tro for dagens godt voksne nordmenn. Hele den første etterkrigsgenerasjonen er jo vokst opp med et Sverige som var suverene i nesten alle type idretter, og som på 1980-tallet produserte en blå/gul parade av globale sportsstjerner.

Da var Sverige foran Norge på medaljestatistikken i hvert eneste vinter-OL.

Men så ble det plutselig bråstopp.

FRA vinter-OL i Albertville 1992 mens Norge rustet opp til sine egne vinterleker to år seinere, ble rollebyttet totalt. Der konkurrerte vi jevnt med et samlet Tyskland og Russland helt i toppen, mens svenskene lå nede på en sensasjonell svak 13.plass.

Dette ble starten på mange svenske uår. På de tre neste vinterlekene klarte den tidligere vinterstormakten Sverige bare å samle to gull.

Det var den gang jeg moret meg i Dagbladet med å lage en egen medaljestatistikk for Sverige mot den norske idrettsbygda Voss.

Også den medaljekampen endte med et svensk tap.

FØRST i Torino-OL 2006 klarte svenskene å slå tilbake. Likevel ble dette eneste gangen de har vært foran Norge på medaljestatistikken.

Tallene fra sammenbruddet i 1992 og til disse nye vinterlekene i Italia levner ingen tvil:

Mens Norge i denne perioden har tatt 94 OL-gull, klarte Sverige bare 32.

Det svenske tapet i antall OL-medaljer er enda større. Den nabofeiden endte 69 - 241. Norsk utklassing; altså.

Og det med bare litt over halvparten så mange innbyggere.

DET finnes noen brukbare forklaringer på den store forskjellen mellom to ellers like samfunn. En er klimaforskjellene og mindre snø i tettbygde svenske strøk; en annen den tidligere sentraliseringen i Sverige. De beste vinterutøverne har gjennomgående kommet fra bygdene. Desto mer imponerende av svenskene er den klare framgangen de siste vinterlekene.

NÅ har Sverige definitivt overtatt føringen i internasjonalt kvinnelangrenn; den sporten Norge dominerte fullstendig.

Det har til og med skjedd uten norsk trenerhjelp. Da svensk langrenn lot rutinerte Ole Morten Iversen forsvinne for sju år siden, trodde jeg de gjorde en feil:

- En typisk svensk tabbe, skrev jeg den gang med tanke på hvordan svensk langrenn lenge hadde rotet det til for seg selv med internt bråk, men det var det jo ikke.

Et splittet svensk jentemiljø fant sammen igjen. Så fort Therese Johaug ga seg etter OL 2022, vant de mer enn noen gang.

MEN fortsatt ikke mer enn Norge i vinter-OL.

De norske skijentene leverte flott med 4,5, 6 og 9.plass. Det er slett ingen nedgangstid i norsk kvinnelangrenn selv om den klare eneren mangler.

Da tåler vi et rått svenskeparty.

For Norge vinner jo uansett.