Herold

Sportskommentator i NRK, Jan Petter Saltvedt (57), leser om en stadig mer kokende klode for å komme i riktig OL-stemning.

«Leselyst» i Dagbladet:

Dagbladet boks faste spalte, der vi stiller forfattere, kulturfolk og andre kjente folk spørsmål om lesevaner og -minner.

Har du et tips til hvem vi bør snakke med? Tips meg!

1. Hva leser du nå? Og hva synes du?

- Det går litt etter innfallsmetoden, som i livet for øvrig. Begynte å lese «Darkness at Noon» av Arthur Koestler igjen her om dagen, etter å ha hørt mange av de arresterte demonstrantene i Iran tilsynelatende tilstå. Boka handler om de interne utrenskningene i Moskva under Stalin. Lojale medarbeidere på stripe sto plutselig frem i rettssalen og innrømmet landsforræderi. Romanen beskriver den skrudde logikken som til slutt også får hovedpersonen til å resignere.

Jeg holder også på med Sverre Bjertnes' «Mine bilder». Den har en slags tørr og litt subtil intensitet jeg liker overraskende godt.

Ellers er det mye mer eller mindre fagrelatert. «Warming up» av Madeleine Orr, som gir slett dystopiske perspektiver på idrettens framtid på en stadig mer kokende klode. Sånn for å komme i OL-stemning.

Og så leser jeg svenske Olof Lundhs innsiktsfulle bok «Den siste lägerelden» om endringene rundt seervaner og det kyniske spillet om sportsrettigheter.

1. Hvilken bok har gjort uutslettelig inntrykk på deg? Og hvorfor?

- Jeg tror jeg må gå for Thomas Manns «Doktor Faustus». Jeg tok en gang i tida et avbrekk fra jusstudiene for å finne ut hva det mytiske Blindern-livet hadde å by på av forlystelser. Faglige, altså.

Jeg endte med å studere idéhistorie, og ble introdusert til et pensum bestående av klassikere så dypt fascinerende at jeg skjønte bittelitt av hva vi glemmer å tilby våre unge av tankemessig ballast her i landet.

Det startet med Manns versjon av Faust-myten. Takk til betongørkenen på Blindern, der altså.

1. Hvilken forfatter skulle skrevet boka om deg? Og hvorfor?

- Min veldig gode kollega Ingerid Stenvold begynner å bli en så dreven biograf at jeg nok ville prøvd å overtale henne.

Hvis hun helt tilfeldigvis var opptatt med en skitur akkurat da, tror jeg nok jeg hadde ringt min barndomsvenninne Trude Marstein.

Det er mulig jeg hadde passet som en av de moralsk søkende, men emosjonelt dysfunksjonelle figurene hennes. Men er fortsatt usikker - og i hvert fall søkende.

1. Hvilken selvhjelpsbok leste du sist? Og hvorfor?

- Det er lenge siden jeg leste noe i den kategorien. Det er vel mest av alt i redsel for å bli minnet på alle de tingene jeg ikke er i nærheten av å mestre i de fleste av livets faser.

Men hvis Sigrid Sollunds fornøyelige bok om hersketeknikker regnes som selvhjelp, så sier jeg den.

Eventuelt får det bli Agnes Ravatns «Operasjon sjølvdisiplin». Den trenger man ikke bla lenge i før man skjønner man kan vente en stund til med å lese flere.

1. Hvilken bok har du smuglest? og hvorfor smugleste du?

- Min mest intense smuglesing var vel muligens Marquis de Sades godt depraverte og samtidig dypt fascinerende «The 120 Days of Sodom». Nå kan den vel snart leses åpent som et tidsbilde på vår totalt amoralske verden av i dag.

1. Hvilken romankarakter kan du ikke fordra? Og hvorfor?

- Jeg trodde aldri noen i min livstid skulle overgå «Tengil» i «Brødrene Løvehjerte» på ondskapsfronten.

Men jeg må jo si at både bestefaren og bestemora i Leander Djønnes «Alt et» er minst på samme nivå, med bestefaren som en åpenbar vinner.

1. ….og hvilken romankarakter ville du ligget med? Og hvorfor?

Axel Jensens «Line» vil vel alltid kvalifisere til en sånn liste med sin elegante vestkantfremtoning, som i all nøkternhet alltid har appellert litt ekstra til oss enkle gutter fra Vestfold.

Men jeg må likevel gå for favorittseier. Det må jo bli Nora fra «Et dukkehjem». Ingenting er vakrere enn sterke kvinner. Hun er den litterære definisjonen av akkurat dét - og må vel definitivt også kunne kategoriseres som singel.

Jan Petter Saltvedt (57)

Norsk journalist, programleder og sportskommentator på NRK.