Molde kommestyre har nylig vedtatt at Nesset- og Midsund Omsorgsenter får beholde institusjonskjøkkene sine, men i sentrum skal produksjonskjøkkene legges ned, maten skal lages eksternt.

«Det går som høna sparker»

Du leser nå et leserinnlegg. Det uttrykker innsenderens mening.

Da blir det anbud og økonomien som styrer. Jeg er svært glad for at distriktene får beholde kjøkkentjenesten, men kjenner på stor sorg at institusjonene i sentrum ikke lengre skal ha denne funksjonen som burde være sjølsagt. For noen år siden var dette et utenkelig forslag. Setter ikke alle partier eldreomsorgen svært høyt i sine programmer, også Krf som jeg tilhører? Det er noe som heter at det må være samsvar mellom liv og lære. Hvor er vi på vei? Hvilket samfunn ønsker vi for eldreomsorgen?

Glomstua skal bygges ut til å bli et større omsorgssenter enn i dag. I forbindelse med debattene, er det sagt at området ikke har et stort nok areal til å bygge så stort kjøkken som kreves til større produksjon. Derfor skal maten lages eksternt. Etter mitt syn er ikke det et godt nok argument. Nå er dagsenteret ledig etter flytting til Bergmo, og det er også mulig å bygge ned antall sengeposter for å gi plass til et storkjøkken. Ved reduksjon av senger kan Skåla sjukeheim bevares. Det vil også gi en flott desentralisering av institusjonene.

Det er vanlig at før ei stor omorganisering må saken utredes økonomisk. Etter min mening må saka opp på nytt for utredningen er mangelfull. Kanskje vil denne endring koste mer enn å bevare institusjonskjøkkene? Jeg mener det ikke er gjennomført en fullstendig konsekvensanalyse, kvalitetsvurdering, beredskap og økonomisk analyse. Det snakkes mye om at omsorgssentrene skal være et hjem, men alle hjem har et kjøkken.

Vi har rapporter fra Helsedirektoratet, blant annet «Måltid som behandling». Hovedfunnene understreker at nærhet og tilgjengelighet av mat er en grunnleggende forutsetning for god ernæring. Når pasienten eller beboere får mat og drikke servert på rommet eller det er kort vei til spisesalen, øker inntaket og måltidsopplevelsen forbedres. Eldrerådet var på befaring i høst på Bergmo Omsorgssenter, og vi kjente hvor godt det duftet mat i korridorene. God matlukt tirrer vår smaks- og luktesans. Forskning viser at tjenestens presentasjon og nærhet er avgjørende. «Nasjonale faglige råd for ernæring i helsetjenesten» anbefaler at serveringsstedet skal være nær brukerne for å fremme sosialt samvær og øke matlysten.

Kokkeyrket er viktig og er med og bevarer matkvaliteten som kokkene setter høyt. Mat er god medisin. Hvis institusjonskjøkkene forsvinner, hvem vil da utdanne seg til kokk? Dette er begynnelsen til å legge ned kokkelinjene på våre videregående skoler. Ingen ungdom vil utdanne seg til kokk når institusjonskjøkkene legges ned. Hvor skal lærlingene få sin praksis? De kan ikke være på kjøkken som bare tar imot ekstern mat. Og ingen kokk vil være på slike kjøkken.

Kvalitet og matønske er viktig

Institusjonene som bestiller mat eksternt, må ha et kjøkken med stor kapasitet for mottak slik at maten oppbevares forsvarlig. Maten må bestilles mange dager før den skal spises, noen krever 13 dager. Det sier seg sjøl at lagringsplassen må være stor. Hvem vet om en kan tenke seg fisk til middag så langt fram? Etter å ha arbeidd over 40 år på sjukehuset vet jeg hvor viktig kjøkkenet er. Vi ringte, og pasienten fikk det som han/hun hadde lyst på den dagen. Her snakker vi om kortreist mat som ble smakfull.

Hvem skal lede kjøkkene på sjukeheimene, ta imot og oppbevare maten riktig, servere og legge til rette for hyggelige og næringsrike måltid, hvem skal bestille tørrvarer mm? Jeg er redd at pleiepersonalet får enda flere oppgaver. Sjukepleierne skal gjøre sjukepleieoppgaver og kokkene skal ta seg av sin fagkompetanse.

Lokal kjøkkendrift, sterkere matfaglig kvalitet, ikke privat sentralisering

Har lyst å peke på hvordan matomsorgen drives i land vi sammenligner oss med, slik som Sverige, Danmark, Canada, Australia, Nederland og Storbritannia. Felles for de fleste land er at de går i retning av lokal matlaging som gir

· bedre smak, sterkere matfaglig kvalitet og trivsel, «hjemlige» måltider

· små kjøkken der maten lages nær brukerne, brukermedvirkning,

· sentralisering møtes med negativ kritikk, og de som har hatt sentral produksjon i mange år ønsker å gå tilbake til små kjøkken med egen kokk.

· Risikofaktorer ved sentralisering er svekket kvalitet, dårligere brukeropplevelser og svakere beredskap

Vil Moldepolitikerne at eldreomsorgen vedrørende mat skal gå dit høna sparker?

Det er ingen skam å snu for å gi en bedre matkvalitet innen eldreomsorgen.

Vil du skrive i På tråden? Send e-post til ordetfritt@r-b.no

Vil du skrive leserinnlegg? Send e-post til ordetfritt@r-b.no

Her finner du meningsstoffet i Nordvest debatt – Rbnetts meningsportal