Mariell (37) er den nye lederen i Nordland-laget
Plus
â Mariell Christin Hansen fra AndĂžy ble sĂžndag valgt til ny fylkesleder i Nordland Bonde- og SmĂ„brukarlag (NBS). Fylkeslederen velges for ett Ă„r om gangen, skriver laget i en pressemelding mandag.
â Mariell er 37 Ă„r i Ă„r, melkebonde med familie, mann og to barn, og har ansvar for landbruksforvaltninga i kommunen. I tillegg er hun student innen grovfĂŽrbasert husdyrproduksjon gjennom Fagskolen innlandet, med studiested Kleiva, stĂ„r det videre.
Hansen ble ogsÄ valgt som medlem i representantskapet og fylkesledermÞtet i NBS, med nestleder Paul Birger Hansen som vara.
Et av Hansens mÄl som ny fylkeslagleder er Ä ha kontakt med lokallagene og besÞke flest mulig av dem, skriver laget.
â For meg betyr det Ă„ bygge et robust lag at flere fĂ„r en rolle, at ansvar deles, og at lokallagene kjenner at de ikke stĂ„r alene. For jeg tror vi blir sterkere nĂ„r flere fĂžler eierskap, og nĂ„r stemmer blir hĂžrt og tatt pĂ„ alvor. Jeg tror dette er noe vi alle Ăžnsker, og at det er slik vi bygger et mer robust fylkeslag over tid, sier hun.
â Handler ikke bare om mat
Slik siteres hun videre i meldingen:
â Jeg brenner for inntekt og forutsigbarhet, fordi det er grunnmuren i alt annet. NĂ„r Ăžkonomien er uforutsigbar og marginene smĂ„, blir det vanskelig Ă„ investere, rekruttere og utvikle drifta og det pĂ„virker bĂ„de dyrevelferd, HMS og livskvalitet. I Nordland forsterkes dette av avstander, logistikk, vĂŠr og risiko. Derfor trenger vi rammevilkĂ„r som tar nordnorske driftsvilkĂ„r pĂ„ alvor.
â Jeg vil gjerne arbeide for rekruttering og en bĂŠrekraftig hverdag i nĂŠringa, fordi landbruk ikke bare handler om produksjon av mat, men ogsĂ„ om mennesker. Skal flere komme inn og flere bli vĂŠrende, mĂ„ det vĂŠre mulig Ă„ ha et liv ved siden av drifta, med velferdsordninger som fungerer og en arbeidsbelastning som er til Ă„ leve med. Her henger ogsĂ„ psykisk helse tett sammen med Ăžkonomi, arbeidspress og ansvar, og jeg Ăžnsker at dette skal kunne lĂžftes pĂ„ en ryddig og konkret mĂ„te.
â Videre kjenner jeg et ansvar for Ă„ belyse temaet beredskap og matproduksjon i hele fylket. Landbruk i Nordland er mer enn en ordinĂŠr nĂŠring, det er en del av samfunnets robusthet og beredskap. NĂ„r transportlinjene er sĂ„rbare og avstandene store, blir verdien av lokal produksjon, kompetanse og fungerende verdikjeder ekstra synlig. Derfor er jeg opptatt av at vi mĂ„ bygge pĂ„ ressursene vi faktisk har her, blant annet grovfĂŽr- og beitebasert produksjon pĂ„ premissene som er her.
Resten av styret
Ellers ble Paul Birger Hansen fra Velfjord i BrÞnnÞy og Ole-Martin Bolstad fra Hattfjelldal begge valgt for to Är. Paul Birger og Ole-Martin driver med melkeproduksjon, Ole- Martin med bevaringsverdige husdyrraser. Gerbrand Vink fra VestvÄgÞy og Kjersti Bergquist fra MisvÊr i BodÞ var ikke pÄ valg. Gerbrand driver med geit og Kjersti driver med sau.
Som varamedlemmer ble Angelica Svarto fra Hattfjelldal, Rakel Nystabakk fra SĂžrfold og Marita Olsen fra Steigen valgt.
Jann Nordstrand og Astrid T. Olsen ble valgt som revisorer for ett nytt Ă„r.
â Alle valgene pĂ„ Ă„rsmĂžtet var enstemmige, avslutter laget.
â Styrk utmarks-beitebruken!
à rsmÞtet i NBS kommer ogsÄ med en uttalelse der de ser med stor bekymringen pÄ nedgangen i antall gÄrdsbruk og husdyr i fylket.
â I lĂžpet av de ti siste Ă„rene er antall lam pĂ„ utmarksbeite i Nordland redusert med 20 prosent. Dette er en svĂŠrt dramatisk utvikling. Utmarka har vĂŠrt brukt til matproduksjon i uminnelige tider, og utmarka er potensielt en evig fornybar ressurs. Nordland har noen av landets rikeste utmarksressurser, sĂ„ utmarka vĂ„r er helt grunnleggende for matproduksjonen vĂ„r. Dette forutsetter imidlertid at vi verner om utmarka som beiteressurs, og ikke bygger den ned bit for bit, verken til vindkraft, hyttefelt, eller annen bruk, skriver laget.
â NĂ„r Nordland Fylkeskommune nĂ„ skal revidere den regionale planen for landbruk, mener vi utmarka og beitebruken mĂ„ ha en helt sentral plass. Kommunale beitebruksplaner mĂ„ vĂŠre en forutsetning for en helhetlig forvaltning av utmarka. Matjorda vĂ„r er en ikke-fornybar ressurs, bĂ„de dyrka jord, og utmarksbeiter. Derfor mĂ„ matproduksjon og beitebruk prioriteres over andre hensyn i utmarka.
Stig hadde aldri forestilt seg at det kunne ta slik av: NĂ„ utvider han
Hilde Marie fĂ„r ikke ha foreldrene som naboer: â Vi har kjempet i over fem Ă„r