Herold

Det er litt søtt når handelsstanden belærer gode, gamle Høyre om hva fri markedsøkonomi og kapitalisme er for noe.

Oslo Handelsstands Forening (OHF) er misfornøyde med Oslo Høyres årsmøtes vedtak om å gjøre det lettere og kjøre og eie bil enn det er i dag.

Næringslivet vil rett og slett ikke ha byen tilbake til sentrum.

OHF høres ofte ut som en lokalforening i Høyre, men absolutt ikke nå.

«I stedet for å finne en fornuftig mellomposisjon i bilpolitikken, gikk Oslo Høyres årsmøte fra den ene grøftekanten til den andre», skrev administrerende direktør Daniel Torkildsen Lea i et nyhetsbrev til medlemsbedriftene.

Mens Høyre tidligere lå tett opp til MDG i bilpolitikken, lignet Oslos største byrådsparti plutselig mer på Frp, oppsummerte vi her i avisen.

Lea var enig i dette. Han beskyldte Oslo Høyres årsmøte for å ha tatt «en u-sving i bilpolitikken».

Går lenger enn næringslivet

«Med dette går Høyre lengre enn det vi fra næringslivet har ønsket oss. Fra å ønske seg stramme maksimumsnormer for antall parkeringsplasser som forhindrer nødvendig byutvikling, skal Høyre plutselig ha minimumsnormer som kan fordyre utviklingsprosjekter. Da man da risikerer å få flere parkeringsplasser enn det er markedsgrunnlag for».

Partiet som ga seg selv en midt på tygga

Det er litt søtt når handelsstanden belærer gode, gamle Høyre om hva fri markedsøkonomi og kapitalisme er for noe.

Daniel Torkildsen Lea er ingen hvem som helst i denne sammenhengen. «Med 2000 medlemmer fremmer vi interessene til deg som driver handel, service og servering i Oslo. Vi jobber for bedre rammevilkår og er en viktig møteplass mellom næringsliv og politikk», skriver OHF om seg selv på sine nettsider.

OHF er en næringspolitisk forening. De viktigste politiske målene er oppsummert slik: Vil ha lavere eiendomsskatt på næring, riktig markedspris på gategrunnleie, at varer og kunder må raskere og rimeligere fram og mer synlig politi i Oslos gater.

Det er dette jeg mener med at de høres ut som en lokalforening i Høyre.

Ihuga Høyre-mann

På toppen av dette er deres administrerende direktør ihuga partimann. Han var i flere år Høyres kommunikasjonssjef på Stortinget, og dermed en av partileder Erna Solbergs mest betrodde medarbeidere. Lea kjenner byrådsleder Eirik Lae Solberg godt.

Mannen som gir beng i sjokk-vedtakene om bil og parkering

Lea skriver også følgende:

«Premisset som løftes i debatten fra MDG og Venstre er jeg enig i. Bilen representerer et plassproblem i bymiljøer. Problemet er at biltransport har vært behandlet som langt mer enn det».

Lea beskylder MDG og andre for at det har vært et selvstendig mål for dem å begrense individuell mobilitet. «Bilen har blitt behandlet som en røyk, selv når utslipp fra bilparken i Oslo er i ferd med å bli historie».

OHF vil ha et skarpt skille mellom bil og parkering i ytre og indre by. «Hvis bilen er et plassproblem, er da en svært stram parkeringspolitikk utenfor Ring 3 det rette svaret? Nei, mener vi».

Trangt på Løkka

For å unngå å få privatbilen tilbake til sentrum i stort monn, foreslår OHF i stedet veiprising.

«Og visst bor vi trangt ved Grünerløkka, men den samme knappheten på veinettet finnes ikke i Prinsdal, i alle fall ikke til alle døgnets tider. Likevel likebehandles områdene i regelverket, i målsetting og i prising. Det til tross for at kollektivdekningen i ytre by er vesentlig dårligere».

OHF er sterke tilhengere av at dagens parkeringsnorm bør mykes opp. Deres påstand er at åtte av 10 parkeringsplasser for dagligvarebransjen ville ha forsvunnet med dagens regelverk, altså hvis butikkene skulle bygges på nytt.

En slik oppmykning av parkeringsnormen ligger også inne i byrådsplattformen. Men etter mer enn to og et halvt år i byråd, har ikke byrådet maktet å bli enige seg i mellom. Høyre og Venstre greier ikke å finne et kompromiss. Derfor har bystyret, utrolig nok, fortsatt ikke fått noe forslag å stemme over, til tross for at byrådet gang på gang har sagt at den er rett rundt hjørnet.

Denne kommentaren om parkeringsnormen skrev jeg i november i fjor:

Saken er høstens mest brennhete. Men noen er dømt til å bli den store taperen

«I dagens regelverk vil en dagligvarebutikk på Tveita bli likebehandlet med en bar på Grünerløkka, selv om bilbehovene kan sies å være ulike», skriver Lea.

Kjører ut av byen

Dersom dagens parkeringsnorm, som det rødgrønne byrådet innførte i 2022, ikke endres, risikerer man at mange i ytre by kjører ut av byen for å handle, noe som vil øke biltrafikken totalt sett.

«Videre har dagens politikk konsekvenser for byfornyelse og by-forskjønnelse. Ved å gi eksisterende bygg betydelige konkurransefordeler med tanke på tilgang på parkering, vegrer utviklere seg for å bygge nytt eller bygge om gamle bygg da de ikke får de samme rammebetingelsene. Konsekvensen er at mange slitne bygg i Oslo blir stående, selv om de overmodne for utskifting. Regelverket fungerer som en bremsekloss for nødvendig byfornyelse i ytre by».

Parkeringskutt på Ikea

Det er uklart hvordan byrådet vil stille seg til en tydelig differensiering av for eksempel parkeringspolitikken mellom ytre og indre by.

«Et godt eksempel er IKEA på Furuset, hvor de vil gå fra å ha 850 til 147 p-plasser, skulle de utvikle området – samlokalisere lagre, legge park på toppen og parkering under bakken. Å si nei til en slik milliardinvestering i byfornyelse i Groruddalen vil være hodeløst», skriver OHF.

Man kan si mye om vedtaket til årsmøtet i Oslo Høyre, men man kan ikke si at det er blitt oversett.

Vedtaket er da heller ikke uinteressant. Er Høyre nå å reell bevegelse i samferdselspolitikken? Har opprøret blant partiets medlemmer i ytre by endelig fått gjennomslag i partiet.

Er vi realiteten vitne til et «backlash» for den grønne bypolitikken som begynte for alvor for 10-15 år siden? Er dette en del av et større bilde, av pendelen som svinger den andre veien? Vil vi skru tiden tilbake?

Etter at rødgrønn side, anført av Aps Raymond Johansen, vant valget i 2015, har parkeringsplasser blitt fjernet i tusentall og mil på mil med sykkelveier på rød asfalt er bygd. Ved valget i 2019 fikk MDG 15,3 prosent av stemmene, og det rødgrønne byrådet beholdt flertallet.

Det rødgrønne byrådet kjørte knallhardt på sin politikk. Men selv om MDG ble store i 2019, ble Ap desimert. De gikk fra 32 til 20 prosents oppslutning på fire år, og blødde nærmest ukontrollert i ytre by. I 2023 fikk Ap 18,4 prosent, og tapte flertallet i Rådhuset, det dårligste lokalvalget på 99 år.

Ap har ikke kommet seg

Oslo Ap har til denne dag ikke kommet seg etter denne skrellen.

Oslo Arbeiderparti beinflyr vekk fra MDG, men vet de hvor de skal?

Etter nederlaget har Oslo Ap hatt én hovedsak i miljø- og samferdselspolitikken: Bompengesatsene skal ikke øke. Det er ikke all verden å gå i krigen med.

Hva med Høyre?

Etter at de tapte valget i 2015, la vårt konservative parti seg på en linje i miljøpolitikken som lignet til forveksling på MDG. Og Venstre og SV. Det var tverrpolitisk enighet, minus Frp, bak det meste nå. Parkeringsplasser røyk overalt, beboerparkering ble innført mange steder. Høyres folk i indre by dominerte partiet. Og i indre by mente folk i Høyre at byen var bedre uten privatbiler overalt.

En prominent person i Venstre fortalte meg forleden at partiet gjennomførte sitt eget lille «krisemøte» i de dager: Var Høyres grønnvasking av seg selv så omfattende og dyp at den gikk Venstre i næringen? At miljøbevisste folk like godt kunne stemme Høyre som Venstre, det var ingen forskjell av betydning lenger?

Men så kom tilbakeslaget. The BackLash. Først i Ap, nå i Høyre. Strømkrise, inflasjon og krig i Europa har flyttet klima lenger ned på den politiske dagsordnen dag for dag de siste årene.

Ikke skråsikker

Hvor hardt er tilbakeslaget? Hvor dypt stikker opprøret i Høyre?

Det sliter jeg litt med å være skråsikker på.

Alle som bor og arbeider i indre by, og jeg er en av dem, vet at det er langt færre biler på veiene nå enn det var. Og de som fortsatt kjører, holder seg til fartsgrenser som bare helt unntaksvis overstiger 40 km/t innenfor Ring 3. Det er svært få jeg møter, og som oppholder seg mye i indre by, som ønsker gamle dagers bilisme i sentrum tilbake.

Daniel Torkildsen Leas utspill er sånn sett ganske talende.

Luringen James Stove Lorentzen er en hestehandler

Det gjelder alle sentrumsnære bydeler. Beboerparkering er et lotteri

Nå er det ikke lenger noen tvil. MDG fosser fram i dette valget

Skal tre politikere få lov til å sabotere et nabolag?