Kan Nipah-viruset komme til Norge?
Utbrudd har fĂžrt til smitteverntiltak i India.
SE SISTE NYHETSVIDEO
Denne artikkelen ble fĂžrst publisert av Forskning.no
Etter et utbrudd av det dÞdelige Nipah-viruset i Indias delstat Vest-Bengal, har tiltak for screening pÄ flyplasser blitt innfÞrt, meldte BBC nylig.
NĂ„r det rapporteres om virussmitte fra flaggermus og smitteverntiltak, er det lett Ă„ tenke tilbake til tiden med hjemmekontor, karantene og nedstengning.
Men kan Nipah-viruset komme til Norge?
â SmĂ„ utbrudd
Overlege og spesialist i indremedisin og infeksjonssykdommer, Marte Petrikke Grenersen, forklarer at sykdomsforlĂžpet for mennesker varierer ganske kraftig.
â Mange har trolig ingen til fĂ„ symptomer. Andre fĂ„r influensalignende symptomer, som feber, muskelsmerter, vondt i halsen og hodepine.
I mer alvorlige tilfeller kan sykdommen utvikle seg til lungebetennelse og pÄfÞlgende pustevansker.
â Noen fĂ„ kan ogsĂ„ fĂ„ hjernebetennelse av viruset, sĂ„kalt encefalitt, sier Grenersen.
Hun understreker samtidig at det er god grunn til Ă„ tro at mange smittede har milde eller ingen symptomer og derfor verken blir testet eller diagnostisert. Dette gjĂžr det krevende Ă„ gi et helt presist bilde av hvor alvorlig sykdommen faktisk er, sier hun.
DÞdsraten, altsÄ hvor mange av de smittede som dÞr av Nipah-viruset, er pÄ 40-75 prosent og i noen tilfeller opp mot 100 prosent, ifÞlge FHI. Grenersen pÄpeker at tallene kan virke mer dramatiske enn de faktisk er.
â NĂ„r utbruddene er smĂ„, vil hvert dĂždsfall fĂ„ stor betydning for statistikken. Dersom fem er smittet og to av dem dĂžr, er dĂždeligheten pĂ„ 40 prosent. DĂžr tre, Ăžker dĂždeligheten til 60 prosent, sier hun.
Daddeljus som smittekilde
Nipah-viruset finnes i deler av SĂžrĂžst-Asia der hvor fruktflaggermusen lever.
â Fruktflaggermusen finnes ikke i omrĂ„der som Europa og derfor vil viruset heller ikke spre seg hit pĂ„ samme mĂ„te, sier Grenersen.
I Bangladesh, landet med flest tilfeller, har rÄ daddeljus vist seg Ä vÊre en viktig smittekilde.
â Fruktflaggermus spiser pĂ„ fruktene, som kan fĂžre til at flaggermus-spytt og ekskrementer fra flaggermusene kan havne i jusen. Drikker man rĂ„ daddelpalmejus, kan man bli smittet.
Minimal risiko
Grenersen forklarer at bilder og innhold i sosiale medier trolig har bidratt til unĂždvendig frykt for Nipah-viruset.
â Tiltak pĂ„ flyplasser og rapporter om enkelttilfeller, som nylig i India, kan gi inntrykk av at en ny pandemi er pĂ„ vei. Det er det ingenting som tyder pĂ„.
Grenersen sier at det er lite som tyder pÄ at vi vil fÄ et utbrudd i Norge og at risikoen for reisende ogsÄ er minimal.
â Skulle du bli smittet og kommer hjem med det, er det et virus som har vanskelig for Ă„ smitte fra person til person. Vi har dessuten ikke fruktflaggermus her, og viruset vil ikke kunne etablere seg i en dyrepopulasjon i Norge.
Hun legger til at smitte fra fruktflaggermusen til andre dyr eller mennesker er sjeldent, men at det kan skje.
Oppdaget pÄ 90-tallet
â Nipah-viruset ble fĂžrst oppdaget pĂ„ slutten av 1990-tallet, da griser og bĂžnder i Malaysia ble syke, sier Grenersen.
Siden oppdagelsen av viruset, er det registrert fĂŠrre enn tusen tilfeller totalt. Landet med flest tilfeller er Bangladesh.
â Til tross for at Bangladesh er verdens mest tettbefolkede land, har viruset kun forĂ„rsaket relativt smĂ„ utbrudd. NĂ„r smitte mellom mennesker har forekommet, har det i hovedsak vĂŠrt blant familiemedlemmer eller helsepersonell i tett kontakt med syke, sier Grenersen.
Hun forklarer at smittespredning mellom mennesker hovedsakelig skjer gjennom direkte kontakt med kroppsvĂŠsker fra en nipahsyk.
En vaksine pÄ vei
Grenersen forklarer at FHI fĂžlger utviklingen nĂžye gjennom internasjonale varslingssystemer.
â Vi mottar rapporter og varsler blant annet fra det europeiske smittevernbyrĂ„et (ECDC) og WHO. NĂ„r helsemyndigheter i andre land rapporterer til WHO, fĂ„r vi informasjonen derfra, sier hun.
Samtidig pÄgÄr det arbeid med Ä utvikle en vaksine mot Nipah-viruset.
Vaksinene er fĂžrst og fremst aktuelle for land med utbrudd av viruset, som Bangladesh, India og andre land i SĂžrĂžst-Asia.
â Det vil nok ikke bli aktuelt for nordmenn, men den kan kanskje bli tilgjengelig som en reisevaksine etter hvert. Men risikoen for Ă„ bli smittet pĂ„ reise er uansett lav, sier Grenersen.
Samtidig understreker Grenersen at det finnes enkle tiltak reisende kan fĂžlge for Ă„ redusere smitterisikoen.
â UnngĂ„ direkte kontakt med dyr generelt, bĂ„de levende og dĂžde. Dyr trenger ikke Ă„ vĂŠre syke selv for Ă„ kunne overfĂžre flere ulike sykdommer.
Hun rÄder ogsÄ reisende til Ä unngÄ nÊrkontakt med syke mennesker og ha god mathygiene.
â RĂ„ daddelpalmejuice bĂžr unngĂ„s helt. Frukt og grĂžnnsaker bĂžr vaskes godt, skrelles om mulig, og eventuelt varmebehandles fĂžr de spises. Man kan ogsĂ„ gĂ„ inn pĂ„ fhi.no og se pĂ„ landsiden for det landet man skal reise til for gode smittevernrĂ„d, forklarer hun.