Herold

Samtidig som Maria var i gang med forlengende operasjoner, nådde mobbingen et toppunkt. 15 år gammel ville hun gi opp.

- Jeg har lenge følt at dette er noe Norge trenger å se, så det var lett for meg å takke ja til å bli med.

I sjette og siste episode av «Tabu» på NRK, er det 21 år gamle Maria Eide-Kvalvaag blant dem som forteller sin historie. Hun er kortvokst, født med diagnosen akondroplasi.

- Det betyr at jeg er født med armer og bein som er korte, mens ryggen min er proporsjonal, forklarer Maria.

Som elleveåring var hun 111cm, var så hjulbeint at hun sleit med å gå, og små ting som å å på toalettet var utfordrende.

Overfor Dagbladet åpner Maria opp om operasjonen som strakk henne nesten 30 centimeter, parallelt med at mobbingen holdt på å ta knekken på henne.

Forlenget kroppen

Det var i femteklasse på barneskolen at Maria, sammen med foreldrene og en lege, begynte å se på muligheten for å forlenge armene. Hverdagslige ting som å dusje og gå på toalettet var vanskelig, men lengre armer ville være til stor hjelp.

Legene fant raskt ut at hun også var veldig hjulbeint, noe som med alderen kunne ført til tretthetsbrudd. Det ble derfor bestemt at hun også skulle forlenge både legger og lår, i tillegg til en aksekorrigering.

- På leggene så ble beinet kuttet på to steder, så festet de to skruer i hver ende av det avkuttede beinet, og så skrudde vi én millimeter om dagen for at beina skulle gå fra hverandre, og samtidig rette seg opp. Da vi var ferdigskrudd vokste det et nytt bein inni mellomrommet som var opprettet.

Maria forteller at det til tider var smertefullt, men at kroppen hennes vendte seg til apparatene, og at det mesteparten av tida var helt greit.

- Det var omfattende. Det er en behandling som går over lengre tid. Hver operasjon tok seks til sju måneder. Men det er noe jeg er utrolig takknemlig for at jeg har fått lov til og muligheten til å gjøre, og det er fordi jeg bor i Norge.

Etter sju år, og x antall justeringer på skruene i leggene, lårene og armene, gikk Maria fra å være 111cm, til å bli 137cm.

- Nå kan jeg gå mye lengre enn før, og å gå på toalettet, å dra i butikken og sånne ting, er ti ganger lettere nå. For å sette det i perspektiv så har de aller fleste kortvokste som kjører bil, forlengelse på pedalene og en pute i ryggen. Jeg har ingen av delene, og kjører en helt vanlig Nissan Leaf.

Blikkene, reaksjonene og kommentarerene må hun likevel tåle.

- Det virker som at ikke alle vet hvordan de skal reagere. Noen lager en stor greie ut av det, mens andre ikke. Men jeg har jo opplevd å bli stirret ned, filmet, pekt på og ropt til.

- Jeg var i Sveits med mamma og stefaren min en gang, og da kom det en gammel mann bort til meg og spurte om jeg hørte til på sirkus. Så det er fortsatt mye uvitenhet rundt kortvoksthet.

- Jeg orket ikke mer

Samtidig som Maria var i gang med etterbehandlingen etter operasjonen, endret skolehverdagen seg drastisk. Mobbingen ble så ille at den unge jenta prøvde alt for å slippe å dra på skolen.

- Det var ufattelig mange slengbemerkninger, som «midget» og «dverg», som ble kastet rundt i klasserommet. De sa det ikke direkte til meg, men passet på å si det når jeg var i nærheten, så jeg skulle høre det. Jeg ble også, opptil flere ganger, bedt om å holde meg unna dem. De ville ikke bli sett med en som meg ...

- Det var ingen som sa fra eller sto opp mot mobberne. På et tidspunkt, i niendeklasse, ble det så ille at jeg brukte alle unnskyldningene i boka for å holde meg hjemme.

Maria, som allerede mistet mye skole på grunn av operasjonen og oppfølgingen i etterkant, måtte være til stede på skolen da hun først kunne.

- Det var helt forferdelig. Jeg tenkte hele tida: «Bare gi deg nå, mens leken er god». Jeg orket ikke mer.

Trenger du noen å snakke med?

• Ved akutt fare for selvmord, ring 113 umiddelbart. Ring heller en gang for mye enn en gang for lite.
• Mental Helse tilbyr døgnåpen telefontjeneste og nettjeneste for alle som trenger noen å snakke med. Ring 116 123 eller gå inn på Sidetmedord.no.
• Mental Helse Ungdom tilbyr chat for unge voksne som trenger noen å snakke med.
• Kirkens SOS Norge har døgnåpen hjelpetelefon, chat og meldingstjenestene. Ring 22 4000 40 eller gå inn på kirkens-sos.no.
• Kors på halsen er Røde Kors sitt samtaletilbud for barn og unge under 18 år. De kan kontaktes på chat, mail eller telefonnummer 800 333 21.

Kilde: helsenorge.no

Som 15-åring ville Maria ta sitt eget liv. Så kom redningen fra uventet hold.

- Det tror faktisk at det var coronapandemien som reddet meg, fordi jeg fikk et halvt års pause fra skolen og de som mobbet meg. Også visste jeg at jeg på videregående ikke kom til og omgås de folkene.

- Har gjort meg hardhudet

Nå har Maria lagt den vonde tida bak seg. Det hun gikk gjennom i ungdomsåra har gjort henne hardhudet, mener hun.

- Det skal mye til for å bryte ned muren jeg har foran meg. Hvis noen sier noe til meg, så tenker jeg bare: «Hvorfor orker du?», og så går jeg videre meg dagen min.

Nesten automatisk har hun vent seg til å analysere omgivelsene sine, for å forberede seg på om det skulle komme noe.

- Hvis jeg går forbi en guttegjeng, så forventer jeg det før jeg passerer dem. «De kommer til å si eller gjøre noe», tenker jeg for meg selv.

- Men jeg børster det av. Jeg tror de tøffe åra på ungdomsskolen har gjort meg hardhudet. Hvis noen roper noe etter meg på gata, så er ikke det det verste jeg har opplevd, liksom. Jeg blir ikke sjokkert eller lei meg.

Maria bor nå i Bergen og studerer for å bli lærer, noe hun trives veldig godt med. Motivasjonen hennes er klar: Hun vil være den læreren hun selv ikke hadde.

- Jeg vil bli en lærer som lytter til elevene mine, og som gjør noe med saken. Jeg vil stå opp for dem som ikke tør å stå opp for seg selv.