Trodde på rentekutt, nå gjør seig prisvekst at sjeføkonom ser mulighet for økt rente.

Sjeføkonom snur: Fra fire kutt til null

For bare noen måneder siden så Danske Bank for seg fire rentekutt i 2026. Nå har sjeføkonom Frank Jullum snudd.

– Nei, jeg tror ikke det blir noen rentekutt i år, sier han til E24.

Snuoperasjonen skyldes en økonomi som utvikler seg annerledes enn ventet. Jullum er ikke alene. Flere meglerhus har avblåst rentekutt i år, etter at prisveksten steg til 3,6 prosent i januar, sammenlignet med samme måned for et år siden.

Kjerneinflasjon gjorde også et hopp til 3,4 prosent, viser tallene fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Det er denne Norges Bank er mest opptatt av når renten settes.

Norges Banks foreløpige siste rentebane antyder at det vil komme ett til to rentekutt i 2026. Sentralbanksjef Ida Wolden Bache holder årstale torsdag kveld, mens neste rentebeslutning med pengepolitisk rapport kommer 26. mars.

Inflasjonen biter seg fast

Da prognosen ble lagt frem i desember, lå det inne at inflasjonen gradvis skulle falle, samtidig som høy rente ville kjøle ned økonomien tydeligere.

Slik har det ikke gått, mener sjeføkonomen.

– Inflasjonen har vært mer «sticky» enn vi så for oss, sier han.

Prisveksten har holdt seg høyere enn ventet, samtidig som norsk økonomi har vist seg mer robust. Arbeidsledigheten har ikke steget slik mange fryktet – snarere tvert imot.

– Vi hadde trodd at dagens rentenivå skulle gi større innhugg i realøkonomien. Men aktiviteten holder seg opp, og arbeidsledigheten er på vei ned. Da blir behovet for å kutte renten mindre, sier Jullum.

Kombinasjonen av seig inflasjon og en økonomi som tåler høye renter, gjør at rentekuttene skyves ut i tid.

Utelukker ikke renteheving

Jullum åpner også for at neste trekk fra Norges Bank – i verste fall – kan bli opp.

– Sannsynligheten for renteheving er ikke null. Hvis inflasjonen holder seg rundt tre og en halv prosent uten at arbeidsledigheten øker, kan det bli aktuelt å justere renten opp. Da er pengepolitikken for slakk, sier han.

Det er likevel ikke hovedscenarioet, understreker han, men risikoen er der dersom prisveksten skulle tilta igjen.

Skal renten ned, må flere brikker falle på plass.

For det første må kommende inflasjonstall vise at oppgangen i januar var midlertidig, og at prisveksten avtar igjen.

For det andre må årets lønnsoppgjør lande lavt nok.

– Helst bør lønnsveksten komme under fire prosent, og i hvert fall ikke over Norges Banks anslag på 4,2 prosent. Får vi det, ligger det bedre til rette for rentekutt, sier Jullum.

Norges Bank har selv signalisert at juni kan være aktuelt for et kutt. Men ifølge Jullum er sannsynligheten nå lavere enn tidligere.

– Hvis inflasjonen roer seg igjen, kan det bli aktuelt med kutt i andre halvår.

– Aktiviteten klarer rentenivået

For mange boliglånskunder har håpet vært lavere rente i år. Jullum peker på at det likevel finnes en forklaring på hvorfor kuttene uteblir.

– Hadde de aller fleste opplevd renten som forferdelig innstrammende og vanskelig, ville vi sett en mye svakere økonomi og høyere arbeidsledighet, sier han.

I stedet holder sysselsettingen seg høy, og aktiviteten i økonomien har ikke bremset kraftig opp.

– Aktiviteten klarer rentenivået. Det er store forskjeller mellom husholdningene, selvfølgelig. Men i gjennomsnitt ser nordmenn ut til å håndtere dette ganske bra – og det er derfor renten ikke kommer ned.

Det betyr ikke at alle har det komfortabelt, understreker han. Men samlet sett har økonomien tålt renteoppgangen bedre enn mange ventet.

Sterkere krone kan hjelpe

En annen faktor som trekker i retning av lavere rente, er kronekursen.

Den siste tiden har kronen styrket seg. Det demper importert inflasjon og gjør jobben lettere for Norges Bank.

– Hvis inflasjonen beveger seg ned mot tre prosent og kronen holder seg sterk, kan det åpne for kutt etter sommeren, sier han.

Men holder prisveksten seg rundt 3,5 prosent, er handlingsrommet begrenset.