Herold

Det går på bekostning av de tradisjonelle oppdragene innen ressursforvaltning og fiskerioppsyn.

– Et krevende, men også givende år.

Slik oppsummerer flaggkommandør Øyvind Dunsæd fjoråret i Kystvaktens årsrapport.

Den sikkerhetspolitiske situasjonen har medført økt vekt på militære oppgaver, skriver flaggkommandør Dunsæd.

Det har gjort prioriteringene tydeligere, men også mer krevende, fortsetter han.

I løpet av 2025 gjennomførte Kystvakten 991 militære oppdrag. Det er en økning på 26 prosent sammenlignet med året før.

Kystvaktens oppgaver

Kystvakten har to primæroppgaver:

• Suverenitetshevdelse
• Ressurskontroll

I tillegg kommer sekundæroppgaver:

• Fiskeri- og fangstoppsyn
• Slepeberedskap
• Tolloppsyn
• Miljøvern

Kilde: Kystvakten

Over en periode på fem år har antallet oppdrag som Kystvakten gjennomfører på vegne av Forsvaret økt med 67 prosent.

I samme periode har tiden som benyttes til militære oppdrag økt med 47 prosent.

Kystvaktens oppdrag i 2025

Kystvakten er en del av Sjøforsvaret, men utfører også oppdrag på vegne av offentlige etater, samt forsknings- og utdanningsinstitusjoner. Slik var oppdragene fordelt i 2025:

• Politiet: 1226
• Forsvaret: 991
• Kystverket: 820
• Sjøfartsdirektoratet: 563
• Tolletaten: 362
• Hovedredningssentralen: 196
• Andre: 156
• Fiskeridirektoratet: 126
• Miljødirektoratet: 69
• Havforskningsinstituttet: 21
• Meteorologisk institutt: 17
• Sysselmesteren: 15
• Statsforvaltere: 13
• Polarinstituttet: 11

Kilde: Kystvaktens årsrapport

Kystvakten utførte totalt 4586 oppdrag i 2025. Det er ny rekord i antall oppdrag.

– Dette er uheldig

Den sikkerhetspolitiske situasjonen med krig i Europa øker viktigheten av å overvåke skipstrafikk på kysten og i norske havområder, ifølge årsrapporten.

– Overvåkning av maritimt kritisk infrastruktur er sentral for å hindre sabotasje eller angrep på vår undersjøiske infrastruktur for å ivareta nasjonal sikkerhet og økonomisk stabilitet, skriver Kystvakten.

Det økte allierte nærværet i norske ansvarsområder har krevd økt støtte fra Kystvakten gjennom det siste året.

I tillegg krever det som omtales som en økende grad av ikke-alliert aktivitet, som kan bli brukt til fordekt militær virksomhet, større grad av årvåkenhet.

– Dette, kombinert med de øvrige militære oppdragene og strengere regler for adgang til norske farvann, har i økende grad trukket på Kystvaktens ressurser, noe som går på bekostning av de tradisjonelle oppdragene innen ressursforvaltning og fiskerioppsyn, skriver Kystvakten i årsrapporten.

En av konsekvensene er en nedgang i fiskeriinspeksjoner på utenlandske fartøy.

– Dette er uheldig, da disse ofte har et fiskerimønster som gjør at fartøyene ikke kan kontrolleres når de lander fangst i utlandet, skriver Kystvakten.

Ryddig og profesjonelt

Forholdet til Russland innenfor fiskeri og ressurskontroll i Barentshavet omtaler Kystvakten som ryddig og profesjonelt.

– Samarbeidet er på det nåværende tidspunkt redusert til et minimum grunnet den pågående krigen i Ukraina, og det har ikke vært gjennomført fellesøvelser i 2025.

I løpet av året ble det gjennomført en periode med utveksling av fiskeriinspektører mellom norsk og russisk kystvakt. Disse utvekslingene forløp uten utfordringer.

– Fortsatt en utfordring

I oppsummeringen av 2025 skriver flaggkommandør Dunsæd at bemanning og tilgang på riktig kompetanse er utfordrende.

Det har også vært tema i tidligere år.

Utfordringene er blant annet relatert til personellavgang og at ansatte ønsker bedre balanse mellom arbeid og privatliv.

– Men det er gjort viktige grep som gir et godt grunnlag for videre utvikling, skriver sjefen for Kystvakten om problematikken.