Frimerkeprisene til himmels
Prisen er nĂŠr seksdoblet i forhold til inflasjonen i perioden 2001 til 2025.
Frimerkeprisene til himmels
NĂ„ erstattes vektintervaller med konvoluttstĂžrrelse.
Kortversjonen
- Posten Ăžker brevprisene fra 25 til 28 kroner og innfĂžrer nye stĂžrrelseskategorier istedenfor vektintervaller.
- Siden 2001 har frimerkeprisene steget over 455 prosent, mens den generelle prisveksten har vÊrt pÄ 78,8 prosent.
- Brevvolumene har falt over 80 prosent pÄ 25 Är, mens pakkevolumene Þker kraftig pÄ grunn av netthandel.
Oppsummeringen er laget av AI-verktĂžyet ChatGPT og kvalitetssikret av E24s journalister
Posten innfĂžrte 1. februar nye portosatser for brev.
Tidligere vektintervaller fjernes og erstattes av fire konvoluttstĂžrrelser; lite, stort, ekstra stort og ekstra stort pluss, ifĂžlge en pressemelding (se faktaramme).
Prisene er dermed ikke sammenlignbare med tidligere Ă„r, men minsteprisen for Ă„ sende et brev innenlands har Ăžkt fra 25 til 28 kroner.
FĂŠrre brev
Siden begynnelsen av Ärtusenskiftet har prisen pÄ frimerker steget kraftig.
Dersom man holder 2026-prisene utenfor, er prisveksten mer enn 455 prosent siden 2001. Til sammenligning var den generelle prisveksten i samme periode 78,8 prosent, ifĂžlge SSB.
I 2025 fikk man sendt fire julekort for en hundrelapp:
Prisen er nĂŠr seksdoblet i forhold til inflasjonen i samme periode.
â Hva er Ă„rsaken til at prisen pĂ„ frimerker har skutt i vĂŠret?
â Som alt annet i samfunnet, sĂ„ preges ogsĂ„ denne utviklingen av at vi har blitt et mer digitalisert samfunn. Vi kommuniserer mer digitalt enn via fysiske brev, sier Kenneth TjĂžnndal Pettersen, kommunikasjonsdirektĂžr i Posten.
Nordmenn sendte mest brev rundt Ă„rtusenskiftet, ifĂžlge Pettersen. Deretter har volumene falt hvert Ă„r.
â Brevvolumene er redusert med over 80 prosent de siste 25 Ă„rene og antas Ă„ fortsette Ă„ falle med om lag 10-15 prosent Ă„rlig.
Pettersen sier Postens utgifter til blant annet lĂžnn og drivstoff har Ăžkt i samme periode som brevmengden har sunket.
â Kostnaden mĂ„ derfor bĂŠres pĂ„ fĂŠrre brev. Da er det naturlig at prisen gĂ„r litt opp, sier kommunikasjonsdirektĂžren.
Han legger til at han har forstÄelse for at noen kan synes det koster mye.
â Men det koster fortsatt mindre Ă„ sende et brev i Norge enn det koster Ă„ kjĂžpe en kopp kaffe pĂ„ en kafĂ©, og da skal brevet ogsĂ„ sendes ut pĂ„ en reise som omfatter transport med bil, tog og fly, hĂ„ndteres pĂ„ terminal og leveres av et lokalt postbud.
Nye portopriser fra 1. februar
Posten erstatter tidligere vektintervaller med stykkpris basert pÄ konvoluttstÞrrelse.
Dette er de nye stĂžrrelsene og takstene:
- Lite brev (25 x 17,6 x 0,5 cm, B5): 28 kroner (Norge), 37 kroner (Europa), 44 kroner (verden).
- Stort brev (35,3 x 25 x 2 cm, B4): 46 kroner (Norge), 60 kroner (Europa), 74 kroner (verden).
- Ekstra stort (35,3 x 25 x 7 cm): 69 kroner (Norge), 109 kroner (Europa), 135 kroner (verden).
- Ekstra stort pluss (Lengde + bredde + tykkelse: 90 cm. Maks lengde 60 cm): 99 kroner (Norge), 199 kroner (Europa), 242 kroner (verden).
Maks vekt per sending er 2 kg.
Kilde: Posten
â Kan ikke subsidiere tjenester
Utviklingen for pakker er en helt annen, ifĂžlge Pettersen.
â Ăkt netthandel er den store driveren bak de store pakkemengdene som vi nĂ„ hĂ„ndterer, sier han.
Samtidig som volumet av brev har falt, har pakkevolumet Posten hÄndterer Þkt kraftig.
â Logistikksegmentet, som blant annet omfatter netthandelspakker, er i dag vĂ„rt stĂžrste virksomhetsomrĂ„de og utgjorde i fjor 79 prosent av inntektene, mens Post stĂ„r for 21 prosent.
â Det er jo da naturlig Ă„ anta at dere tjener mer penger pĂ„ pakker enn fĂžr. Kunne dere ikke da valgt Ă„ holde portoprisene pĂ„ brev noe lavere, selv om mengden brev er redusert?
â Det er ikke slik at vi kan subsidiere tjenester med hverandre. Vi mĂ„ fastsette priser basert pĂ„ underliggende kostnader pĂ„ tjenestenivĂ„, sier Pettersen.
Staten eier Posten Bring for Ă„ opprettholde et landsdekkende tilbud av leveringspliktige posttjenester i Norge. MĂ„let som eier er hĂžyest mulig avkastning over tid innenfor bĂŠrekraftige rammer, ifĂžlge regjeringen.