Åpenhet beste kort
Nei, Norge er ikke et korrupt land. Jo, da. Nei, da.
Det er visst helt tilfeldig, men tirsdag ble Transparency Internationals korrupsjonsindeks presentert. Norge er siden sist kommet et hakk høyere på lista over verdens minst korrupte land.
Den internasjonale anti-korrupsjonsorganisasjonen måler hvordan eksperter oppfatter korrupsjonsnivået i offentlig sektor. Norge får 89 av 100 poeng, som sist, men rykker opp fra femte- til fjerdeplass på lista over de minst korrupte landene. Danmark, Finland og Singapore er foran oss.
Det er egentlig et begredelig verdenskart organisasjonen legger fram. Det er stort sett bare i Mellom- og Nord-Europa, i tillegg til Singapore, Australia og New Zealand, at nivået er akseptabelt. Svært få bedrer poengsummen sin. Blant de ti øverste landene er det bare Tyskland som får høyere poengsum enn i forrige måling. Gjennomgående scorer de fleste land dårligere enn de har hatt for vane. Det lyser snart rødt for et land som USA, som rykker ned til 29. plass med 64 poeng.
Tallene speiler det samme som demokrati- og pressefrihetsindekser fra andre organisasjoner har vist de siste årene. Det er ikke tilfeldig, fordi åpenhet, ytringsfrihet og informasjonsfrihet henger tett sammen med mindre korrupsjon. Det er i de mest totalitære samfunnene korrupsjonen herjer som verst.
Vi må likevel ikke tro at Norge er helt hvite på dette området. Det er mange poeng å hente på indeksen. Økokrim har siktet noen av Norges fremste politikere og diplomater for grov korrupsjon og står dessuten i en omfattende straffesak mot tidligere leder i Norsk Industri, Stein Lier Hansen. Han er tiltalt blant annet for grov korrupsjon.
Men korrupsjonen skjer på så mange nivåer. Transparency International bruker selv eksempler på foreldre som ikke får nødvendig medisinsk behandling for sitt syke barn, fordi legen skal ha ekstra betaleing under bordet. Eller studenten som blir avkrevd seksuelle tjenester for å få ståkarakter på eksamen. Det er heller ikke grunn til å tro at alle tillatelser og dispensasjoner som tildeles i norske kommuner blir tildelt under fullstendig hvite og åpne omstendigheter. Det er kort og godt ikke tilfeldig at de internasjonale samarbeidet mot hvitvasking er betydelig intensivert de siste årene, ikke minst i EU/EØS-området.
Det er ikke overraskende at Norge er blant de beste i klassen, men det skulle også bare mangle. Vi ser rundt oss at dette ikke er en tilstand som kommer av seg selv. Hvis det er noe bra med de sakene som er kommet fram, må det være at det har økt bevisstheten i befolkningen om at korrupsjon forekommer høyt og lavt. Åpenhet er det beste kortet i kampen mot korrupsjon. Det gir bedre kunnskap, en kunnskap som er meget god å ha.