Herold

Grepet skulle bedre konkurransen, men ifølge rapport kan matprisene bli enda høyere.

Nettavisen: Politikere og forbrukere krever fullt innsyn i dagligvarekjedenes priser, men en fersk rapport snur problemstillingen på hodet.

Advarselen er klar: Tiltakene som skal gi oss billigere mat, kan i stedet ende opp med å presse prisene oppover.

Risikabelt eksperiment

På oppdrag fra næringsministeren har Menon Economics sett på konsekvenser av å innføre et funksjonelt og regnskapsmessig skille.

Tanken er at man skal få mer innsikt i pengeflyten mellom alle leddene fra innkjøp til grossist til butikk. I dag blir alle disse leddene nær 100 prosent kontrollert av de tre gigantene i norsk dagligvare: Coop, Rema 1000 og Kiwi-eier Norgesgruppen.

Men ifølge rapporten kan mer åpenhet og et klarere regnskapsmessig skille mellom for eksempel grossist- og butikkvirksomhet, være et risikabelt eksperiment.

Smartembed for https://ljsp.lwcdn.com/api/video/embed.jsp?id=966b5b4f-be21-4a0e-9842-aa893116d438π=3689c16b-4cb9-4a36-baf4-2c3aa7fcc811

Frykter at åpenhet gir «stille koordinering»

Det mest overraskende funnet i rapporten er at økt innsyn i prisdannelsen er at prisene kan øke. Hvis konkurrenter får for godt innsyn i hverandres interne tall, blir det enklere å følge hverandres prisnivå uten direkte kontakt. Rapporten advarer:

– Mer åpenhet om priser og prisdannelse vil kunne føre til økte priser for mat og dagligvarer, heter det i rapporten.

– Økt innsikt i konkurrenters priser kan imidlertid føre til at aktørene i markedet koordinerer prisene sine i større grad enn det som ellers ville vært tilfelle, heter det.

Smartembed for https://www.nettavisen.no/api/graff/v1/component/enkel-poll?id=78620

Kundene må betale

Rapporten peker på at de store dagligvarekonsernene i dag henter ut store gevinster gjennom effektiv logistikk, slik at varene raskt og rimelig kan komme seg fra leverandør til lager og så til butikk.

Å tvinge fram skiller mellom disse leddene i kjeden vil påføre bransjen kostnader, som til slutt havner på forbrukernes regning, hevdes det.

Utredningen er tydelig på konsekvensene av et slikt inngrep:

– Krav om funksjonelle skiller vil være vanskelig å følge opp, og kan føre til redusert innovasjon, høyere priser eller lavere kvalitet, heter det i rapporten.

Det advares også mot å pålegge aktørene mer arbeid og administrasjon.

– Økte rapporteringskostnader for aktørene vil kunne føre til høyere priser eller lavere kvalitet på tjenestene aktørene produserer.

Smartembed for https://ljsp.lwcdn.com/api/video/embed.jsp?id=581424e6-1903-4a17-849e-612a3157b514π=3689c16b-4cb9-4a36-baf4-2c3aa7fcc811

En viktig brikke mangler

Rapporten konkluderer med at det er lite sannsynlig at et funksjonelt og regnskapsmessig skille vil virke i dagligvarebransjen.

De trekker en parallell til telemarkedet.

– Telenor ble pålagt å åpne sitt nett for alle på like vilkår. Dagligvarebransjen har ingen slik plikt, sier Kristoffer Midttømme i Menon Economics til Nettavisen.

Han understreker at det å innføre regnskapsmessige skiller alene ikke vil gi noen effekt på konkurransen. I andre sektorer der man har innført slike skiller, som kraft, melk og jernbane, finnes det andre lovpålagte krav aktørene må oppfylle, som skillene skal hjelpe myndighetene å overvåke.

Ikke superprofitt i grossistleddet

Rapporten tar et oppgjør med forestillingen om at kjedene skjuler store overskudd i grossistleddet, og det vises til Konkurransetilsynets tidligere marginstudier der det heter:

«Dagligvarekjedenes grossistselskap har en avkastning i driften som ikke er betydelig høyere enn normal avkastning».

Konklusjonen fra ekspertene er entydig. De mener dagens regelverk er mer enn tilstrekkelig, og fraråder myndighetene å innføre nye krav:

– Vi anbefaler ikke å pålegge funksjonelt eller regnskapsmessig skille i verdikjeden for mat og dagligvarer, står det i rapporten.

Det hevdes også at det ikke er «grunnlag for å hevde at det finnes vertikale konkurranseproblemer, eller er dokumentert skadelig adferd, innen verdikjeden, som dagens regelverk ikke kan håndtere.»

Rapporten sendes nå på høring med frist 17. april.