EU har tradisjonelt sett ikke hatt et sterkt alibi for å engasjere seg sikkerhetspolitisk i Arktis.

Viktigheten av EU i Arktis

En måned inn i 2026 er det forståelig hvis både nyhetsredaksjoner og politiske kommentatorer er slitne. I kjent stil er den amerikanske presidenten ute etter å slå egne rekorder fra 2025, et år som var særdeles begivenhetsrikt. Arktis, og ikke minst Grønland, vil fortsette å ta mye oppmerksomhet i året som kommer – spesielt i EU.

At EU ikke har noen klar posisjon for å engasjere seg sikkerhetspolitisk i Arktis, har vært fremmet av de store arktiske statene som Russland og USA, men også til dels blitt internalisert av EU selv. For til tross for at EU har medlemsland i Arktis, har andre områder, som bærekraft og forskning, fått større fokus.

Etter «Grønlandskrisen» i januar 2026 viser et samlet EU muskler.

I møte med trusler om handelskrig og annektering av europeiske områder, var EU arenaen hvor motsvar raskest kunne mobiliseres fordi de allerede hadde eksisterende regelverk og verktøy.

Det er hvor EU skinner, dets raison d'être. I møtet med stormakter er mindre land i Europa er avhengige av felles og koordinert handling for å unngå eskalering, og for å unngå at vi blir skjøvet til side i et politisk spill mellom stormakter. EU har sett viktigheten av Arktis øke og lanserte allerede lille julaften 2025 en såkalt call for evidence og offentlige høringsutspill for en oppdatert strategi for Arktis.

I tillegg til raske møter mellom ambassadører i Brussel, ble et ekstraordinært møte mellom medlemslandene satt opp 22. januar. Til tross for store forventninger: møtet ble noe av et antiklimaks fordi Trump hadde trukket truslene om handelskrig dagen før i Davos.

Det var likevel ikke tidsnok. For Europaparlamentet vedtok allerede 21 januar å fryse godkjenningen av handelsavtalen mellom EU og USA.

«Handelsbazookaen», eller EUs Anti-Corecion Instrument(ACI), er instrumentet de fleste fremhevet som en mulig reaksjon før møtet 22 januar. Instrumentet ble adoptert i 2023, den gang med Kina i kikkerten som mest sannsynlige trussel. EUs ACI er som skapt for situasjonen som oppsto rundt Grønland og Danmark i januar. Det er heller ikke første gang ACI nevnes i Trumps andre presidentperiode – også denne gangen med Frankrikes president Macron som en av pådriverne. Det var likevel stor tvil knyttet til hvorvidt verktøyet skulle brukes, og i hvilken styrke.

Bruk av ACI i full styrke vil i de fleste tilfeller være en eskalering av enhver konflikt, og kunne i dette tilfellet ha utgjort en spiker i kisten for fortsatt amerikansk støtte i Ukraina.

Flere pekte på at NATO i praksis ville ha vært historie. De økonomiske konsekvensene av verktøyet vil også være substansielle. Det er likevel også risikabelt å ikke bruke ACI, i frykt for å signalisere det hele som en tom trussel. Det er ikke sikkert det ville vært enighet mellom EUs medlemsland om å trykke på den røde knappen. Særlig fordi kun seks av EUs 27 medlemsland ble truet med straffetoll.

Det virker likevel som om Trumps forsøk på å skape splittelse i Europa med trusler om straffetoll så langt har ført til det motsatte:

Samhold og solidaritet med Grønland, Danmark og de åtte landene som sende militært personell til Grønland.

Til tross for at hastemøtet 22 januar ble et sonderingsmøte for hvordan å håndtere fremtidige kriser, er hastigheten og mulighetene for handling EU viste i januar en viktig pekepinn på hva vi har i vente for tiden som kommer.

Kanskje står EU bedre rystet til å dra i nødbremsen neste gang.

Dette er E24s faste spaltister

Alle spaltene kan leses her.