Den nye boligverdi-modellen ventes å øke inntektene fra eiendomsskatten betydelig. Bransjeaktører har lite tro på at kommunene vil takke nei.

Ny eiendomsskatt på vei: – Kommer til å skape ramaskrik

Kortversjonen

• Regjeringens nye boligverdi-modell ventes å øke eiendomsskatten betydelig mer enn de anslåtte 300 millioner kronene.
• Bransjeaktører tror kommunene ikke vil si nei til merinntektene, og mener regjeringen må vurdere begrensninger av kommunal beskatning.
• Skattebetalerforeningen og Huseierne får mange henvendelser fra bekymrede boligeiere som har fått markedsverdien oppjustert kraftig.
• Finansminister Jens Stoltenberg erkjenner at de økte boligverdiene kan påvirke eiendomsskattegrunnlaget mer enn tidligere anslått.
• På grunn av usikkerhet rundt kommunenes tilpasning vil Finansdepartementet komme med ny vurdering først i revidert nasjonalbudsjett.

Oppsummeringen er laget av AI-verktøyet ChatGPT og kvalitetssikret av E24s journalister

Regjeringens reviderte verdsettelsesmodell for boliger ventes å øke eiendomsskatten i de kommunene som baserer seg på den med flere hundre millioner kroner, fra 2028 (se faktaboks).

Bransjeaktører har lite tro på at kommunene vil takke nei til merinntektene, men at det vil neppe skje uten kamp.

Carl Geving

Administrerende direktør Norges Eiendomsmeglerforbund (NEF).

– Den latente eiendomsskatten kommer til å skape ramaskrik dersom dette blir gjennomført, sier administrerende direktør Carl Geving i Norges Eiendomsmeglerforbund til E24.

Massiv regnefeil

Finansdepartementet har tidligere anslått at den nye boligverdimodellen vil øke eiendomsskattinntektene med nær 300 millioner kroner i de kommunene som benytter seg av modellen.

Reviderte tall viste nylig at modellen gir langt høyere boligverdier enn tidligere forutsatt, og at staten vil kreve inn over en halv milliard kroner mer enn antatt i formuesskatt.

– Opp til kommunene

Finansdepartementet har ikke villet tallfeste hvordan dette påvirker tidligere anslag for økningen i eiendomsskatt overfor E24.

I stedet vises det til at virkningene på eiendomsskatten er avhengig av i hvilken grad den enkelte kommune vil tilpasse seg endrede boligverdier.

– Det vil være opp til kommunene om de vil justere skattesats og bunnfradrag slik at konsekvensene av omleggingen blir provenynøytrale i den enkelte kommune, sier statssekretær Ellen Reitan i Finansdepartementet til E24.

Dette er saken

En ny beregningsmodell for markedsverdi av primærbolig gir betydelig høyere ligningsverdi for eiendom og medfører en kraftig skatteøkning for en rekke skattebetalere.

Flere har fått boligverdien oppjustert flergangen i skattekortet for 2026, inkludert det enkelte mener er uoppnåelige salgsverdier.

Modellen øker også den kommunale eiendomsskatten i kommuner som bruker den (f.eks. Oslo), som får effekt først fra 2028.

I statsbudsjettet fremlagt høsten 2025 anslo Finansdepartementet at eiendomsskatten på usikkert grunnlag vil øke med i underkant av 300 millioner kroner samlet i de kommunene som bruker formuesverdiene, gitt at eiendomsskattereglene for 2026 ble videreført som i 2025.

Samtidig ble formuesskattinntektene anslått å øke med 435 millioner kroner.

Nylig varslet SSB at den nye takseringsmodellen mer enn dobler de antatte skatteinntektene fra formuesskatten enn det som ble lagt til grunn i statsbudsjettet for 2026.

Finansdepartementet har ikke oppdatert anslaget på forventet økning i eiendomsskatteinntektene basert på SSBs reviderte boligverdier.

Finansminister Jens Stoltenberg (Ap) har varslet at modellen vil endre innretning, og være provenynøytral, uten å si hvordan.

Nå sier Stoltenberg at eiendomsskattegrunnlaget i de kommunene som bruker formuesverdiene, vil påvirkes mer enn det tidligere anslaget indikerte.

På grunn av usikkerhet om kommunenes tilpasning og feilkilder, vil Finansdepartementet komme med en ny vurdering først i revidert nasjonalbudsjett 2026 til våren.

Rammer dette deg eller har du tips i saken? Sende-posttil journalisten.

– Vil påvirkes mer

Budskapet gjentas av finansminister Jens Stoltenberg i et tilsvar på et skriftlig spørsmål fra Fremskrittspartiet, offentliggjort fredag.

Jens Stoltenberg

Finansminister (Ap).

– Kommunene kan endre takseringsmetode, eiendomsskattesats og eventuelt bunnfradrag fra et år til et annet, skriver Stoltenberg.

Han mener virkningen på eiendomsskatten derfor er usikre, og tar sikte på å komme med ny vurdering i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett til våren.

Samtidig antyder finansministeren at virkningen kan bli høyere enn tidligere anslått.

– Virkningene av den forbedrede modellen for verdsetting av bolig er større enn forutsatt i budsjettet. Det tilsier at også eiendomsskattegrunnlaget i de kommunene som bruker formuesverdiene, vil påvirkes mer enn det tidligere anslaget indikerte, skriver Stoltenberg.

Han legger til beregningene ikke tar hensyn til skatteyters mulighet til å dokumentere lavere verdi enn den modellberegnede.

– Denne feilkilden vurderes som større nå enn da anslagene ble gjort i forbindelse med budsjettet for 2026, sier Stoltenberg.

– Må kunne forvente

Geving tror den nye takseringsmodellen vil øke eiendomsskatte-inntektene betydelig mer enn de rundt 300 millioner kronene som anslått i statsbudsjettet.

– Etter mitt skjønn må vi kunne forvente at finansministeren presenterer nye beregninger, og samtidig vurderer begrensninger av kommunal beskatning, sier meglertoppen.

Eksempelvis kan det foreslås for Stortinget at makssatsen for eiendomsskatt senkes fra 4 til 2 promille, mener han.

– Regjeringen vet utmerket godt at mange av de kommunene som allerede mener seg underfinansiert av staten, ikke vil si nei til økte eiendomsskatteinntekter som følge av at statens beregningsmodell endres, sier Geving.

– Kommer ikke til å skje

Han støttes av Skattebetalerforeningen.

Rolf Lothe

Fagsjef i Skattebetalerforeningen.

– Det er deres standpunkt å vise til at kommunene kan sette ned satsen og øke fribeløpet. Men, det kommer ikke til å skje, i hvert fall ikke overalt, sier fagsjef Rolf Lothe i Skattebetalerforeningen til E24.

Han mener det er vanskelig å se for seg at kommunene ikke kommer til å heve eiendomsskatten basert på den nye verdsettelsen.

— Regjeringen kan ikke garantere for at den samlede skattebyrden for norske skattebetalere vil være på stedet hvil med mindre Støre og Stoltenberg har til hensikt å diktere norske kommuner hva de skal ta inn av skatt, sier fagsjefen.

– Ikke tenkt

Han har fått flere henvendelser fra folk med vanlige boliger utenfor byene, og som har fått markedsverdien av primærboligen betydelig oppjustert.

– På toppen av dette må man ha ny takst, om modellen har tatt for hardt i. Det kan virke som om regjeringen ikke har tenkt godt nok gjennom hvilke konsekvenser denne endringen vil medføre, sier fagsjefen.

Eiendomsskatt

Det er 325 av 357 kommuner som har eiendomsskatt i Norge, eller over 90 prosent.

Rundt 250 av disse har eiendomsskatt på bolig, og omkring halvparten (118) baserte seg i 2025 på Skatteetatens formuesverdi, øvrige har egne takseringsmetoder.

Kommunene bestemmer innenfor eiendomsskattelovens rammer selv om de vil skrive ut eiendomsskatt på bolig og hvordan skatten skal utformes.

Skattegrunnlaget er 70 prosent, mens skattesatsen varierer stort, der gjennomsnittet var 3,2 promille for boliger og fritidsboliger i 2025.

Endringer i de beregnede markedsverdiene for inntektsåret 2026 ved bruk av ny verdsettelsesmetode for boliger vil først bli tilgjengelig for kommunene i november 2027, og få betydning for eiendomsskatteåret 2028.

78 av 118 kommuner hadde bunnfradrag i 2025.

Skatteinntektene fra eiendomsskatt på boliger og fritidsboliger var på nær 8,4 milliarder kroner i 2024.

Kilde: SSB/Finansdepartementet

– Går ikke an

Han støttes av Huseierne, som får mange henvendelser medlemmer som er bekymret for hvordan verdiøkningene slår ut for eiendomsskatten.

Det er staten som endrer beregningsgrunnlaget, og da er det Finansdepartementets ansvar å synliggjøre konsekvensene av dette, mener fagsjef Carsten Pihl.

Carsten Pihl

Leder for politikk, samfunnskontakt og bærekraft i Huseierne.

– Det går ikke an at de dytter kommunene foran seg. Vi trenger nettopp denne synliggjøringen for å vite konsekvensene på landsbasis, men ikke minst i den enkelte kommune, sier Pihl til E24.

Han tror at flere vil bli rammet i de over 100 kommunene som bruker Skatteetatens verdier til taksering, og peker på at eiendomsskatt ilegges uavhengig av gjeld.

– Virkningen får betydning også for boliger under 10 millioner kroner. Du kan selvsagt lage et generelt bunnfradrag i eiendomsskatten, men siden markedsverdiene er så forskjellig landet rundt, så vil det slå veldig rart ut, sier Husierne-toppen.

– Lite realistisk

Han legger til at boligeierne har store og økende kostnader, som for vann og avløp.

– Vi tror det er lite realistisk at kommunene frivillig endrer eiendomsskatten. Derfor er det viktig at dette utredes skikkelig, og får følge av endringer i eiendomsskatteloven, sier Pihl.

Huseierne foreslår at eiendomsskatten beregnes av 60 prosent av formuesverdien, ikke 70 prosent som i dag, eller at man senker makssatsen fra 4 til 3 promille.