Herold

Norges fremste ekspert på granskinger kommer med en klar advarsel før Stortinget skal sette ned et granskingsutvalg etter Epstein-avsløringene.

Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité vedtok tirsdag at det skal settes ned en uavhengig granskingskommisjon av utenrikstjenesten etter avsløringene i Epstein-filene.

Nå skal saken formelt vedtas i plenum i Stortinget, før det skal utarbeides en mandat og et utvalg skal oppnevnes, en jobb Stortingets presidentskap trolig får, i samråd med alle partiene i nasjonalforsamlingen.

Professor emeritus Hans Petter Graver ved Universitetet i Oslo har ledet flere høyprofilerte granskingskommisjoner, og regnes som Norges fremste ekspert på offentlige granskinger.

Han sier det stilles høye krav til hvordan et mandat skal se ut, for at granskingen skal lykkes.

- Det gjelder i enhver gransking at man må ha et klart mandat for granskerne. Og man må ha et formelt grunnlag slik at granskerne får tilgang til de personene og den informasjonen som er nødvendig for å foreta de undersøkelsene som mandatet tilsier, sier professor emeritus ved Universitetet i Oslo, Hans Petter Graver.

Frp har vært opptatt av at de ønsker et bredest mulig mandat for kommisjonen. Partileder Sylvi Listhaug sa i forrige uke at de ønsker å se på mer enn det som er kommet fram i Epstein-filene.

- Risikerer dårligere kvalitet

- Vi ønsker å se på om det er en ukultur i det øvre sjiktet av utenriksdepartementet når det gjelder bindinger og penger og alt det man kan stille spørsmål ved nå, sa Listhaug.

Graver advarer mot å vedta et bredt mandat uten å gi kommisjonen nok tid.

- Det må være en sammenheng mellom hvor bredt mandatet er og den tida som en gruppe får til rådighet. Når jeg har jobbet med granskinger har jeg alltid jobbet etter at tidsfristen er en del av mandatet, sier professoren.

- Hvis man ønsker en bred gjennomgang, så man gi denne gruppa tilstrekkelig tid til å faktisk kunne gjøre det, understreker Graver.

- Hva risikerer man hvis man ikke får nok tid med et bredt mandat?

- Da risikerer man at kvaliteten på prosessen blir dårligere. Grunnlaget for kommisjonens konklusjoner og bruken av rapporten blir dårligere enn det burde ha vært, sier Graver.

Granskingseksperten mener det er viktig at det settes grenser for kommisjonens sitt arbeid, sånn at de ikke kommer inn på den pågående politietterforskningen mot Terje Rød-Larsen og Mona Juul.

- Må snakke med vitner

- Man bør ha en klar avgrensning mellom hva en sånn gransking skal omfatte og det som politiet og påtalemyndiheten nå er i gang med, sånn at man ikke tråkker i beina på hverandre.

En sånn avgrensing betyr at granskingskommisjonen ikke kan se på Rød-Larsen og Juul sine forbindelser til overgrepsdømte Jeffrey Epstein eller forholdene rundt tankesmien Institute for Peace.

Juul er siktet for grov korrupsjon og Rød-Larsen er siktet for medvirkning til korrupsjon. Begge hevder de er uskyldige.

Graver vil ikke mene for mye om hvem som bør sitte i kommisjonen, men har et klart råd når det gjelder sammensetning.

- Det er viktig at man har folk med erfaring med å snakke med vitner. En ting er dokumenter, men her går jeg ut ifra at man må snakke med en god del personer og få deres forklaringer om det som måtte være av betydning.

- Jeg synes ofte det er bra å ha med folk med dommererfaring i sånne kommisjoner, utdyper Graver.