Herold

Ingen liker å bli lurt, men det bryr ikke influenser Oskar Westerlin seg om. Det har han hittil tjent store penger på.

«På date med Emilie Enger Mehl»

«Kjøper privat øy – skal bygge influenserparadis»

«Alvorlig syk»

«Lanserer egen parfyme»

For to uker siden fortalte Oskar Westerlin at han skulle flytte til Sveits. En melding til Folkeregisteret bekreftet flyttingen. Mange spekulerte i at Westerlin flyttet for å slippe å betale skatt, men allerede uken etter meldte VG at Westerlin ikke hadde flyttet likevel.

Westerlin selv har ikke vært ute og verken bekreftet eller avkreftet spekulasjonene, men uansett stiller dette utspillet seg i rekken av flere «pranks» som Westerlin har utført de siste årene. I fjor plasserte han en stor statue av seg selv i Vigelandsparken midt i Oslo uten tillatelse. Først nektet han for å ha plassert den der selv, men senere avslørte han at statuen var plassert der for å gi han oppmerksomhet.

Les også: Ut mot kritikken: – Jeg har aldri løyet

I en verden hvor algoritmene belønner drama og sjokkerende nyheter, flytter influenserne stadig grensene for å få nye følgere og spre postene sine blant flest mulig mennesker. Å fabrikkere skandaler, overdrive personlige kriser eller komme med falske «avsløringer» har blitt hverdagskost. Problemet er bare at de bevisste strategiene som er ment å villede følgerne kan få uante konsekvenser.

Eva Stenbro

En av de mest kjente influenserne som har drevet med regisserte «pranks» er amerikaneren Logan Paul.

I 2017 filmet Logan en død person i Aokigahara-skogen i Japan (kjent som «selvmordsskogen» etter blant annet boken «The complete manual of suicide» av forfatteren Wataru Tsurumi kom ut i 1993. Forfatteren skriver at skogen er «det perfekte stedet å dø»).

Logan la videoen ut på Youtube-kanalen sin og lo av situasjonen, men han måtte senere fjerne videoen. Men innen videoen ble tatt ned hadde hele 6,3 millioner mennesker rukket å se den.

Logan mistet mange reklameinntekter, men det stanset ham ikke fra nye skandaler. I begynnelsen av 2018 ble Youtube-kanalen hans blokkert for annonser etter at han skjøt med en taser mot to døde rotter og utførte hjerte- og lungeredning på en fisk. Dyrevernsorganisasjonene reagerte umiddelbart og kalte det hele «syk humor» rundt lidelse og død.

Som mange andre har måttet gjøre før han, beklaget Logan hendelsene og uttrykte at han hadde «lært av feilene». Men noen år senere lanserte han spillet «CryptoZoo», et spill som ble anklaget for å svindle spillerne. I 2023 måtte Logan rykke ut og beklage overfor de som hadde kjøpt spillet og lovet at de som truet med søksmål skulle få tilbake pengene sine.

Her hjemme har ikke influenserne gått så langt som i mange andre land, men profiler som Herman Flesvig måtte tåle kritikk etter at han gjennomførte et stunt som han kalte “Ja til alt”. Som et ledd i PR-kampanjen for å promotere sin nye podkast stilte han seg opp i Oslo og sa ja til alle forespørslene til forbipasserende.

Det resulterte i alt fra å bære handleposer, danse midt i gaten og betale for andres kaffe. Stuntet var relativt uskyldig, men ble kritisert for å oppmuntre unge fans til uansvarlig atferd.

Westerlins Sveits-stunt: – Svekker troverdigheten

Som tidligere nevnt fører disse pranksene til flere klikk, flere følgere og mye publisitet for influenserne. For det er publisitet og oppmerksomhet som er målet med disse postene.

Enkelte ser nok disse utspillene som underholdning, men influensere som får stor oppmerksomhet øker samtidig sin egen markedsverdi. Dette fører til at de kan ta økte priser for å samarbeide med andre merkevarer. For det er i bunn og grunn merkevarebygging det handler om. I tillegg til å få sympati og flere følgere, er disse postene også en måte å teste tilhengerne og å trolle haterne på.

Ved å dele såkalt sårbare eller dramatiske historier skaper de en illusjon av nærhet til følgerne sine. Dette øker lojaliteten mellom influenserne og følgerne, som igjen gir influenserne større markedsverdi.

I motsetning til journalister er ikke influenserne bundet av reglene som journalistene jobber under (som Vær varsom-plakaten), og disse «spøkene» får derfor få konsekvenser.

Men likevel ser man at det finnes grenser for hva publikum tåler. Den kjente wellness-influenseren Pete Evans har spredt falske helsekriser om seg selv for å promotere produkter, noe som har ført til at han fikk bøter.

Les også: Røper ny jobb: – En stor ære

Å teste publikums tålmodighet fører unektelig til at influenserne får mer oppmerksomhet, noe som igjen gir dem økte inntekter. Et stunt alene kan gi de best betalte influenserne flere hundre tusen kroner i merinntekter, per uke. Men vil slike markedsføringstriks fungere i lengden? Og sist men ikke minst, når vil tilhengerne forstå at influensere bare er nok en markedsføringskanal og ikke personer som nødvendigvis har kompetanse eller klokskap til å veilede unge mennesker i deres valg?

Her i landet er det Westerlin som har fått mest kritikk for å poste villedende statuser om seg selv. Ifølge Medietilsynet har falske nyheter ofte fengende overskrifter for å hisse opp følelsene til følgerne og gjennom dette skape engasjement. Men dette fenomenet er et voksende problem.

Les også: Takker nei til intime invitasjoner

Undersøkelser viser at nær 40 prosent av ungdom får nyhetene sine i dag fra influensere, som sjelden faktasjekker de sakene de formidler videre. Falske nyheter kan spre panikk, det kan skape polarisering og det fører til tap av tillit til generell nyhetsformidling.

*Dette har ført til at kanaler som TikTok og Youtube har innført strengere regler mot det de kaller «skadelig fiksjon», og i Norge kan Forbrukertilsynet gi bøter på 100 000 kroner for villedende markedsføring og skadelig innhold. *

Tiden med influensere er likevel neppe forbi med det første, men det kommer til syvende og sist an på hvem som går lei først: Når får følgerne nok av disse stuntene, og når blir influenserne trette av å være drama queens? Og ikke minst, hva kommer etter influenser-trenden? Det vil bare tiden vise. Men fram til da må vi nok leve med Westerlin og hans kolleger.

PS: For ordens skyld er ingen av mellomtitlene om Oskar Westerlin i denne saken sanne. De er kun skrevet for å få flere lesere.