Spørsmålet er ikke om vi har råd til å starte byggingen av Møreaksen i 2028. Spørsmålet er om vi har råd til å la være

Har vi råd til la være?

Du leser nå et leserinnlegg. Det uttrykker innsenderens mening.

Statsrådens svar av 5. februar 2026 på det skriftlige spørsmålet fra Monica Molvær viser at regjeringen nå erkjenner at Møreaksen skal bygges. Det er positivt at det endelig kommer en politisk vilje til å bevege prosjektet framover, og at det ikke lenger er aktuelt å bruke milliarder på å flytte fergeleiet til Julsundet. Når statsråden peker på Molde–Julbøen og hengebrua som første byggetrinn, er det i praksis starten på Bolsønes–Vik‑delen av Møreaksen.

Les også:

Før Statens vegvesen får et nytt mandat, må denne rekkefølgen vurderes grundig. Slik forslaget står nå, skaper det en blindvei til Otrøya. Uten Tautratunnelen stopper prosjektet der, og øya får ingen reell fastlandsforbindelse videre sørover. Den eneste fergeinnsparingen skjer på det minste sambandet, Solholmen–Mordalsvågen, mens den store hovedpulsåren Vestnes–Molde fortsatt vil gå som ferjesamband – med økende trafikk og belastning inn og ut av Molde sentrum.

Molde sentrum vil dermed fortsatt få økende fergetrafikk, og Heimevernet må fortsatt ta to ferger for å nå Nyhamna. Det betyr at beredskapen til en av Norges viktigste energihuber fortsatt blir væravhengig og sårbar. I tillegg åpner forslaget for at Kjerringsund-forbindelsen kan bli bygget som fylkesvei, noe som i praksis skyver ansvaret for beredskapen over på fylket og Aukra kommune. Det er et politisk spørsmål som må avklares før revideringen av Nasjonal transportplan i 2028.

Når man ser på kostnadene, blir bildet enda tydeligere. Fjordkryssingen E39 Romsdalsfjorden – Tautratunnelen og Julsundbrua mellom Vik og Julbøen – er anslått til om lag 14,5 milliarder kroner. Samtidig er Molde–Vestnes det mest trafikkerte ferjesambandet i Møre og Romsdal, og et av de mest trafikkerte i landet. Dersom sambandet videreføres som i dag, vil staten i årene fremover måtte bruke betydelige beløp hvert eneste år på ferjedrift, mannskap, energi og vedlikehold. Dette er løpende kostnader som aldri tar slutt, i motsetning til en fastlandsforbindelse som er en engangsinvestering med varig effekt.

Dette handler om totalforsvar, beredskap og forutsigbarhet for næringslivet. Nyhamna er et europeisk energiknutepunkt, og regionens maritime industri er avhengig av en robust og døgnåpen E39. Uten Tautratunnelen gir ikke denne løsningen helhetlig mening. Den løser verken beredskapen, trafikkbelastningen i Molde eller behovet for en sammenhengende fastlandsforbindelse for regionen.

Regjeringen viser vilje til å starte byggingen av Møreaksen, og det er positivt. Men rekkefølgen og innretningen må gjennomgås grundig før revideringen av Nasjonal transportplan i 2028. Dette er et politisk veivalg som må tas på et faglig og sikkerhetspolitisk solid grunnlag.

Spørsmålet er ikke om vi har råd til å starte byggingen av Møreaksen i 2028. Spørsmålet er om vi har råd til å la være

Vil du skrive i På tråden? Send e-post til ordetfritt@r-b.no

Vil du skrive leserinnlegg? Send e-post til ordetfritt@r-b.no

Her finner du meningsstoffet i Nordvest debatt – Rbnetts meningsportal