Jeg er ikke overrasket
En av fem norske kvinner har blitt voldtatt. Halvparten er barn. Og overgrepene blir bare grovere.
De nye voldtektstallene fra Helsedirektoratet gjør meg fysisk uvel. Men de er dessverre ikke overraskende.
Dette har vi visst lenge. Flere ulike rapporter har allerede slått fast at hver femte kvinne i Norge har blitt voldtatt.
Krisesentre og overgrepsmottak har i lang tid varslet om at stadig flere oppsøker hjelp.
Vi kan ikke lenger skylde på uvitenhet, når kvinner igjen og igjen har varslet om overgrep, uten at det har ført til reell oppfølging eller konsekvenser.
Samfunnet har ikke klart å stille opp med de ressursene som kreves.
Nesten alle i Norge kjenner én eller flere som har blitt voldtatt.
Jeg kjenner noen, men må regne med at det er flere enn jeg faktisk er klar over.
De fleste som har opplevd overgrep, velger å ikke anmelde. Mange skammer seg, og noen tør ikke engang å fortelle det til én eneste person.
Jenter som er utsatt for voldtekt eller andre seksuelle overgrep, har to til fire ganger høyere risiko for å begynne med selvskading eller å forsøke å ta sitt eget liv.
I fjor fikk vi endelig flertall for samtykkeloven og det var et viktig og etterlengtet skritt. Men debatten om hvordan vi kan forebygge vold og overgrep mot kvinner kan ikke stoppe der.
Vi trenger bedre forebygging i skolen, og vi må begynne å snakke åpent med både gutter og jenter om hva samtykke egentlig betyr.
Vi trenger mer kompetanse i politiet, helsevesenet, rettssystemet, NAV og arbeidslivet. Ikke minst må vi styrke krisesentrene, overgrepsmottakene og psykiatrien.
Vi må også gi politiet økte ressurser i arbeidet mot overgrep, og sørge for bredere bruk av omvendt voldsalarm.
Kanskje aller viktigst: Vi må holde debatten varm. Vold og overgrep mot kvinner er ikke enkeltstående hendelser – det er et omfattende folkehelseproblem.
De fleste kvinnelige drapsofre i Norge blir drept av en partner, og det farligste stedet en kvinne statistisk sett kan befinne seg, er derfor hennes eget hjem.
Dette må vi fortsette å snakke om og det må tas på alvor i all politikkutforming, uansett område.
Tallene fra Helsedirektoratet er grusomme, men som sagt, ikke uventede.
Hvis vi virkelig ønsker å redusere voldtektsstatistikken, kan ikke den politiske debatten stoppe med samtykkeloven.Den må bare begynne der.