Ubegripelig, ubegripelig, ubegripelig
Utenriksminsiter Espen Barth Eide (Ap) sto onsdag formiddag og belærte det norske folk om habilitetsreglene. Det var å snu saken helt på hodet.
Det kunne vært en fillesak, men nå er den stor. Og det er utenriksminister Espen Barth Eides egen feil. Selvsagt forsto han at han var inhabil da sønnen ville ha praktikantstilling ved ambassaden i Paris. Dessverre stoppet det opp akkurat der og han har dermed dratt både seg selv og utenrikstjenesten ytterligere ned i begredelighetene. For ikke å snakke om den stakkars sønnen som helt uforskyldt blir en del av dette.
Espen Barth Eide ble utenriksminister i 2023 fordi statsminister Jonas Gahr Støre ikke lenger hadde tillit til Eides forgjenger, Anniken Huitfeldt. Brudd på habilitetsreglene var en sentral del av Støres begrunnelse. Under behandlingen av de skandaløse avgangene fra regjeringen i 2023, viste statsminister Jonas Gahr Støre stadig til «Håndbok for politisk ledelse», som han forutsetter at alle statsråder leser.
På side 61 i heftet står det at «Hvis en statsråd er inhabil i en sak som faller inn under hans eller hennes ansvarsområde, må vedkommende be Statsministerens kontor om at det oppnevnes en settestatsråd.» Nettopp. Nettopp, Espen Barth Eide.
Dette er elementær habilitetslære, som etter hvert hele Norge lærte seg, tydeligvis bortsett fra noen av dem som sitter i kabinettet til Støre. Først mandag skal Eide ha forstått at situasjonen med sønnen involverte ham i habilitetssaken.
På pressekonferansen onsdag formiddag tok han rollen som samfunnsfagslærer og sa at «...det jeg har skjønt er at det er feil, fordi — eh eh — når sjefen i et departement, altså her: utenriksministeren, jeg, er inhabil, så smitter den inhabiliteten til alle som jobber i systemet, ikke bare her i Utenriksdepartementet i Oslo, men også utover i utenrikstjenesten, altså ambassaden og dermed blir også ambassadøren inhabil...». Denne del av pensum hadde hele klassen, altså hele Norge, lært seg for lenge siden. Den belærende tonen gjorde saken verre. Kunne han ikke bare sagt at «jeg har gjort noe idiotisk»?
Det er altså en ørliten sak det til og med er ryddet opp i, men Eides håndtering gjør den verre. Det verste er likevel at saken blir rullet opp akkurat nå, når presset mot UD er større enn på lenge og Stortinget har besluttet en gransking, som også skal omfatte kulturen i UD.
Nå har sjefen selv gitt et bidrag til inntrykket av en ukultur i departementet. Saken bekrefter også inntrykket mange har av UD som et slags slektstre, så dette ble ganske begredelig. Og de har klart det helt på egen hånd.