Herold

Donald Trump vil ha Grønland.

NUUK (Dagbladet): I januar i år gikk Donald Trumps Grønland-uttalelser fra å være noe ingen helt trodde på - til å bli fullt alvor, da USAs president truet med militærmakt for å ta over øya.

Nå jobber øyrikets politikere på spreng for å sikre at en overtakelse med makt ikke vil skje. Najaa Nathanielsen, Grønlands minister for næring, råstoff, energi, justis og likestilling, er sentral i dette arbeidet.

- Siden vi ble fristilt fra Danmark i 1953, har vi bygget et eget universitet, eget parlament, sosiallover ... På likestillingsområdet har vi sett mye mot Norge. Det har vi også gjort på mineralområdet, sier Nathanielsen til Dagbladet og fortsetter:

- Vi har bygget alt som trengs for å definere oss som et demokrati. Og det på tross av at vi er veldig, veldig få, sier Nathanielsen.

Må eies av grønlendere

50-åringen prater raskt, poengtert - og med pondus. Så har hun også vært en sentral minister i de to siste regjeringene på verdens største - og nå svært attraktive - øy.

- Vi har valgt å lage lover etter behov. Fiskeriet vårt er hundre prosent på egne hender. For å være turoperatør på Grønland, må minst 60 prosent av selskapet eies av grønlendere. Vi innførte dette etter å ha sett hva som skjedde på Island: De advarte mot masseturisme - og sa at de ikke vet hvem som eier den islandske turistindustrien. Så vi sikret oss, sier Nathanielsen.

De siste 15-20 åra har folk, på en stadig varmere klode, fått øynene opp for det naturlige nord. Både islendere og folk i Nord-Norge har fått nok av det BBC kaller «arktisk overturisme». Også New York Times tar opp tema. Med Trumps Grønland-interesse, vil stadig flere også dit.

Kommer du med et cruiseskip til verdens minste hovedstad, Nuuk på Grønland - med sine rundt 17 000 innbyggere, får ikke cruiseskipene lenger legge til kai.

- Vi så til Svalbard og Island. De innførte reguleringer for cruiseturismen, som gjorde at cruiseskipene ville ha blitt presset mot oss siden vi ikke hadde noen regler. Så vi skyndte oss å regulere, sier minister Nathanielsen.

Fakta Grønland:

• Grønlands hovedstad Nuuk er den minste hovedstad i verden, målt i innbyggere, med rundt 19 000 innbyggere (av totalt 57 000).
• Grønland har selvstyre, med unntak av utenrikspolitikk og forsvar, som den tidligere kolonimakten Danmark styrer.
• Grønland er en del av Nato, herunder også artikkel fem og prinisippet om kollektivt forsvar: Ved et angrep mot én alliert, forplikter alle medlemmene seg til å bistå for å gjenopprette sikkerheten.

- Må ikke bli turistlei

For at grønlenderne skal tjene på cruiseturismen, må cruiseskipene til Nuuk ankre et godt stykke utenfor byen. Så kjører lokale selskap cruiseturistene inn.

- Det er for tidlig å se de konkrete effektene av tiltaket, men vi opplever nå at turismen begynner å spille en rolle her på Grønland, snart på linje med fiskeriet. Da er det viktig at vi lar turismen vokse på en måte som ikke gjør at innbyggerne blir lei av turistene, sier Nathanielsen.

Hun viser til at Grønland har mye kontakt med Island, Nord-Norge og Nord-Sverige. Flere har advart grønlenderne om at turismen kan vokse for fort.

- Det er akkurat som med gruvedrift. Vi må finne en balanse mellom lokale innbyggere og industri. Så vi jobber med å lage regler, sier hun og fortsetter:

- Vi vil unngå tilstander som i Barcelona, Island og København: Turist, turist, turist. Da må vi ha en moderne politikk for det. Noe jeg mener representerer Grønland: Vi er et folk som griper mulighetene og håndterer problemene underveis. Nå gjelder det å balansere ønsket om å tjene penger på turisme og mineraler - og passe på at det ikke går ut over lokalbefolkningen.

I juni 2024 startet grønlandske Casper Frank Møller og kompisen reiseselskapet Raw Arctic. I dag er har de 27 hel- og deltidsansatte.

- Vi har alltid drømt om å forene arbeid og hobby. Ut og oppleve - og gi andre folk muligheten til å komme og se øya, sier Møller.

Da Donald Trump i januar 2025 ytret ønske om å ta over Grønland, satte Møller inn annonse i ikoniske National Geographic: «Ikke til salgs. Åpen for utforskning».

- Utsetter reiser

I et litt slitent oppstartsområde i utkanten av Grønlands hovedstad Nuuk, sitter reiselivsgründere og bekymrer seg. Sommeren 2024 startet grønlenderne og kompisene Casper Frank Møller og Isak Brandt Hansen opp Raw Arctic.

- Vi startet på veldig riktig tidspunkt. Da Trump i januar 2025 sa at han ville ta over Grønland, steg søking etter reisepakker til Grønland med 15 000 prosent. Så markedet var der, sier Møller.

Grønlenderne kjøpte annonseplass i National Geographic: «Ikke til salgs, men åpen for utforskning». De laget reisepakker til små turistgrupper. I løpet av kort tid måtte de ansette flere titalls hel- og deltidsansatte for å mette etterspørselen.

- Det ble en kjempe-, kjempesuksess. Folk betaler fra 25 000 til en halv million danske kroner for ei uke i naturen, og kommer fra hele verden: Taiwan, Belarus, Kina, USA, Norden og New Zealand. Paradokset er at det var Trump som hjalp til med å sette Grønland inn i folks bevissthet, sier Møller.

Truslene om konkret militær overtakelsen i januar i år, derimot, skremte både Møller og grønlendere flest.

- For ett år siden opplevde vi stor og positiv interesse for Grønland som turistdestinasjon. Nå lurer mange på om det er trygt å komme hit. Vi har foreløpig ikke fått så mange avlysninger, men nær 40 prosent av våre kunder har utsatt planlagte reiser, sier Møller.

Mange lurer på om Grønland nå vil være et «trygt reisemål», ifølge Møller.

- Vi er 57 000 innbyggere som lever på en tredjedel av USA, kvadratmetermessig. Grønland er ett av verdens siste uberørte økosystemer igjen i verden.

- Her er vill natur og dyrearter. Noe av det mest fantastiske i hele verden - i helt unike områder, uten andre mennesker i sikte.

- Naturen skal fortsette å være uberørt. Vi vil ikke ha hotell i ødemarken. Ikke noe skal være igjen etter oss, sier Møller.

Lav tillit, høyt sinne

De som kjenner aller mest på frykten for framtida, er selvfølgelig grønlenderne selv. Trumps trusler om militær overtakelse av Grønland i januar i år har satt voldsomme spor blant de rundt 57 000 innbyggerne.

Da situasjonen var på sitt mest spente, trakk Trump plutselig trusselen om militær maktbruk. Den amerikanske presidenten fastholder likevel at han ønsker Grønland inn i den amerikanske folden.

- Vi er glade for at USA nå har varslet at de vil fortsette med dialog framover - og håper vi kommer fram til løsninger. Samtidig er tilliten lav og sinnet høyt etter alt som har skjedd. Vi var veldig redde, og det vil ta tid før vi kan bygge opp igjen tilliten, sier minister Nathanielsen.

Så seint som denne uka behandlet det grønlandske parlamentet Inatsisartut at de fortsetter å jobbe for rett til selvbestemmelse, demokrati - og å sikre at avgjørelser om Grønland ikke tas uten nettopp grønlenderne.

- Vi er et veldig lite samfunn, som betyr at vi er veldig sårbare. Da trenger vi sterke allierte. Så vi jobber med samarbeid og partnerskap på mange nivå, sier Nathanielsen.

- Lettere for Grønland

Helga Bårdsdattir Kristiansen jobber med reiseliv i Tromsø kommune, som har bestilt en tåleevneanalyse for å se hvordan Tromsø best kan organisere turismen for å unngå at den blir en byrde for byens - og regionens - befolkning.

- Grønland trenger ikke å forholde seg til EØS-reglene som vi må, så det blir derfor enklere å innføre lover enn det er for oss, sier Kristiansen til Dagbladet, og legger til:

- Vi ønsker å løse utfordringer relatert til reiselivet. Samtidig er vi ganske stolte av å være en så attraktiv destinasjon. Det er jo stort det man har fått til i Tromsø.