Herold

Etter én måned med drift sendte avdelingssykepleier på det splitter nye akuttmottaket den første bekymringsmeldingen til sykehusdirektøren.

DRAMMEN (Dagbladet): - Når man går gjennom korridorene og ser pasientene ligge strødd i alle kriker og kroker, så gjør det noe med deg.

Det sier avdelingssykepleier ved Drammen sykehus, Aslaug Olavsdatter Henneseid.

Drøyt tre måneder har gått siden det var feststemning på åpningsdagen av det splitter nye sykehuset.

Sykehuset som opprinnelig var tenkt å koste rundt åtte milliarder, endte til slutt med en prislapp på 18 milliarder kroner.

Nå slår akuttsykepleierne alarm.

- Altså, vi visste vel egentlig at vi skulle komme til å slite, men at vi skulle slite så mye ...

Det sier Ingvild Nilsen, tillitsvalgt for sykepleierne på det splitter nye akuttmottaket.

- Det er rett og slett dimensjonert helt feil i forhold til hva som kreves i et akuttmottak.

- På overtid

Akuttmottaket har i dag 23 sengeplasser, opplyser avdelingssykepleieren.

Når Dagbladet kommer på besøk er nærmere 30 akuttpasienter innlagt.

Nedover de trange sykehuskorridorene ligger pasientene strødd. Pasienter i en sårbar situasjon med akutte skader og sykdommer.

Voksne og barn, pasienter, sykepleiere og besøkende, traver kontinuerlig forbi akuttpasientene som ligger åpent nedover gangene.

13 korridorplasser brukes stort sett daglig.

Drammens Tidende har tidligere omtalt problematikken på akuttmottaket. De har blant annet snakket med en tidligere pasient som ble sjokkert over mangelen på privatliv ved det nye sykehuset.

- Er det like ille hver dag?

- Nesten hver dag, ja.

- Det må gjøres noe og det må gjøres noe nå. Vi er på overtid allerede, sier Henneseid.

I 2013 var Henneseid med på planleggingen av det nye sykehuset. Så kom det innsparinger, tegningen ble endret og avdelingssykepleieren ble ikke involvert i det som endte som sluttresultatet.

Hun har jobbet som avdelingssykepleoer på Drammen sykehus i 26 år og er klar på hva som er viktig på et akuttmottak.

- I tillegg til enkeltrom så bør et akuttmottak ha en stor triage-sone med plass til mange pasienter, skyter tillitsvalgt Nilsen inn.

Klinikkdirektør ved Drammen sykehus, Mai Bente Myrvold, svarer at ansatte har hatt medvirkning i prosessen med nytt sykehus siden konseptfasen startet høsten 2014 og frem til innflytting.

Når det er stor pågang på akutten må det være mulig å fylle de store rommene så man har oversikt over alle, forklarer hun.

Sånn er det ikke i dag.

- Vi har ikke noen sånne store rom.

- Det ga vi beskjed om før vi flyttet, at det vil være umulig å leve med, men...

Situasjonen er prekær, ifølge Nilsen, som poengterer at også koordinatorskranken er plassert slik at de ikke ser ut over pasientene, men sitter med ryggen til.

Gråter på jobb

Små rom med lite plass gjør at pasientene ender opp i korridoren, som i tillegg er mye smalere enn ved det gamle sykehuset.

Ikke bare er det en fare for brannsikkerheten, men de to sykepleierne frykter for pasientsikkerheten og ivaretakelse av personvern og taushetsplikten.

I tillegg er poliklinikken plassert midt i kjernedriften av akuttmottaket, som gjør at det hele tiden er kryssene trafikk.

Klinikkdirektøren sier at de er kjent med de arealmessige utfordringene i akuttmottaket. Les hele hennes svar lenger ned i saken.

De forteller at sykepleiere gråter på jobb.

- Ansatte blir helt utslitt. Man klarer ikke ha oversikt og kontroll, forteller Henneseid som frykter konsekvensene.

Nilsen tør ikke tenke på hvordan de vil håndtere det dersom en større hendelse med mange pasienter samtidig skulle inntreffe.

- Sykehuset er ikke bygd for beredskap. Vi er ikke bygd for å ta imot store pasientmengder.

Sykehuset fikk svarfrist

Etter én måned med drift sendte Henneseid inn sin første bekymringsmelding til direktøren.

Da har hun allerede tatt opp situasjonen med ledergruppa en rekke ganger.

- Det skjer lite etter det, forteller hun.

Henneseid og Nilsen går sammen med verneombudet, fagutviklere og assisterende avdelingssykepleier med et varsel til statsforvalteren.

- Varselet er godt begrunna i lovverket vårt og vi håpet jo vi kunne få hjelp og støtte derfra.

Avdelingssykepleieren forteller at ballen ble kastet tilbake til sykehuset, med svarfrist 16. januar.

De har fortsatt ikke hørt noe.

Statforvalteren bekrefter til Dagbladet at de ennå ikke har hørt noe fra sykehuset. Sykehuset på sin side sier at de har fått utvidet frist til begynnelsen av uke 7.

Se begges svar lenger ned i saken.

- Det er skremmende at et helseorgan som statsforvalteren ikke er interessert i å komme på tilsyn når vi ber om det, sier Henneseid.

For dem var det høy terskel for å ta det steget.

I en mail til Dagbladet svarer assisterende avdelingsdirektør for helseavdelingen hos statsforvalteren at de tar innholdet i varslene på alvor, og at de har funnet grunnlag for videre tilsynsmessig oppfølging med sykehuset.

«Vi har oversendt varslene til sykehuset, og bedt de om en tilbakemelding på hvordan de vil følge opp det varslene tar opp i sitt kvalitetsarbeid framover», heter det i mailen.

Hele svaret til statsforvalteren

På helseområdet fører Statsforvalteren tilsyn i tråd med helsetilsynsloven § 4.

Der står det at formålet med tilsynet skal være å bidra til å styrke sikkerheten og kvaliteten i helse- og omsorgstjenesten og befolkningens tillit til tjenestene.

Når vi får kjennskap til en hendelse vurderer vi i hvert enkelt tilfelle hvordan vi skal behandle henvendelsen eller informasjonen vi har fått.

Vi jobber alltid ut fra det overordnede målet om å styrke sikkerheten og kvaliteten i helse- og omsorgstjenesten.

Vi tar innholdet i varslene på alvor, og har på bakgrunn av dette funnet grunnlag for videre tilsynsmessig oppfølging med Drammen sykehus.

Vi har oversendt varslene til sykehuset, og bedt de om en tilbakemelding på hvordan de vil følge opp det varslene tar opp i sitt kvalitetsarbeid framover.

På bakgrunn av tilbakemeldingen vi får, vil vi vurdere om det er behov for å følge opp saken videre. Vi har foreløpig ikke mottatt tilbakemelding fra sykehuset.

Sykehusene har selv ansvar for å organisere seg på en måte som gjør at de er i stand til å yte forsvarlig helsehjelp. De har også selv plikt til å rette opp uforsvarlige og lovstridige forhold og sørge for korrigerende tiltak der dette er nødvendig for å sikre faglig forsvarlige tjenester.

På bakgrunn av tilbakemeldingen vi får fra sykehuset, vil vi vurdere om det er behov for å følge opp saken videre.

Sykehusledelsen, ved klinikkdirektør Mai Bente Myrvold, sier at alle bekymringsmeldinger fra ansatte og ledere tas på stort alvor.

- Det mener vi at ledelsen både i akuttmottaket og i klinikkledelsen også har gjort i denne saken. Vi syns det er leit at ansatte, inkludert en av våre ledere, ikke opplever at de blir hørt og tatt med i prosessene som pågår, sier hun i en mail til Dagbladet.

De erkjenner de arealmessige utfordringene i det nye akuttmottaket, og sier det har vært dialog og prosesser over lang tid når det gjelder dette.

- Pasientsikkerheten er alltid det aller viktigste hensynet i driften av et akuttmottak. Som et av veldig få sykehus i Norge har Drammen egne akuttmedisinere til stede hele døgnet, hele året. Sykepleierbemanningen ble også styrket før innflytting til nytt sykehus, sier Myrvold, og legger til at Drammen sykehus har hatt et av landets laveste tall for død i akuttmottak.

Heller ikke etter flytting til nytt sykehus har det vært alvorlige pasienthendelser, legger Myrvold til.

Hele svaret fra klinikkdirektør Myrvold:

Alle bekymringsmeldinger fra ansatte og ledere tas på stort alvor. Det mener vi at ledelsen både i akuttmottaket og i klinikkledelsen også har gjort i denne saken. Vi syns det er leit at ansatte, inkludert en av våre ledere, ikke opplever at de blir hørt og tatt med i prosessene som pågår.

Slik vi ser det har det vært dialog og prosesser over lang tid når det gjelder de arealmessige utfordringene i det nye akuttmottaket. Det har vært nedsatt ulike arbeidsgrupper og gjort en rekke tilpasninger av lokalene før innflyttingen, blant annet etter innspill fra de ansatte og tillitsvalgte i avdelingen.

Bekymringsmeldingene som har kommet fra ansatte er tatt tak i, og det har vært møter og dialog blant annet med klinikkdirektøren, den aktuelle avdelingssykepleieren og avdelingssjefen for å diskutere forholdene og videre prosess for en bedre drift i akuttmottaket.

Vi ser at det er utfordringer med arealene i akuttmottaket, og vi er sammen nødt til å finne løsninger som ivaretar de ulike behovene for god og sikker pasientbehandling. I slike prosesser er det nødvendigvis ikke slik at alle forslag kan gjennomføres, blant annet fordi det er nødvendig å ta ulike hensyn, inkludert økonomi.

Alle de ansatte jobber hver dag med å gi pasientene god og trygg behandling. Dette er vårt viktigste fokus. Klinikkledelsen tar samtidig kritikken på alvor og jobber aktivt med å finne løsninger sammen med de ansatte. Vi samarbeider med blant annet Sykehusbygg, organisasjon- og utviklingsavdelingen i Vestre Viken og andre interne ressurser med mål om å få dette flotte bygget til også å bli en god arbeidsplass for våre ansatte.

- Vi har planer

Å skulle gå imot egen arbeidsgiver, synes Henneseid og Nilsen er vondt. Slik situasjonen er nå ser de imidlertid ingen annen utvei.

De frykter konsekvensene av situasjonen.

- Hva er det som skal til?

- At man får bevilget penger til å gjøre de utbedringene som mottaket trenger, slår avdelingssykepleieren fast.

- Er det mulig?

- Absolutt. Vi har noen planer, skyter tillitvalgte inn.

De to mener noe kunne vært gjort ved å rive noen lettvegger for å skape en større sone hvor pasientene kan samles ett sted. Likevel mener de hele mottaket på sikt må endres.

- Det er rett og slett ikke funksjonelt eller etter nasjonal standard for et akuttmottak. Det må bygges ut. Vi kan ikke drifte mottak i korridorer.

Henneseid peker på at Drammen sykehus må få bevilget økonomiske midler for å utføre de nødvendige utbedringene.

- Så må vi få bygd om koordinatorskranken så de faktisk har oversikt og ser pasientområdet, og flytte poliklinikken.