Kronekursen: Mener Norge trenger et vannskille
Norge trenger en norsk versjon av Spotify for Ä fÄ dollaren ned i 7 kroner, mener sjefÞkonom.
Kronekursen: Mener Norge trenger et vannskille
Kronen har styrket seg kraftig sÄ langt i Är, men de fÞrste dagene av februar har det gÄtt noe tilbake.
Mandag morgen koster en dollar 9,67 norske kroner, mens en euro koster 11,44 kroner.
â PĂ„ kort sikt fĂžlger valutakursen en random walk-prosess. Det er vanskelig Ă„ vite om kronen svekker seg eller styrker seg i morgen, forklarer sjefĂžkonom Erling RĂžed Larsen i Swedbank.
PÄ lengre sikt er valutakursen bestemt av sÊrlig produktivitet, men ogsÄ av kapitalbevegelser og rente.
â I oljens glansdager fram til 2014 var det hĂžy oljepris, store investeringer og kamp om arbeidskraften. Det ble gode lĂžnninger i oljesektoren, og norsk konkurranseutsatt industri ble svekket. I skjermet sektor ble det dyrt. Vi hadde verdens hĂžyeste priser pĂ„ burger og hĂ„rklipp, mimrer Larsen.
PÄ fagsprÄket kalles dette realappresiering. Da stiger prisnivÄet og valutakursen styrker seg.
â Etter 2014 ser vi noe som likner pĂ„ en motsatt prosess. Oljeprisen er lavere. OljenĂŠringen oppfattes i lavere grad som en del av framtiden. Det norske kostnadsnivĂ„et har falt.
FĂŠrre til Norge
Netto direkteinvesteringer til Norge har falt. Det er nok en faktor i kronesvekkelsen, pÄpeker Larsen, som forklarer:
â Direkteinvesteringer er de som tar stĂžrre poster av aksjeposisjoner, altsĂ„ som kjĂžper deler av bedrifter. Ikke portfĂžljeinvestorer hvor man sparer i fond. La oss si Johnson i USA vil starte en bedrift i Norge. Da overfĂžrer han midlene hit og Ă„pner en bedrift i Norge. Det er det vil kaller direct investment.
â At netto direkteinvesteringer har falt, betyr at antallet utenlandske investorer som vil investere i norske bedrifter er fĂŠrre enn norske som vil investere i utenlandske bedrifter.
Fra rundt 2011 lĂ„ oljeprisen pĂ„ 100â120 dollar fatet. En dollar kostet rundt 5â6 kroner.
I 2014 falt oljeprisen fra de skyhĂžye nivĂ„ene til en ny og lavere normal. Kronen begynte Ă„ svekke seg og mot slutten av det samme Ă„ret kostet en dollar 8 kroner. Etter oljeprisfallet i 2014 fortsatte kronen Ă„ svekke seg, til tross for at oljeprisen stabiliserte seg â og til og med Ăžkte i noen perioder.
â Hvis 2014 var et slikt vannskille for den norske kronen, hva mĂ„ det innebĂŠre at vi fĂ„r et nytt?
â Det mĂ„ innebĂŠre at det skjer noe med produktiviteten i Norge. Danskene har vĂŠrt flinke, for de har klart Ă„ gjĂžre masse verdifullt i Novo Nordisk, svenskene er generelt veldig gode pĂ„ mange ting, men har for eksempel lyktes med Spotify i kunnskapsĂžkonomien, sier sjefĂžkonomen.
â Det Norge mĂ„ fĂ„ til er Ă„ Ăžke sin produktivitet pĂ„ Fastland-Norge. Hvis det skjer, sĂ„ vil verden merke det. Og da vil penger strĂžmme inn til Norge.
Sikte pÄ 7-tallet
Larsen foreslÄr at Norge eksempelvis lykkes med noe nytt og spektakulÊrt pÄ vindenergiproduksjon eller batterier.
â Noe som verden trenger. Da vil Norges produktivitet Ăžke, sĂŠrlig mĂ„lt i kroner og Ăžre, og da vil utlendingene Ăžnske Ă„ plassere midler i Norge.
â Sett at vi finner vĂ„r nye booming sector, hvor sterk kan kronen bli?
â Ofte tenker man jo at valutakurser over veldig lang sikt er «mean reverting». For en krone mĂ„lt mot dollar, ligger snittet litt over 7 historisk.
â SĂ„ man kan tenke seg at den norske kronen, som nĂ„ er litt over 9, kan komme tilbake til sitt historiske leie pĂ„ 7-tallet.
Men:
â Det krever at vi i Norge klarer Ă„ gjennomfĂžre nĂždvendige omstillinger. For at vi skal bli sultne, og den produktiviteten skal fĂ„ rotfeste.
Mindre dollardominans
Sjefstrateg Nils Kristian Knudsen retter blikket fremover nÄr han snakker om kronekursen:
â Jeg tror det er blitt fĂŠrre nĂ„ som legger til grunn den dollardominansen vi har hatt. Men samtidig sĂ„ har vi nok fremdeles usikkerheten.
â Energisikkerhet tror jeg kanskje er litt pĂ„ vei tilbake i den forstand at vi ser at til tross for alternative energikilder og at vi fĂ„r mer bredde, sĂ„ ser vi at markedene betaler mer for fremtidig inntjening der enn de har gjort pĂ„ lang tid, sier han.
Knudsen pÄpeker samtidig at vi ennÄ ikke ser helt det samme i Equinor og norske selskaper, men i andre oljeselskaper.
â Investorer setter en litt annen pris pĂ„ energi kontra det man har gjort. Det har nok med Ukraina og Russland Ă„ gjĂžre, men ogsĂ„ at de setter mer pris pĂ„ energisikkerhet og tilgang.
â PĂ„ marginen kan du argumentere for at nĂ„r dollardominansen blir mindre, og det skjer ikke over natten, sĂ„ har vi trolig et utgangspunkt som gjĂžr at kronen ikke lenger er sĂ„ sĂ„rbar som vi har opplevd den Ă„ vĂŠre.
Knudsen mener at for Ä kunne snakke om et reelt oppsving i Norge, mÄ kronen komme seg ned under 11,20 mot euroen.
â Jeg sier ikke at kronen er veldig sterk fĂžr den er under der. Dagens kurs pĂ„ 11,4 er innenfor der vi har vĂŠrt siste Ă„rene.
â Hvis vi fĂ„r et brudd pĂ„ 11,20 og under der, da kan vi trolig kalle det et signal enn stĂžy. Det vil trolig kunne vekke litt mer interesse.