Herold

Attentatsforsøket i Moskva kan både tvinge Putin til å stanse krigen, og til å trappe den opp, tror ekspert.

Den profilerte russiske generalen Vladimir Aleksejev ble kritisk skadd etter at han fredag ble skutt tre ganger ved inngangen til leiligheten sin i Moskva.

Aleksejev er nå utenfor livsfare og bevisst, melder det statskontrollerte russiske nyhetsbyrået Tass.

Nå skal en 65 år gammel russer være arrestert i Dubai, og utlevert til Russland av emiratiske myndigheter, ifølge Kreml-kontrollerte medier som siterer landets sikkerhetstjenester FSB.

FSB har sluppet bilder som skal vise den pågrepne bli eskortert ut av et fly i Russland.

Kreml hevder 65-åringen flyktet til Dubai etter attentatet, og at han er hovedmannen bak skytingen.

Også en 66 år gammel mann og en 54 år gammel kvinne er av russiske myndigheter mistenkt. Mannen skal være pågrepet i Russland, mens kvinnen hevdes å ha flyktet til Ukraina.

Peker på ukrainsk etterretning

Russiske myndigheter hevder de tre har agert på ordre fra ukrainsk etterretning. Den britiske storavisa The Guardian har sitert en ikke-navngitt kilde som skal ha kjennskap til saken på at også emiratiske myndigheter tror Ukraina står bak.

Det har imidlertid den ukrainske utenriksministeren Andrij Sybiha nektet for.

Vladimir Aleksejev er nestkommanderende i Russlands militære etterretning GRU, og har vært svært sentral i planleggingen av fullskala-invasjonen i Ukraina i 2022.

Blant annet sto han i spissen for forhandlingen om overgivelse for de siste soldatene som holdt fortet i Azovstal. Det enorme stålverket var siste skanse for den ukrainske motstanden i russernes okkupasjon av havnebyen Mariupol.

- Legitimt mål

De ukrainske soldatene ble lovet rettferdig behandling av russerne.

Imidlertid er det fra flere hold, blant annet menneskerettighetsorganisasjonen Amnesty, rapportert om mishandling og tortur av ukrainske krigsfanger så omfattende at det kvalifiserer til forbrytelser mot menneskeheten.

Dermed er Aleksejev også potensielt et svært attraktivt mål for ukrainerne, skriver den anerkjente Russland-eksperten Mark Galeotti i en kommentar om saken i The Times lørdag.

- Han var et verdifullt og legitimt mål, skriver Galeotti.

At Ukraina står bak er helt plausibelt, mener Galeotti. Men flere har, skriver han, spekulert på at angrepet kan være en hevnaksjon fra tidligere medlemmer av Wagner-gruppa. Leiesoldatgruppas leder Jevgenij Prigozjin døde i en flystyrt de fleste antar at Kreml har orkestrert, etter det mye omtalte mytteriet mot russiske styrker.

Lite sannsynlig

Dette er likevel lite sannsynlig, skal vi tro en av Galeottis kilder som tidligere har hatt forbindelser til Wagner-gruppa.

Galeotti tror imidlertid skytingen kan få større konsekvenser.

- Skytingen kan potensielt oppmuntre Putin til å avslutte kampene, eller tvinge ham til å eskalere dem ytterligere, skriver han.

Han peker på at fredsforhandlingene i denne runden har vært mer seriøse, pragmatiske og respektfulle enn tidligere, og viser til en ukrainsk kilde som skal ha kjennskap til dem.

Galeotti tror en avtale er mer realistisk nå enn på noe annet tidspunkt, noe han også har sagt i et intervju med Dagbladet tidligere.

Den russiske økonomien viser nå svært tydelige tegn på slitasje etter fire år med krigsøkonomi og svært omfattende sanksjoner.

Sergej Lavrov har anklaget Ukraina for å bruke hendelsen til å sabotere for forhandlingene. Samtidig har ikke russerne truet med å trekke seg fra dem i kjølvannet av attentatsforsøket.

Kritiserer Kreml

Samtidig har stadig flere ultranasjonalister, fraksjonen som er mer haukete enn Putin selv i spørsmålet om Ukraina, kritisert Kreml for å være servile i Ukraina.

Tross krigens brutalitet, er det flere steg Putin ikke har tatt, som det er økende press for blant ekstremistene.

Å formelt erklære krig, framfor den «militære spesialoperasjonen» Kreml nå kaller krigen, innebærer å kraftig gire den russiske økonomien mot en ren krigsøkonomi, sende vernepliktige til fronten, og mobilisere bredt fra befolkningen.

Dette grepet er bredt antatt å være ekstremt politisk kostbart for Putin. Dagens rekruttering av soldater foregår i stor grad fra fattigere områder i Russland.

Da Putin i 2022 innførte en delvis mobilisering av menn med status som reservister, møtte han både enorm motstand og en masseflukt av folk over grensene til naboland.

I harnisk

Og i nettopp denne leiren har det vært alt annet enn rolig etter attentatet. Tvert imot er høyreekstreme russiske militærbloggere nå i harnisk etter hendelsen, melder den uavhengige nettavisa Meduza, som har sammenfattet en rekke utsagn fra ekstremistleiren.

Her kritiseres russiske myndigheter ettertrykkelig for det militærbloggerne tilsynelatende anser som en seier for Ukrainas etterretning, og en ydmykelse for Russland.

«Dette er et slag i trynet fra Ukrainas sikkerhetstjenester», «hvorfor kan de gjøre dette, og ikke vi» og «hvorfor angriper ikke vi fiendens lederskap», er bare noen av utsagnene.

Det er også fra samme hold påpekt hvordan deres egne sikkerhetstjenester ikke har klart å ta ukrainske generaler av dage.

Dermed kan hendelsen presse fram en beslutning Putin ifølge Galeotti har forsøkt å trenere og vegre seg fra å ta. At han tvinges til å velge mellom å avverge en politisk og økonomisk krise, eller å trappe opp krigsinnsatsen for å ikke miste støtte blant ekstremistene.