Herold

Likevel planlegger vi fortsatt som om vi har god tid.

Dette debattinnlegget ble først publisert på Altinget, som ABC Nyheter har et samarbeid med.

Europa står foran en demens-eksplosjon. Tallene er ikke nye, men de er blitt større, tydeligere og mer ubehagelige, ifølge en fersk rapport fra Alzheimer Europe. De anslår at antallet mennesker med demens vil øke med rundt 60 prosent frem mot 2050.

Norge følger samme utvikling. Dette er ikke et worst case-scenario, men en forutsigbar konsekvens av demografi og levealder. Tallene er kjent. Risikoen er kjent. Likevel er gapet mellom politiske ambisjoner og faktisk praksis i demensomsorgen fortsatt alarmerende stort.

Dette er Altinget

Altinget.no er Norges første rendyrkede politiske nettavis. Med 28 nisjemedier i Danmark og 11 i Sverige er Altinget allerede et etablert mediehus i Norden. Målet er å øke forståelsen for nasjonal og europeisk politikk gjennom nisjejournalistikk av høy kvalitet – med et nøytralt utgangspunkt.

Demensplan som var fungerende fra 2020–2025, slo fast at mennesker med demens skal få tidligere oppfølging, bedre koordinering og mer støtte til pårørende. Problemet var ikke intensjonene. Problemet var at de i for liten grad ble gjort forpliktende og at ingen ble satt ansvarlig for gjennomføringen.

Les også på Altinget: Møter pauserom-kritikk med «jordnær» løsning: – Hvordan er dette i det hele tatt mulig?

Koordinatoren som forsvant i systemet

I nasjonale føringer er det tydelig: Personer med demens med behov for langvarige og koordinerte tjenester skal tilbys koordinator. I praksis er dette langt fra realiteten for flertallet av de rammede.

Koordinatorrollen og/eller hukommelsesteamet er ofte utydelig, ulikt organisert eller helt fraværende. Pårørende må selv være prosjektleder, informasjonsbærer og pådriver i møte med et fragmentert tjenesteapparat. Når koordinering svikter, er det ikke bare ineffektiv ressursbruk – det er et alvorlig kvalitetsproblem.

Dette er ikke et kommunalt «implementeringsproblem». Det er et politisk ansvar.

Pårørende bærer langt mer enn systemet erkjenner

Demensplanen anerkjenner pårørendes rolle. Likevel er støtten ofte situasjonsavhengig, uforutsigbar og personavhengig. Mange pårørende reduserer arbeidstid, sier opp jobber eller blir selv syke av belastningen.

Dette skjer ikke fordi de vil, men fordi alternativene mangler.

Når velferdsstaten i praksis er avhengig av pårørendes gratisarbeid, uten å gi reelle rettigheter, er det et strukturelt problem – ikke et privat anliggende.

Vi står nå foran en ny demensplan. Den må lære av sine forgjengere.

Vi mangler styring der behovet er størst

Demens er en dødelig sykdom med lang varighet. Den krever planlegging på tvers av helse, omsorg, arbeidsliv og sosialpolitikk. Likevel behandles den fortsatt sektorvis.

Det finnes ingen nasjonal forpliktelse til hvordan kommuner skal organisere demenstilbudet. Ingen krav til minimumskompetanse. Ingen systematisk oppfølging av kvalitet og konsekvenser for pårørende.

Resultatet er et postnummerlotteri – i strid med prinsippet om likeverdige tjenester.

Demensplan 2030 må bli en forpliktelse – ikke en brosjyre

Vi står nå foran en ny demensplan. Den må lære av sine forgjengere.

Det holder ikke med flere mål. Det trengs beslutninger og ansvarlighet:

• Koordinator til alle med demens – tidlig i forløpet – må gjøres til en rettighet.
• Pårørendestøtte må lovfestes og finansieres, ikke overlates til lokale prioriteringer.
• Kommuner må stilles til ansvar for kvalitet, ikke bare aktivitet.
• Demenskompetanse må være et krav, ikke en ambisjon.
• Forebygging og tidlig innsats må prioriteres også når gevinstene kommer etter neste valg.

Alzheimer Europe-rapporten gir oss ikke lenger rom for å si at vi ikke visste. Nå vet vi.

Dette handler om politisk mot

Spørsmålet er ikke om vi har råd til å prioritere demens høyere. Spørsmålet er om vi har råd til å la være.

For kostnaden kommer uansett. Enten som planlagte investeringer – eller som kriser, sammenbrudd og mennesker som faller mellom stolene i et system som skulle vært bygget for dem.

Alzheimer Europe-rapporten gir oss ikke lenger rom for å si at vi ikke visste. Nå vet vi.

Det som gjenstår å se og erfare, er om politikerne er villige til å ta konsekvensene av den kunnskapen.

Les også på Altinget: Arbeidet hans har reddet millioner av mennesker

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.