Herold

Norge er et av verdens mest energirike land. Vi har bygget ut vannkraften gjennom generasjoner, ofte med store naturinngrep og lokal belastning. Dette ble gjort for at samfunnet skulle ha trygg, rimelig og stabil tilgang på strøm.

Likevel opplever stadig flere at strømregningen har blitt uforutsigbar, høy og vanskelig å håndtere. Mange småbedrifter sliter. Familier må kutte andre nødvendige utgifter. Kommuner og frivillige organisasjoner bruker stadig mer av budsjettet på strøm.

Dette er ikke et naturfenomen. Det er et resultat av politiske valg.

Dagens strømmarked er basert på at prisen settes på en internasjonal børs, der norsk vannkraft prises som om den var dyr gasskraft fra kontinentet. Resultatet er at strøm som koster rundt 10-30 øre å produsere, selges for én, to eller tre kroner.

Dette forklares ofte med at «markedet bestemmer». Men markedet er ikke en naturlov. Det er et system Stortinget har vedtatt. Og systemer kan endres når de ikke lenger tjener samfunnet.

I dag ser vi at:

• Husholdninger og småbedrifter bærer risikoen
• Staten og kraftprodusentene får rekordinntekter
• Prissvingninger skaper utrygghet
• Tilliten til energipolitikken svekkes

Dette er ikke bærekraftig over tid.

Norge produserer normalt mer strøm enn vi bruker selv. I et vanlig år har vi et betydelig overskudd. Likevel opplever vi europeiske priser. Det skyldes ikke mangel på kraft, men at nesten all produksjon legges ut i et marked der høyeste betalingsvilje bestemmer prisen, også når den kommer utenfra. Vi har altså valgt å behandle strøm som en hvilken som helst eksportvare, i stedet for som samfunnskritisk infrastruktur.

Jeg mener tiden er inne for å innføre en tydeligere politisk styring av strømmarkedet – en «Norsk husholdning først»-modell. Det betyr ikke å stenge grensene eller melde oss ut av Europa. Det betyr å prioritere egen befolkning først, slik mange andre land gjør.

Konkret kunne det innebære:

• At en fast andel av offentlig eid kraft reserveres til innenlands bruk
• At husholdninger og småbedrifter får langsiktige fastpriser basert på reelle kostnader
• At overskuddskraft fortsatt kan selges på markedet
• At eksport begrenses i krisesituasjoner

Dette er fullt mulig innenfor norsk lov, og håndterbart innenfor EØS med politisk vilje.

Hva ville det bety for folk flest? Med en slik modell kunne en normal husholdning fått en stabil strømpris rundt én krone per kilowattime – inkludert nett og avgifter. For mange familier betyr det 15–20 000 kroner spart i året. For småbedrifter kan det bety forskjellen mellom drift og nedleggelse. For samfunnet betyr det forutsigbarhet.

Motargumentet er ofte at staten vil tape penger. Ja, statens kraftinntekter vil bli lavere. Men de siste årene har vist at dagens system gir ekstreme og tilfeldige inntekter, samtidig som det skaper store problemer for folk flest. Spørsmålet er ikke om vi har råd til å regulere. Spørsmålet er om vi har råd til å la være.

Lavere strømpriser betyr:

• Lavere inflasjon
• Sterkere næringsliv
• Mindre behov for støtteordninger
• Mer sosial stabilitet

Dette er også økonomi.

Energi er politikk – ikke bare marked. I Finland og Sverige brukes langt flere langsiktige kontrakter og statlig styring. I Frankrike sikres husholdninger gjennom regulert pris. I Québec i Canada er strøm et offentlig monopol. Norge har valgt en mer markedsstyrt vei enn de fleste. Det er ikke fordi det er eneste løsning. Det er fordi det har vært politisk bekvemt.

Strøm er ikke luksus. Det er en forutsetning for moderne liv, helse, arbeid og verdiskaping. Når et samfunn lar en så viktig ressurs styres nesten utelukkende av markedet, gir det fra seg politisk ansvar. Jeg mener vi trenger en ny kurs: Norsk strøm, på norske vilkår. Med sterkere demokratisk styring, langsiktighet og rettferdig fordeling. Det er ikke radikalt. Det er å ta ansvar for fellesskapets ressurser.

Fikk sjokkregning på 13.500 kroner: – Råttent spill Raser mot strømpolitikken: – Blir brukt som melkeku Høye strømregninger: – Går til helvete til slutt Strømregning på 90.000: – Kan bli kroken på døra Kaldt og tørt vær gir vedvarende høye strømpriser