- Hadde vi ikke gjort det, hadde vi vært skilt
Med baby nummer to på vei og et husprosjekt som er i full gang, går artisten inn i en intens og hektisk periode.
TV-profil og artist Ulrikke Brandstorp (30) er for tida aktuell i Viaplay-serien «Mødre», der hun sammen med Karianne Vilde Spetalen (31), Linni Meister (40) og Birgit Skarstein (36) viser hvordan livet er som mødre på godt og vondt.
Bare en ukes tid før premieren kunne Brandstorp avsløre at hun og ektemannen Oskar Nordberg (31) utvider familien, og i august får sønnen Timotheus et søsken.
Når Dagbladet møter Brandstorp under pressetreffet, legger hun ikke skjul på at forventningene er store - men realistiske.
- Jeg tror ikke vi helt vet hva vi har i vente. Det kommer sikkert til å bli helt fantastisk, men også helt jævlig noen dager, innrømmer hun og legger til:
- Det er en del av sjarmen. Søvnløse netter og bleieskift, men vi er så forelsket i sønnen vår. Han er så herlig, blid og gir så mye glede, og da var det vanskelig å ikke få en til.
- Bekymrer meg ikke
Timotheus kom til verden i mai i fjor to måneder før termin. Det hele skjedde så plutselig at Brandstorp måtte gjennomgå fødselen alene - og ektemannen rakk ikke fram i tide.
Likevel valgte hun å være åpen om graviditeten også denne gangen, til tross for tidligere erfaringer.
- Forrige gang delte jeg det enda tidligere. Jeg synes ikke graviditet burde være så tabu. Mange sier at man ikke skal dele før uke 12, men det finnes jo ingen garantier - det kan skje ting etter det også.
- Og hvis det skulle skje noe, er jeg en veldig åpen person. Jeg kan ikke bare late som, og jeg deler jo deler av livet mitt hver dag. Det er også mange som sitter alene med disse følelsene, og da er det fint å kunne snakke om det, forteller hun til Dagbladet.
Hun er tydelig på at både glede og sorg må få plass.
- Noe av det mest naturlige i verden er at det både kan gå bra og dårlig. Da må vi kunne snakke om begge deler, tenker jeg.
Brandstorp forteller at hun kjenner på lite frykt, til tross for at hun fødte prematur første gangen.
- Jeg hadde en utrolig fin opplevelse sist. Det føltes veldig trygt, selv om jeg ble tatt helt på sengen. Det bekymrer jeg meg ikke for i det hele tatt. Sykehuset er det tryggeste stedet man kan være - de er så flinke.
Denne gangen blir hun også fulgt tettere opp, nettopp på grunn av forrige fødsel.
- Jeg må være forberedt på at jeg kanskje blir sengeliggende eller ikke kan løfte tungt. Kanskje blir det innleggelse, kanskje går alt helt fint fram til termin. Man vet jo aldri.
Når det gjelder forberedelser, innrømmer den kommende tobarnsmoren at hun er litt delt.
- Jeg liker egentlig å planlegge. Oskar fikk for eksempel grønt lys fordi jeg skal på juleturné neste år. Slike ting prøver jeg å ha kontroll på. Men når det kommer til babyting, var jeg helt håpløs sist. Jeg hadde ikke fikset seng engang før Timotheus kom. Det eneste jeg har skjønt nå, er at vi må ha søskenvogn. De er jo så små at begge må sitte i vogn.
- Det er så mye kaos
Overfor Dagbladet forteller Brandstorp at de ennå ikke vet kjønnet på babyen. Men navn? Ja det har de allerede begynt å tenke på, og heller ikke denne gangen vil de gi barnet et «vanlig» navn.
- Det blir nok ikke Timotheus og Roy, sier hun og ler.
- Vi har faktisk to jentenavn klare. Guttenavn synes jeg er helt sinnssykt vanskelig, så sånn sett hadde det vært fint med en jente. Men det ordner seg, men det må jo bli et litt annerledes for å holde stilen.
Brandstorp legger ikke skjul på at både hun og ektemannen er ivrige etter å finne ut kjønnet tidlig.
- Sist dro vi til Sverige og tok en blodprøve. Det kan vi gjøre fra i morgen, og det tror jeg vi kommer til å gjøre. Det er så mye kaos i hodet mitt at de tingene jeg kan vite, vil jeg gjerne vite. Jeg skjønner ikke de som klarer å vente helt til fødsel - det skjer ikke her, sier hun lattermildt.
I serien «Mødre» har Brandstorp og ektemannen valgt å slippe kameraene tett på.
- Vi har vært opptatt av å være helt ærlige. Det er alt eller ingenting. Livet vårt er kaos, vi bor til hverandres foreldre, renoverer hus og har familie tett på. Ingenting er perfekt, og det tror jeg mange kjenner seg igjen i.
Hun er spent på hvordan serien blir mottatt.
- Det er litt skummelt å gi fra seg alt videomaterialet. Når jeg filmer selv, har jeg jo full kontroll, men når andre filmer tør jeg kanskje å vise enda mer. Men jeg spør jo meg selv: «Hvordan klipper de det?», for det kan jo bli helt jævlig, sier hun og ler.
Eksponeringen av sønnen Timotheus er også et tema Brandstorp reflekterer mye rundt.
- Det er som om noen tror at vi ikke har tenkt over dette. Men selvfølgelig har vi det - og vi snakker om det hele tida. Vi har aldri vært foreldre før, verden endrer seg hele tida. Om det er riktig eller galt vet vi kanskje om 50 år, forklarer hun.
Hun og ektemannen har bestemt seg for å ta én dag av gangen. Selv om de i dag viser sønnen, kan det fort snu.
- Det er også ekstremt mye vi ikke deler. Vi spyr ikke ut innhold uten og tenke oss om. Alle mennesker har rett til å gjøre det de vil og alle familier er forskjellige. Kanskje vi tenker annerledes rundt det om tre måneder, og det er greit.
- Gjør det i vårt tempo
Ikke nok med at Brandstorp og Nordberg skal bli foreldre igjen, midt oppi alt har de hatt hendene fulle av oppussing og renovering. De kjøpte nemlig drømmehuset på Frøen i Oslo i 2024.
- Vi har ikke flyttet inn ennå, for å si det sånn. Spøken innad i familien er at vi ikke flytter inn før Timotheus er konfirmant. Det som er greia med et slikt husprosjekt, er at det stadig dukker opp uforutsette ting, sier hun til Dagbladet under pressetreffet.
- I jula var det 20 minusgrader, og gravemaskinen frøs fast i bakken. Slike ting kan man ikke forutse. Men vi har valgt å ikke stresse - dette er huset vi skal bo i for alltid.
Brandstorp håper at de kan flytte inn i huset i løpet av året, selv om det ennå er en stund til det står ferdig. Foreløpig leier paret lelilighet.
- Hadde vi ikke gjort det, hadde vi vært skilt. Vi bodde hos hverandres foreldre i ett år og det var nok. Det gikk overraskende bra, men til slutt kjente vi at vi måtte stå på egne bein.
Hun fortsetter:
- Det har vært sunt for forholdet. Vi er foreldre og familie for aller første gang, og det er fint å få gjøre det uten at foreldrene våre er til stede hele tida. Det var godt å spare penger så lenge det varte - men også veldig godt å få bo for oss selv igjen.
Selv om det fortsatt gjenstår mye arbeid, gleder hun seg til dagen de kan flytte inn.
- Det er dyrt, og vi må ta ting i vårt tempo, men vi elsker stort sett dette prosjektet. Vi har holdt på ett år og brukt mange måneder på å bare rive. Tida får vise når vi er på plass, avslutter hun.