Herold

Det ulmer under Norges parademarsj i OL.

DEN lille norske OL-troppen i Milano var flotte på San Siro Olympiastadion. I en stilig italiensk åpningsseremoni marsjerte sportsheltene våre glade inn bak den flaggbærende OL-mesteren Peder Kongshaug.

Det er god grunn for den gleden. Slike leker blir jo nesten alltid en helnorsk fest. I dagene framover kommer vi til å vinne OL-medaljer omtrent som vi pleier.

Historisk har Norge vært den desidert beste nasjonen i vinter-OL. På snø og is legger vi som regel sportslige supermakter som USA, Kina, Russland og Tyskland bak oss, selv om IOC nå endrer OL-programmet slik at større nasjoner og markeder kan dominere.

Uten fantastiske Therese Johaug, Johannes Thingnes Bø, Marte Olsbu Røiseland og Jarl Magnus Rieber blir det kanskje noen færre gull i langrenn, skiskyting og kombinert, men sikkert suksess nok:

På pallen i vinter-OL vil fortsatt Norge skinne uansett om vi vinner den presisjetunge olympiske medaljestatistikken for fjerde gang på rad.

Men det ulmer under overflaten i norsk toppidrett.

BAKGRUNNEN for uroen er den pågående dekkoperasjonen for å skjule hva som egentlig har skjedd med styringen av de norske OL-håpenes trening fram mot disse vinterlekene.

Det hemmeligholdet er ikke knyttet til den langvarige politietterforskningen i Italia om den medisinske årsaken til dødsfallet. Dette tunge arbeidet er en sak for seg, og får forhåpentligvis en oppklaring etter OL.

Bekymringen for norsk toppidrett dreier seg om det konkrete ansvaret for hvordan OL-stjernene våre er blitt trent fram til disse vinterlekene.

Altså om hvem som egentlig passer på de norske stjernenes helse.

Og om noen virkelig sikrer at Norge vinner alle OL-medaljene våre på en måte som gjør at vi disse to ukene kan glede oss over den sportslige suksessen.

HELT siden den unge skiskytteren Sivert Guttorm Bakken ble funnet død med høydemaske på hotellrommet sitt oppe i fjellene nord i Italia, har sentrale norske idrettsledere vegret å ta på seg ansvaret for hvordan OL-håpene våre trener.

Den feigheten begynte under sjokket over dødsfallet lille juleaften. Da nektet toppidrettssjef Tore Øvrebø å innføre et forbud mot bruk av slike masker.

Han hadde angivelig ikke myndighet til å gjøre et slikt forebyggende sikkerhetsmessig tiltak, og verken idrettspresident Zaineb Al-Samarai eller Idrettsforbundets generalsekretær Kjell Bjarne Helland ville instruere toppidrettssjefen sin til å reagere.

FØRST noen dager seinere kom Øvrebø og Olympiatoppen med en anbefaling til norske sportsstjerner om å unngå å bruke kunstige verktøy for høydetrening.

Siden har de samme idrettslederne vært mest interessert i å fortelle om hvor lite de kjente til denne maskebruken og at de ikke har hatt ansvaret for treningsmetodene til de enkelte norske OL-håpene.

Rent juridisk er noe av denne ansvarsfraskrivelsen kanskje nødvendig, men for omdømmet til norsk toppidrett ser dette slett ikke vakkert ut.

For hvem skal da passe på at en verdibasert norsk toppidrett ikke sklir ut?

DER er svaret foreløpig «ingen».

De fire unge skiskytterne som anskaffet seg høydemaske, har ifølge Skiskytterforbundet meldt inn denne bruken etter retningslinjene for norsk idrett. Men det at utøverne fulgte retningslinjene hjalp tilsynelatende lite på kontrollen.

I forvirringen etter dødsfallet fortalte Skiskytterforbundet først at de «ikke kjente til» noe maskebruk blant sine toppløpere. Så kom en kontramelding noen dager seinere om at «noen få enkeltløpere» likevel hadde skaffet seg slikt utstyr.

- Bruken av slikt utstyr inngår ikke i Norges Skiskytterforbunds organiserte treningstilbud, presiserte skiskytterlederne da, men denne viktige opplysningen har det ennå ikke vært mulig å ettergå.

Ledere og trenere i norsk skiskyting vil ikke snakke åpent om det.

DET vil heller ikke ledelsen i Norges Idrettsforbund og toppidrettssjef Tore Øvrebø. De har alle nektet å starte en uavhengig gransking av dette uklare ansvarsforholdet rundt maskebruken blant norske OL-håp.

Det til tross for at tidligere Olympiatopp-sjef Bjørge Stensbøl; mannen som bygget opp rammeverket for den norske OL-suksessen, anbefalte full åpenhet:

- En uavhengig gransking er både riktig og nødvendig, sa Stensbøl til VG etter noen dagers forvirring rundt dødsfallet, og pekte på at denne tragiske saken også dreide seg om «system og ledelse».

NÅ halvannen måned seinere rett etter OL-åpningen, gjør tragedien fortsatt det.

I mellomtida har Dagbladet avslørt at det var Olympiatoppens egen ansatt som ga de unge skiskytterne informasjonen om de høydemaskene de kjøpte fra en spansk produsent.

Etter den avsløringen var idrettslederne svært opptatt av å skille mellom denne ansattes to funksjoner som forsker på Universitetet i Innlandet og fagkonsulent for Olympiatoppen, men den grensa er det ikke så lett å se under vann.

All trening, hjelp og impulser til de norske OL-håpene flyter sammen i tida rett før medaljene skal vinnes.

Det var derfor Olympiatoppen ble etablert sist på 1980-tallet.

For å sikre at Norges absolutt beste utøvere kunne trene mest mulig trygt og riktig inn mot de største mesterskapene.

I DEN treningen er det slett ikke gitt at toppidrettssjefen kjenner til treningshverdagen til den enkelte OL-deltaker, men rammene for trening må være felles kunnskap. Dette er jo Olympiatoppens fundament.

Når det gjelder bruk av kunstig høydetrening, er disse rammene i tillegg så viktige at de er nedskrevet i et eget regelverk.

Og ikke bare det:

I Olympiatoppens gjengivelse av disse reglene, er det en serie advarsler mot bruken.

Ledelsen i norsk toppidrett anser altså lovlig kunstig høydetrening fortsatt som et risikoområde når det gjelder både helse og effekt.

FOR som toppidrettssjef Tore Øvrebø selv skriver til VG om hvor viktig det er å være forsiktig med slike høydemasker:

«- Ved en slik faglig oppfølging og rådgivning ville bruk av høydemaske blitt frarådet grunnet potensielle sikkerhetsmessige forhold ved bruk uten tett faglig oppfølging, utfordringer knyttet til ubehag og kontroll av hypoksibelastning, samt manglende dokumentasjon for prestasjonsfremmende effekt».

Hvorfor får vi da ingen troverdige informasjon om hvordan denne oppfølgingen har fungert i tida før den norske innmarsjen på OL-stadion?

DET er jo ingen tvil om at det å bruke høydemasker et par måneder før OL, er et tiltak som krever diskusjon og kunnskapsdeling innad i norsk toppidrett.

Denne åpne, ansvarlige kontrollen har dessverre ikke skjedd.

Nå starter Norge OL med et forvirret Skiskytterforbund, en toppidrettssjef som sier at han ikke visste noen ting og en ledelse i Norges Idrettsforbund som helst ikke vil bli innblandet i rotet.

All denne ansvarsfraskrivelsen svekker den troverdige og trygge toppidretten vår.

Og det er en norsk skandale.