Herold

Plantene endrer seg i takt med klimaendringene. Dette kan føre til mer innhold av sukker og mindre protein.

Sophie Lenz gjør klar en vanlig frokost hjemme på kjøkkenet i Trondheim.

I frokostskålen har hun oppi havregryn og chiafrø. Hun strør frosne bær og banan over, sammen med en liten klype salt. Soyamelk og yoghurt fyller skålen.

– Jeg har alltid spist variert. Mye ulike nøtter og frø er ofte en del av frokosten, sier hun.

Men plantebasert mat, slik som denne frokosten, står i fare for å ikke inneholde de samme næringsstoffene i fremtiden.

Det viser en ny studie som er publisert i tidsskriftet Global Change Biology.

Det er ikke alltid like mange plantebaserte valgmuligheter på restauranter i Norge som i Sveits, der Sophie er født og oppvokst.

Plantene endrer innhold

Risen vi koker til middag, eller brødskiven som er med i nistepakken, inneholder i dag protein, mineraler, vitaminer, kostfiber og karbohydrater.

Dette er næringsstoff som er viktige for å holde oss friske.

Men når det blir mer CO₂ i atmosfæren, vokser plantene raskere. De blir større, noe som er problematisk.

For dette fører til at innholdet endrer seg. De inneholder mer sukker og stivelse, og mindre protein og mineraler.

Resultatet er mat som gir flere kalorier, men mindre næring, ifølge forskerne.

Ris er en viktig basisvare, spesielt i Asia, som gir mat og energi til milliarder.

Mange lever av plantekost

Ris er hovednæringen for over halvparten av verdens befolkning. Ytterligere 2,5 milliarder mennesker er avhengige av hvete.

Når næringsinnholdet i disse avlingene går ned, kan det få alvorlige helsekonsekvenser.

Det kan føre til noe forskerne kaller «skjult sult». Det betyr at folk får i seg nok kalorier, men for lite protein, jern og andre viktige næringsstoffer.

For de som er avhengige av få basisvarer, kan mindre næring i maten føre til mangelsykdommer.

I rikere samfunn kan lavere proteininnhold i maten derimot føre til at folk spiser mer for å bli mette, og dermed får i seg flere kalorier enn det de egentlig trenger.

Hovedforsker bak studien, Sterre ter Haar, mener likevel denne tematikken er kompleks. Hun sier funnene er bekymringsfulle, men at de må vurderes i en større kontekst.

– Helsen vår er summen av mange ting, blant annet kosthold og livsstil, påpeker hun.

Forskeren fra Nederland mener matsikkerhet vil bli viktigere i takt med klimaendringene som kommer.

Hvordan forsket de?

• Forskningsartikkelen, som ble skrevet av hovedforfatter Sterre ter Haar, besto av analyser fra 109 ulike studier.
• Databasen, som forskerne tok i bruk, inkluderte eksperimenter fra 15 ulike land.
• Forskerne fant en gjennomgående endring i næringsinnholdet i plantene på tvers av et bredt spekter av arter og geografiske områder.
• Forskerne undersøke hvordan CO₂ påvirker planter blant annet ved hjelp av et forsøk kalte FACE. I disse forsøkene slapp de ut ekstra CO₂ over åkre. Resultatene viser at hvete, bygg, ris og poteter vokser raskere når CO₂-nivået er høyere.
• Forskerne bruker 350 ppm CO₂ som et referansenivå, ofte omtalt som det siste «trygge» nivået før de store klimaendringene fant sted. Dette ble sammenlikna med 550 ppm, som skal vise framtidige nivå. I dag ligger CO₂-konsentrasjonen i atmosfæren på rundt 425 ppm.
• PPM står for «parts per million».
• Kikerter hadde en av de mest markante nedgangene i næringsinnhold, med en reduksjon på 37,5 prosent sink, ifølge studien.

«Ernæringstrygghet»

Jorden kan brødfø 10 milliarder mennesker, men likevel lever 673 millioner i sult. Det viser fjorårets tall fra FN.

I Norge følger myndighetene med på næringsinnholdet i maten vår. Dette er for å sikre at vi får i oss trygg mat og drikke. Årlig utfører Mattilsynet en eller flere analyser, der svarene oppdateres i Matvaretabellen.

Foreløpig konkluderer Mattilsynet i sine rapporter fra 2024 og 2025 med at matsikkerheten i Norge er stabil og god.

Seniorforsker ved Folkehelseinstituttet, Mari Mohn Paulsen, mener det er viktig å inkludere «ernæringstrygghet» i begrepet matsikkerhet.

– Ernæringstrygghet handler ikke bare om at folk har tilgang til nok mat, men at maten også har tilstrekkelig innhold av næringsstoffer. Maten må dekke individuelle behov og være i tråd med kostholdsrådene.

Dersom klimaendringer fører til endringer i maten, kan Mattilsynet og Helsedirektoratet på sikt bli nødt til å gi mer konkrete kostråd, påpeker Mohn Paulsen.

Men finnes det håp for å unngå at dette blir et stort problem?

Kan lage «bedre» planter

Åshild Gunnila Ergon er forsker ved NMBU, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet.

Hun forklarer at planteforedling gjør det mulig å endre planter i retning av egenskaper en ønsker. Men kun til en viss grad. Arbeidet har klare avgrensninger og kan ta lang tid.

Samtidig peker hun på at potensialet er stort, og at planteforedling har vært avgjørende for utviklingen av de dyrkede matplantene som i dag gir mat til verdenens befolkning.

– Allerede nå blir det avlet korn med høy proteinkonsentrasjon. Dette er noe som blir gjort uavhengig av klimaendringene, sier Ergon.

Åshild Gunilla Ergon er førsteamanuensis ved Fakultet for biovitskap.

Samtidig tror hun at en endring i næringsinnholdet som følge av klimaendringer, vil bety minimalt for oss i den rike delen av verden. Dette er nettopp på grunn av det gode og allsidige kostholdet som allerede er etablert.

– Jeg tror at målrettet gjødsling, ikke bare med nitrogen, men også med mikronæringsstoff, vil kunne kompensere for mye når det gjelder innhold av protein og mineraler. I motsetning til planteforedling, som tar lang tid, vil dette virke med en gang, sier den norske forskeren.

Heller kosttilskudd enn kjøtt

Sophie Lenz mener det er politisk hva man velger å spise. Hun har derfor valgt å være vegetarianer.

– Det som er så urettferdig med klimaendringene, er at de som har bidratt minst til utslippene, er de som blir berørt hardest. De får kjenne konsekvensene mest på kroppen. Det synes jeg er veldig urettferdig, sier hun.

Dersom det plantebaserte kostholdet i fremtiden ikke skulle være like næringsrikt som ventet, vil Lenz heller ta kosttilskudd enn å spise kjøtt.

– Det ville blitt veldig vanskelig for meg å spise kjøtt. Jeg er absolutt ikke interessert i det.

For å få i seg nok protein etter ei treningsøkt, pleier Sophie å kombinere kikerter med litt tofu. Vil det være tilfellet i framtiden?