Herold

Det var bare én ting som ble klart under PSTs pressekonferanse tirsdag: Nå skal alle redde sitt eget skinn.

Det skal de ha, ledelsen i PST, de er utrolig gode til å IKKE svare på spørsmål fra journalister. Under pressekonferansen tirsdag kveld, der de på forhånd hadde annonsert at PST-sjef Beate Gangås kom til å «orientere om tjenestens livvaktoppdrag for norske myndighetspersoner og medlemmer av kongefamilien», kan vi vel si det slik at norsk presse ikke fikk tydelig svar på noe som helst.

Kronprinsesse Mette-Marits relasjon til Jeffrey Epstein har vært mer fortrolig enn det som tidligere har kommet fram. I tillegg til å vise dårlig dømmekraft, kan den også ha utgjort en betydelig sikkerhetsrisiko. Dermed var dette hovedspørsmålene som PST-ledelsen, i ulike varianter, fikk fra pressen tirsdag kveld:

* Hva visste PST om overgrepshistorikken og nettverket til Jeffrey Epstein?

* Har PST på noe tidspunkt orientert kronprinsesse Mette-Marit om Jeffrey Epstein?

* Har kronprinsesse Mette-Marit valgt å ignorere eventuelle råd fra PST?

* Og hva kan PST si om det som kom fram under Marius Borg Høiby-rettssaken i forrige uke, at politiet rett og slett ikke har klart å identifisere en kvinne som har vært på nachspiel på Skaugum?

Ingenting av dette fikk vi svar på. PST har taushetsplikt. De ville heller ikke kommentere en pågående rettssak, selv om den ukjente kvinnens identitet ikke har noe som helst med et eventuelt skyldspørsmål å gjøre.

Det vi derimot fikk, var en grundig orientering i ansvarsområdet til livvakttjenesten, som har ansvaret for sikkerheten til kongefamilien og andre myndighetspersoner. Her var det åpenbart noen som hadde behov for å oppklare en og annen misforståelse og, for å sitere PST-sjef Beate Gangås, «unngå at det etablerer seg et unøyaktig inntrykk» av hva som egentlig er livvakttjenestens oppdrag.

«Livvakter er ikke personlige eller faglige rådgivere for myndighetspersoner», sa Hanne Finanger, direktør for Avdeling for beskyttelse av myndighetspersoner.

Hun understreket flere ganger at hovedoppgaven til livvakttjenesten er fysisk personsikring, altså å forhindre at noen går fysisk til angrep. PST sin rolle er også å formidle trusselbildet og komme med anbefalte sikkerhetstiltak. Så er det opp til myndighetspersonene å avgjøre om PSTs råd skal tas til følge. Premissene og betingelsene for eventuelle reiser, for eksempel, legges av myndighetspersonene.

Det er alltid myndighetspersonene som har siste ord. At PST skulle blande seg inn i politiske eller private beslutninger skulle tatt seg ut.

Greit. Vi forstår poenget. Livvakttjenesten føler seg kritisert på feil grunnlag fordi de kun har ansvaret for den fysiske sikkerheten til kronprinsesse Mette-Marit.

Men slik jeg forstår det, betyr det tre ting: Ved å gang på gang understreke at myndighetspersonen alltid har siste ord, kaster de i realiteten Mette-Marit under bussen. Til syvende og sist er det kronprinsessens ansvar hvem hun møter, uansett om hun har blitt briefet eller ikke.

Det andre er at man nesten må lure på om det i 2013 i det hele tatt ble gjort vurderinger rundt kronprinsessens sikkerhetssituasjon som gikk utover den rent fysiske. Som Beate Gangås, som for øvrig ikke var PST-sjef i 2013, sa til NTB fredag: «Vi følger selvfølgelig med på alle våre myndighetspersoner, men vi mener at det først og fremst er dem som sitter tett på politiske beslutninger, ikke nødvendigvis Kongehuset, som er viktige grupper for russisk etterretning å rekruttere menneskelige kilder fra, for eksempel».

Men når kronprinsessen er venn med en dømt overgriper, en mann hvis nettverksbygging er basert på utstrakt utveksling av informasjon og tjenester, burde det ringe en bjelle både her og der.

Hvis det ikke gjorde det, har vi et stort, stort problem.

Det tredje er at det betyr at vi neppe vil få svar på noen av spørsmålene før Mette-Marit selv kommer på banen med detaljert informasjon om sin relasjon til Jeffrey Epstein.

Både hun og kronprins Haakon har annonsert at hun vil komme med en mer utfyllende forklaring etter hvert. Det klarer hun ikke nå. Hun står i en svært krevende situasjon. Det forstår alle.

Derfor skurret det rett og slett litt for meg da Rådet for psykisk helse på mandag annonserte at de setter samarbeidet med kronprinsesse Mette-Marit på pause. Dette kommer etter at Sex og samfunn brøt sitt samarbeid i forrige uke.

At Sex og samfunn bryter er logisk. Det er en organisasjon som jobber med temaer tilknyttet ung seksualitet. Men Rådet for psykisk helse «jobber for et samfunn som bidrar til god psykisk helse for alle». De tilbyr kurs i belastningsmestring for voksne, rettet mot «personer som opplever stor belastning». Dette, vil jeg tro, tilbys alle. Eller gjelder det kanskje bare folk som aldri har utvist dårlig dømmekraft?

Er det noen som forstår hvordan Mette-Marit har det akkurat nå, så må det være Rådet for psykisk helse. Men nå framstår ærlig talt også de som om de er mest opptatt av å unngå kritikk, og redde sitt eget skinn.

Det er brutalt.