Da oblat ble til avlett: Julens ytterste utskeielse!
Plus
Det nĂŠrmer seg fĂžrste desember, og noen er allerede godt i gang med julebaksten.
Baking av julekaker har tradisjon tilbake til 1800-tallet i Norge, og Ä spise spesielt godt i julen kan ha rÞtter tilbake til fÞrkristen tid. Julen for oss er en kristen tradisjon. Men som vi vet, erstattet kristne feiringer vÄre hedenske, og vÄr julefeiring tok over for midtvintersfeiringen. NÄr dagene er pÄ sitt mÞrkeste, skaper fest et lys i tilvÊrelsen. Dessuten «snudde sola», og ofring (bloting) til hedenske makter kunne sikre det nye Ärets grÞde og velstand. LikesÄ ble feiringen av Jesusbarnet Ärets viktigste fest i kristen tradisjon, og med pÄ lasset fulgte godt matstell, fest og moro.
*Julekakene, slik vi kjenner dem, deles inn i tre grupper: Jernbakst, smultbakst og ovnsbakst. De syv slagene skal helst inneholde bakst fra disse tre gruppene. Smult â og jernbakst er de eldste metodene, og de fĂžrste kakejernene kom til Norge fra Holland pĂ„ 1600-tallet. Takkebakst som lefser og flatbrĂžd, og jernbakst som krumkaker og strull, ble stekt over Ă„pen ild eller pĂ„ vedkomfyr. *
Fete, sÞte kaker kun for nytelsens skyld var ren utskeielse, og noe man gledet seg til hele Äret. Dette gjenspeiles i kakejernenes forseggjorte dekor, gorojernet for eksempel. Kakejernene var smÄ kunstverk! «Goro», som kommer fra «gode raad» er en av de eldste julekakene vi kjenner her til lands, og som fortsatt mange steker hjemme.
*Mindre kjent for oss i Vestfold er avletter, ogsĂ„ kalt for jĂžnnbrĂžd, tynnbakkels eller til og med rĂžmmebrĂžd. Ordet «avlett» kan henspille pĂ„ «avlat» men er opprinnelig avledet av «oblat», nattverdsbrĂždet som spises til hĂžymesse â de smĂ„, runde, pappaktige og tynne stykkene. Oblatene symboliserer Jesu legeme og ble i middelalderen stekt i oblatjern. *
Dagens avletter (ikke oblater!) er langt stÞrre, blir stekt i et jern som ligner krumkakejern, men nÄr de er ferdige formes de ikke som krumkaker, men forblir flate og tynne. Dekoren bestÄr av sirlige graveringer, og inneholder gjerne en religiÞs innskrift. De er tross alt opprinnelig oblater!
I Slottsfjellsmuseets samling finnes et vakkert avlettjern. Steker du kaker med dette jernet, fÄr du noen moralske formaninger pÄ veien, noe du ogsÄ kan tenke pÄ nÄr du spiser kaken. For pÄ den stÄr det: «Den sterke lÞve af Juda har taget Satan til fange, Êd dit brÞd tac saa Gud og dÞdens tese kom ihu».
Sirkelen innenfor skriften viser kalker, altsÄ drikkebegre brukt under nattverden. PÄ den andre platen ser vi en lÞve i midten, omkranset av de tolv apostlene. I denne sammenhengen symboliserer lÞven Jesus. Vi kan ogsÄ finne religiÞse motiver i gamle krumkakejern, antakeligvis med samme tanke bak utformingen, at de henspiller pÄ de tungt symbolladede oblatene. NÄr man mesket seg med en stor kake bestÄende av hvitt mel, sukker, rÞmme og flÞte, er det ikke fritt for at man helst sendte en Þrliten tanke til den hellige kommunion.
Avlat for vĂ„re laster og mangler var godt Ă„ fĂ„. Det er nok ikke mange i dag som tenker noe sĂŠrlig over kakejernenes dekor. Men en gang i tiden var de viktige pĂ„minnelser om Ă„ vĂŠre takknemlig for julen â og alt det gode som kommer med den.