Boligminister Bjørnar Skjæran (Ap) mener regjeringen «må se mulighetene». Foreløpig vil han holde seg unna flere av forslagene i rapporten.

Ny rapport: 200.000 boliger står tomme i Norge

Boligminister Bjørnar Skjæran (Ap) mener regjeringen «må se mulighetene». Foreløpig vil han holde seg unna flere av forslagene i rapporten.

Kortversjonen

• Over 200.000 boliger står tomme i Norge, ifølge ny rapport.
• Samtidig har regjeringen mål om 130.000 nye boliger innen 2030.
• Boligminister Bjørnar Skjæran (Ap) vil foreløpig ikke innføre skatt på tomme boliger eller boplikt, slik rapporten foreslår.
• Nesten halvparten av de tomme boligene ligger i sentrale strøk, mens flest tomme boliger finnes i mindre sentrale områder.

Oppsummeringen er laget av AI-verktøyet ChatGPT og kvalitetssikret av E24s journalister

Samtidig som regjeringen ønsker å skaffe 130.000 nye boliger innen 2030, står over 200.000 boliger tomme.

Det viser den ferske analysen til Samfunnsøkonomisk analyse (SØA), som E24 har fått tilgang til.

Av disse ligger omtrent halvparten i sentrale strøk.

– Jeg tror ikke at det kommer 200.000 boliger til i markedet. Men det er altfor mange tomme boliger til at vi ikke kan ta det her på alvor, og se på mulighetene, sier kommunal- og distriktsminister, Bjørnar Skjæran (Ap).

Slik har de kommet frem til antallet

202.013 boliger er hele 90.000 flere tommer boliger enn anslaget for 2024.

Bakgrunnen for det nye tallet er en mer treffsikker metode, skriver analysebyrået Samfunnsøkonomisk analyse (SØA) i rapporten. De har i samarbeid med Norkart gjort beregning av omfanget og årsakene til tomme boliger på oppdrag fra Husbanken.

Tallet har de kommet frem til gjennom å analysere data fra matrikkelen og folkeregisteret.

Analysebyrået mener det er flere årsaker til at boligene står tomme.

I distriktskommuner kan boliger ha blitt fraflyttet eller arvet, uten at boligene er blitt solgt videre. Noen boliger har trolig ikke god nok standard lenger, skriver de.

I større byer kan tomme boliger skyldes eiere som venter på gunstige tidspunkt på salg, oppussing eller at boligen blir benyttet som pendlerleilighet, skriver SØA.

Forlatte boliger og pendlerleiligheter

Flere boliger blir holdt utenfor det estimerte tallet på 202.013.

Nesten 10.000 boliger ligger på øyer uten fastlandsforbindelse og ferge, et sted uten veiforbindelse eller et sted som av andre grunner gjør boligen ubeboelig. Disse blir ikke regnet med i antallet tomme boliger.

Boliger hvor ingen er folkeregistrerte, men hvor SØA mener det trolig bor studenter, og de 23.737 fritidsboligene som ligger i tettbebygde områder, holdes også utenfor.

Færrest i sentrale strøk

Det er i de mest sentrale områdene i og rundt Oslo, at analysebyrået finner færrest tomme boliger – kun 15.202. Samtidig er dette et område med 18 prosent av alle boligene i Norge.

Ser man derimot på de sentrale områdene i Norge – storbyene og regionene rundt – finner analysebyrået hele 76.354 tomme boliger. Slår man det sammen med de mest sentrale områdene rundt Oslo, blir dette til sammen 91.556 boliger.

Det tilsvarer nesten halvparten av alle de tomme boligene i Norge.

Aller flest tomme boliger finner SØA likevel i de nest minste sentrale strøkene, med 47.248 tomme boliger. I disse kommunene ligger kun 11 prosent av alle boliger i Norge.

Fordeling av tomme boliger etter sentralitet

Analysebyrået har delt boligene inn etter sentralitetsklasser som er utarbeidet av SSB. Disse strekker seg fra klasse 1 – 6, hvor 1 er mest sentralt.

• Sentralitetsklasse 1: Her er det færrest tomme boliger. I Oslo, Bærum, Lillestrøm, Lørenskog og Rælingen, har analysebyrået funnet 15.202 tomme boliger. I de samme områdene ligger 18 prosent av alle boliger i Norge.
• Sentralitetsklasse 2: Dette er kommuner som Bergen, Stavanger, Sandnes og Trondheim, i tillegg til en rekke sentrale kommuner på østlandet. Her anslår SØA at 30.879 boliger står tomme. I disse kommunene ligger samtidig hele 26 prosent av boligene i Norge.
• Sentralitetsklasse 3: Rommer blant annet Tromsø, Haugesund, Larvik, Ålesund, Kristiansand, Stjørdal, Nesodden, Bodø og Askøy. Her estimerer SØA at det ligger 45.475 tomme boliger. I disse kommunene ligger også 25 prosent av boligene i Norge.
• Sentralitetsklasse 4: Her ligger kommuner som Egersund, Kragerø, Voss, Harstad, Alta og Steinkjer. I disse kommunene finner SØA til sammen 39.106 tomme boliger. I disse områdene ligger 15 prosent av boligene i Norge.
• Sentralitetsklasse 5: Det høyeste antallet, med 47.248 tomme boliger, finner SØA her. I samme klasse ligger kun elleve prosent av alle boliger i Norge. Eksempler på kommuner som regnes som sentralitetsklasse 5 er Vadsø, Sauda, Senja, Ål, Nesbyen, Vindafjord og Øksnes.
• Sentralitetsklase 6: Her ligger de minst sentrale kommunene som blant annet Nesna, Tydal, Fjaler, Nordkapp og Utsira. I sentralitetsklasse 6 ligger 24.103 tomme boliger. I de samme kommunene er kun fem prosent av alle boliger i Norge.

Tar det på alvor

Med bakgrunn i rapporten inviterte kommunal- og distriktsminister, Bjørnar Skjæran (Ap), E24 til kontoret sitt i Oslo. Han har et viktig budskap om regjeringens mål om 130.000 nye boliger innen 2030:

– Det er to grunner til at dette er et sentralt punkt i regjeringens plan for Norge. Det ene er at det er mange som plages med å komme seg inn på boligmarkedet, og det andre er at Norges største fastlandsnæring har hatt tøffe tider lenge nok.

– Ok, men hvordan skal du få folk til å ta i bruk de 200.000 tomme boligene? Det er sikkert en grunn til at de står tomme.

– Jeg tror ikke at det kommer 200.000 boliger til i markedet. Men det er altfor mange tomme boliger til at vi ikke kan ta det her på alvor, og se på mulighetene til det.

– Jeg forstår ikke hva det helt konkret vil innebære?

– Vi gjør flere ting.

Han sier Husbanken skal gi bedre råd, og har fått i oppdrag å se hvordan det kan legges til rette for å få oppdeling av boliger til flere enheter.

– Det handler om å gi oss best mulig kunnskap til når vi tar beslutninger, så de blir best mulig. Så det er noe av de vi gjør. Og så arkitekturprisen i år – det ble lansert hva den skal handle om.

– Ok?

– Den skal handle om akkurat dette her. Om det å transformere til bolig. Det kan jo være en god inspirasjon til hvordan man kan legge vekt på varsom ressursbruk, gjennom ombruk, gjenbruk og sambruk. Det var det ene.

– Og så gir vi 5 millioner kroner i 2026 til innovasjonsprogrammet som heter Future Built, som realiserer forbildeprosjekter på ombygging. Så det er et annet konkret tiltak.

Skjæran peker også på at Husbanken gir lån og tilskudd til oppgradering av boliger, og viser til regjeringens tilskudd til eldre som vil oppgradere boligen for å kunne bo lenger hjemme.

Han understreker også at det viktig med et godt kunnskapsgrunnlag, som denne rapporten bidrar til.

– Ok. Det foreslås noen tiltak i rapporten.

– Kjør på!

– Skattlegging av boliger som ikke er i bruk?

– Ja, jeg tror det er et område jeg ikke skal stupe inn i akkurat nå. Det er to grunner til det. Det ene er at det er finansministeren sitt ansvar – selvfølgelig diskuterer vi når det gjelder skatt på boligområdet – men det er finansministeren sitt ansvar. Det andre er at det akkurat satt i gang en skattekommisjon, så da ønsker jeg ikke å spekulere rundt noen av temaene som kanskje skal være tema i den.

– Men, vil du spille det inn?

– Spille inn?

– Forslag om skattlegging av boliger som ...

– Vi har mange interne diskusjoner som jeg ikke har lyst til å ta ut i mediene. Skattekommisjonen har fått sitt mandat, sånn at nå skal de få lov til å arbeide med det.

Tiltakene som foreslås i rapporten

Samfunnsøkonomisk Analyse kommer med flere tiltak for å ta i bruk en større den av de tomme boligene.

• Økt kunnskapsgrunnlag og bedre oversikt over boligmassen
• Økonomisk incentiv til rehabilitering og oppgradering
• Skattlegging av boliger som ikke er i bruk
• Skattefritak eller redusert skatt på utleie
• Tilskudd til å gjøre egen bolig mer aldersvennlig
• Styrket informasjon og veiledning rettet mot private boligeiere
• Reguleringer som motvirker tomgang i pressområder
• Tilskudd til å flytte boliger

I tillegg har analysebyrået noen forslag knyttet til tomme kommunale boliger

• Tilskudd til utleieboliger
• Endringer i regelverk og rammebetingelser
• Merverdiavgiftskompensasjon for boliger til ROP-brukere
• Mer fleksibilitet i leieavtaler
• Midlertidig unntak fra Plan- og bygningsloven

– Et annet forslag er skattefritak eller redusert skatt på utleie?

– Vi har jo gunstige regler for de som vil leie ut deler av sin bolig, så har vi relativt gode skatteordninger for boliger som formuesobjekt. Så vi har ikke noen planer om å gjøre noen skattemessige grep rundt utleie.

– Det foreslås boplikt?

– Vi er ikke i gang med noen utredning om boplikt i Norge. Vi har jo kommuner som har anledning til å fastsette boplikt, og man har boplikt på landbrukstomter.

– Så hvordan skal du egentlig ta i bruk flere av de 200.000 tomme boligene?

– Jeg tror det er flere grep vi kan gjøre. Men igjen så skal Husbanken og Direktoratet hjelpe oss litt med å skaffe oversikt. Fordi det er så store forskjeller at vi må ha en tilnærming er fornuftig og treffsikker. Og så er det prosessene vi allerede er i gang med, som handler om forenkling på både plan- og byggesaksprosesser. De vil være relevant for det her området også. Men jeg tror det vil være rett å gjøre noen ting i tillegg her. I noen sammenhenger må vi jo omregulere faktisk ganske mange, før du kan gå over til bolig. Da må vi sørge for at det ikke er en prosess som drar for langt ut i tid.

– Men de tomme boligene i denne rapporten er allerede boliger? De trenger ikke omreguleres?

– Det er tomme boliger. Men det er også andre tomme bygninger som kan omreguleres til bolig. Og så lanserer jeg ikke noen grep i dag for – spesielt de 200.000 boligene. Men vi har bedt direktoratet og Husbanken om å se på om ordningene er gode nok. Og det tror jeg ikke det er. Jeg tror vi må komme med mer, når vi har fått jobbet litt mer med det.