Herold

Priskrig før jul – dyrtid hele året. Influenser Øyunn Krogh tar et oppgjør med dagligvarekjedene.

Kiwi- og Rema-eier økte overskudd

– Monopol hele opplegget

Avviser kritikken

Pose-prisen provoserer

– Blir ofte lurt

Som en lang «fuck you-finger»

(Nettavisen): Influenser Øyunn Krogh reagerer kraftig på det hun mener er et paradoks i dagligvarebransjen: Julepriskrig på den ene siden og krympede varer og prisøkninger på den andre.

– Vi er i en dyrtid og folk er fattige. De som driver dagligvarebutikkene, de butikkene vi er absolutt mest avhengig, de håver inn penger og setter opp prisene, Det gir ikke mening, sier Øyunn Krogh til Nettavisen.

– Hadde de satt opp prisene og tjente det samme hadde det vært noe annet, sier Krogh til Nettavisen.

Regnskapstall viser at både Kiwi-eier Norgesgruppen og Reitan, som eier Rema 1000, forbedret sine overskudd ganske kraftig i fjor.

I samme periode økte matprisene med 5,2 prosent, som er langt over målet til Norges Bank om to prosents prisvekst.

– De er mer opptatt av at noen skal ha mye, enn at alle skal få mat, og det synes jeg er veldig kjedelig, sier Krogh.

Smartembed for https://www.nettavisen.no/api/graff/v1/component/enkel-poll?id=67130

Akkurat nå preges butikkene av priskrigen som kommer før jul hvert år. Blant annet har prisene på pepperkaker blitt dumpet til 4,90 per boks.

– Hva synes du om priskrigen?

– Det komiske er at de kriger med hverandre, det er samme eier på mye av det her. Det er monopol på hele opplegget.

*– Men det er jo tre store aktører med dagligvarebutikker? *

– Ja, men flere av de butikkene som kriger mot hverandre har samme eier. Det er et triks. Det er et markedsføringstriks for å dra oss inn i butikken.

I Norge er det flere enn ti dagligvarekjeder, men tre store aktører eier over 90 prosent av dem. Kiwi-eier Norgesgruppen eier fem kjeder, Coop eier også fem kjeder, mens Reitan eier Rema 1000.

Dagligvaretopp, Bendik Solum Whister avviser kritikken og peker på at det er få kjeder også i våre naboland.

– I Sverige har ICA over halvparten av markedet, sier Whist som er bransjedirektør for dagligvare i organisasjonen Virke der de fleste dagligvarekjedene er medlemmer.

Når det gjelder prisøkninger mener han de skyldes blant annet dyrere strøm og økte råvarepriser, og at Norge ikke skiller seg negativt ut.

– De siste fem årene har matprisene økt i hele Europa, men ikke mer i Norge enn i våre naboland, sier Whist, som også trekker fram Konkurransetilsynets undersøkelser som sier at kjedene ikke har økt sine marginer.

Han synes det er underlig å problematisere priskrig på julevarer før jul.

– Når det nærmer seg jul, vil kundene ha julemat. Da blir det knallhard priskrig på julemat, som gjør at kundene får billigere julemat. Det tror jeg de aller fleste kundene setter stor pris på, sier Whist.

Det er mer i butikkene som engasjerer Øyunn Krogh.

– Det provoserer meg at prisen på plastposene i butikkene har gått opp mer enn selve miljøavgiften.

Tidligere i år kunne Nettavisen avsløre at inntektene butikkene har fra hver pose har gått opp fra 80 øre til 1,40 kroner siden 2017. Det er en økning på hele 75 prosent. Prisen på posene har dermed økt langt kraftigere enn økningen i miljøavgift skulle tilsi.

– De kamuflerer det som miljøavgift at vi skal være snille mot miljøet, så viser det seg, nei det er faktisk for at de skal tjene mer penger.

Slike opplevelser gir ikke noen god følelse for kundene.

– Som forbruker føler jeg man ofte blir lurt. Det er bra at jeg kjøper færre poser. Men hvis jeg kjøper en pose, så tenker jeg at da betaler jeg i alle fall for miljøavgiften.

– Men så viser det seg at jeg egentlig med på at de tjener mer penger, det setter jeg ikke pris på, sier hun.

Bransjedirektør Whist avviser også denne kritikken, og viser til at kun 1,40 av pose-prisen havner hos kjedene.

– Dette skal dekke innkjøp, transport, lager og eventuell fortjeneste. Kostnadene for dette har økt mye, hevder han.

Denne uka merker butikkene det: – Mange er stressa

Følelsen av å bli lurt kan man også få når pakkene i butikken krymper, mens prisen er som før, eller kanskje enda høyere. Det som kalles krympflasjon.

– Jeg er veldig en sånn som vet hva jeg skal ha. Jeg er et vanemenneske. Jeg synes det er utrolig frustrerende at et produkt som jeg har kjøpt over lang tid, plutselig er krympet og har samme pris.

– Det føles som en lang «fuck you-finger», og som at jeg er dum. Men jeg får ikke gjort noe med det, jeg vil fortsatt ha produktet.

– Har du opplevd eksempler på det i det siste?

– Ja, i det siste har jeg opplevd det på sjampo og balsam. Da har jeg tenkt: Den var større før, eller? Og så kommer jeg hjem med den nye pakken og setter den ved siden av den gamle, og da ser man at det mangler mange milliliter.

Bransjedirektør Whist avviser at kjedene kan ta noe ansvar for krymplasjen.

– Hvis prisen de må betale til sin leverandør for varen er den samme, men pakken er blitt mindre, må butikken fortsatt dekke inn sin kostnad for varen. Det blir derfor feil å kritisere kjedene for at noen leverandører reduserer størrelsen på forpakningene, sier Whist.

https://www.nettavisen.no/api/graff/v1/component/enkel-biografi?id=144076